Forleggerforeningens høringssvar til NOU 2020: 3, Ny lov om universiteter og høyskoler

Om Forleggerforeningen

Den norske Forleggerforening (Forleggerforeningen) er interesseorganisasjonen for norske forlag. Forleggerforeningen har i dag nærmere 100 medlemmer, og våre medlemsforlag representerer til sammen omtrent 85 prosent av omsetningen i bokbransjen i Norge

Forleggerforeningens innspill

Forleggerforeningen ser positivt på utvalgets forslag om at dagens ordning med en egen lovbestemmelse om ansvar for utvikling og vedlikehold av norsk fagspråk videreføres.

Vi registrerer imidlertid med bekymring at dagens lovbestemmelse har hatt liten virkning, til tross for at forarbeidene uttrykkelig presiserer hva dette ansvaret innebærer. I løpet av de ti årene som er gått siden bestemmelsen ble innført, har bruken av engelsk i høyere utdanning og forskning fortsatt å øke. Uten tydeligere føringer for å styrke norsk i høyere utdanning, er det etter vårt skjønn grunn til å frykte at tendensen til domenetap vil fortsette.

I det nylig framlagte forslaget til språklov, Prop. 108 L (2019-2020) Lov om språk er målet at norsk skal være hovedspråk og samfunnsbærende språk i Norge, og at språkpolitikken skal være sektorovergripende. Det blir videre pekt på at forskning og høyere utdanning er det strategisk viktigste området for å sikre dette målet, at sektoren har «ei særleg strategisk språkpolitisk rolle i å vidareutvikle fagspråket gjennom å lage og bruke norskspråklege fagtermar».

Når det gjelder utvikling, bruk og formidling av norsk fagspråk står forskningsbaserte, norskspråklige læremidler helt sentralt. Slike læremidler kan bare utarbeides av vitenskapelig ansatte som har oversikt over den siste utviklingen på sitt fagområde, og det er derfor nødvendig å få på plass gode belønningsordninger for skriving av læremidler.

Forleggerforeningen er derfor enig i Språkrådets forslag om å konkretisere meningsinnholdet i lovbestemmelsen og løfte den inn i formålsbestemmelsen (nåværende § 1-1) og bestemmelsen om institusjonenes virksomhet (nåværende § 1-3).

Forleggerforeningen foreslår at:

• formuleringen som bidrar til å sikre norsk fagspråk på begge målformer tas inn i lovens formålsbestemmelse
• følgende formulering tas inn som nytt bokstavpunkt i bestemmelsen om institusjonenes virksomhet: «sørge for at norsk fagspråk på både bokmål og nynorsk blir utviklet, brukt og gjort tilgjengelig»

Forleggerforeningen støtter også forslaget om at følgende punkter fra forarbeidene til nåværende

• 1-7 tas inn i lovteksten:
• utforme lokale språkpolitiske retningslinjer
• gjøre det tydelig at norsk fagspråk er en forpliktende del av undervisningen
• medvirke til å utvikle norskspråklige læremidler for høyere utdanning

Forleggerforeningen mener, i likhet med både Språkrådet og Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening (NFFO) at det er et stort problem at sektoren mangler systematiske insentiver og belønningssystemer for skriving av lærebøker på norsk. Publiseringsindikatoren belønner vitenskapelig publisering, helst på engelsk, mens den viktige språklige og faglige utviklingen og formidlingen som skjer i lærebøker for høyere utdanning på norsk faller utenfor. Skriving av lærebøker bør stå i en særstilling i forhold til annen faglig formidling. I lærebøker blir fagspråket videreutviklet og skriftliggjort, fagterminologien presentert og levendegjort og begrepsapparatet forklart og tatt i bruk. Skriving av lærebøker er omfattende og tidkrevende arbeid, og bør ikke plasseres i samme kategori for formidling som muntlige og mer allmenne sjangre som foredrag, intervju og kronikker.

Forleggerforeningen mener derfor at:

• loven bør pålegge sektoren å utvikle en systematisk registrering av lærebøker for høyere utdanning på norsk.
• det må utvikles en nasjonal belønningsordning for utvikling av norsk fagspråk, som omfatter trykte og digitale læremidler på norsk for høyere utdanning.

Ordningen kan være en parallell til publiseringsindikatoren og utformes slik at institusjonen til forfatteren blir belønnet. Forskningsinformasjonssystemet Cristin har i dag allerede en registreringskategori for lærebøker. Det betyr at administrative verktøy for å forvalte en slik nasjonal ordning allerede er på plass.

Forleggerforeningen er også bekymret for at overgangen til åpen tilgang av forskningspublisering skal føre til tap av akademisk frihet mht. valg av publiseringskanaler og dermed mindre publisering på norsk. Det er allerede mange eksempler på at budsjettansvarlige instanser påvirker publiseringskanaler på en utilbørlig måte. Det er viktig at myndighetene slår fast at økonomiske hensyn ikke skal overstyre forskerens faglige og selvstendige valg av publiseringskanal. Dersom kostnadene ved publisering er viktigere enn faglig relevans og kvalitet, vil ikke norskspråklige publiseringskanaler fremstå som likeverdige alternativer til kanaler som opererer fra for eksempel lavkostland eller med et globalt artikkeltilfang. Loven må ha en tydelig presisering av at akademisk frihet omfatter retten til å velge publiseringskanaler. Loven må også slå fast at universiteter og høyskoler har en forpliktelse til å fremme vitenskapelig publisering på norsk.

Ta gjerne kontakt dersom det er behov for presiseringer eller ytterligere informasjon.

Med vennlig hilsen,

Kristenn Einarsson
Administrerende direktør, Den norske Forleggerforening