Høringssvar til NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler

Fleksibel utdanning Norge (FuN) takker for muligheten til å svare på høring om NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler. FuN er interesseorganisasjon for universiteters og høgskolers arbeid med fleksible utdanningsformer og vil derfor fokusere på de områder av NOUen som påvirker dette arbeidet.

Fleksibel utdanning Norge mener NOUen ikke tegner et helt riktig fremtidsbilde for utdanningssektoren i Norge. Vi deler mange av de utsiktene og utfordringene som utvalget presenterer i kapittel 6, men vi savner viljen til å se eksisterende og fremvoksende teknologi som en del av løsningen på utfordringene. Vi ber departementet om å være fremoverrettede i sitt videre arbeid med loven.

Ikke la fremtiden løpe fra lovens ordlyd allerede i dag

Avsnitt 6.3.2 Læring hele livet peker på en fremtid der befolkningen, i alle aldre, vil ha behov for å videreutdanne seg. Et utvidet tilbud sees som en del av løsningen på disse utfordringene, sammen med endringer av opptaksmodeller og gradsstrukturer. I denne beskrivelsen savner vi at etterspørselselementet berøres. Fremtidens arbeidstakere vil ha helt andre behov for fleksibilitet og tilgjengelighet enn det som ligger til grunn i dagens utdanningssystem. De vil ha behov for utdanning som har fleksibilitet med hensyn til både hvor og når læringen skal foregå. Dette bør gjenspeiles i lovens regulering av undervisningsmetoder og i insentivene for videreutvikling av disse.

Avsnitt 6.3.3 Digitalisering og kunstig intelligens omtaler mulighetene som ligger i bruk av Massive Open Online Courses (MOOCs) og strømmede forelesninger. Samtidig henvises det til behovet for fysiske læringsarenaer der studenter møtes ansikt til ansikt. Fleksibel utdanning Norge mener teknologien her har løpt fra utvalgets vurderinger, og at nyere teknologistøttet undervisning nettopp evner å aktivere studentene i undervisningen.

God nettundervisning er undervisning pedagogisk tilrettelagt på nett, der digital kommunikasjon mellom lærer og student, og studenter imellom, er en integrert del av det pedagogiske opplegget. Kommunikasjon står sentralt på nettet som i klasserommet. Strømmede forelesninger og MOOCs er ikke representative eksempler på hvordan digital undervisning ser ut hverken nå eller i fremtiden.

I avsnitt 6.3.11 oppsummerer utvalget hvordan utfordringene foran oss legger føringer for hvordan universitets- og høyskoleloven bør utvikles. Et begrep som trekkes frem, og som Fleksibel utdanning Norge vil stille seg særlig bak, er «teknologinøytralitet». Dette mener vi er spesielt viktig i lys av den raske utviklingen vi nå ser i teknologistøttede læringsformer. Om vi står overfor en fremtid der nettinteraktivitet, augmented reality eller gamification blir nyttige metoder for læring, så må vi ikke ha en lov som med «undervisning» henviser kun til fysiske eller strømmede forelesninger.

Fleksibel utdanning Norge foreslår:

• Sørg for teknologinøytrale beskrivelser av undervisningsformer gjennom hele lovteksten.
• Formuler klart utdanningsinstitusjonenes ansvar for å tilrettelegge etter- og videreutdanning tilpasset behovet i den enkelte region. Lag retningslinjer som muliggjør samarbeid med regionale aktører som studiesentre og private/ideelle organisasjoner.

Bygg ned barrierene mot utvikling av nye undervisnings- og vurderingsformer.

Fleksibel utdanning Norge stiller seg bak utvalgets vurdering av at universitetenes og høyskolenes autonomi er et viktig prinsipp også fremover. Universitets- og høyskoleloven, sammen med forskrifter og statsbudsjett, skaper rammer for sektoren, men med høy grad av autonomi vil institusjonene fortsatt kunne gjøre individuelle prioriteringer. Fleksibel utdanning Norge mener dette er et viktig prinsipp for å bevare og stimulere til mangfold og utvikling i sektoren.

Pedagogisk utviklingsarbeid og utvikling av fleksible studietilbud bør være del av institusjonenes normalsituasjon, men tilstandsrapporten for høyere utdanning 2020 tegner imidlertid et bilde av at dette ikke skjer automatisk. Statistikken viser at studenter i nettbaserte undervisningsopplegg stiger kraftig, men samtidig rapporterer 44% av fagansatte ved institusjonene at de ikke har fått tilbud om opplæring i pedagogisk bruk av digital teknologi. 52% sier de savner opplæring, enten fordi tilbudene ikke eksisterer, ikke prioriteres høyt nok eller fordi tilbudet ikke er godt nok synliggjort for dem.

Vi mener at en satsing på digitale læringssentre innad i institusjonene, og en synliggjøring av deres viktige rolle, vil kunne være en løsning på denne utfordringen. Vi støtter derfor lov- og forskriftsformuleringer som ikke er til hinder for en slik satsing på digitale kompetansemiljøer.

Tilstandsrapporten for høyere utdanning viser også at antall studenter i desentrale undervisningsopplegg har gått ned siden 2010. Det er til tross for at næringslivets behov for etter- og videreutdanningstilbud stiger over hele landet. Dette misforholdet peker på at det trengs en mer målrettet satsing på fleksible læringsformer, og at en slik satsing må følges opp med en tilhørende finansiering. Dagens rammer, dannet av universitets- og høyskoleloven med tilhørende forskrifter, sammen med årlige statsbudsjett, har ikke vært nok til å fremme den digitale utviklingen som har vært ambisjonene både fra politisk hold fra sektoren selv.

Fleksibel utdanning Norge foreslår:

• La institusjonene få styringsparametere som ikke skaper et disinsentiv for å la fagpersoner og ressurser anvendes til utvikling av fleksible studier.
• Følg opp lovendringene med økonomiske rammevilkår som stimulerer til utvikling av nye undervisningsformer og fleksible utdanningstilbud.

Oslo, 5. juni 2020

Tommy Bull Henstein

Direktør

Fleksibel utdanning Norge