Høringssvar fra Norges Høyesterett

Dato: 26.03.2021

Innledning

Høyesterett ser det som svært verdifullt at det nå foreligger en bred gjennomgang av domstolenes rolle, funksjon og organisering. Kommisjonens utredning belyser på en god måte en rekke grunnleggende spørsmål og vil utgjøre et sentralt grunnlag for mange viktige beslutninger som må treffes i de nærmeste årene. Utredningen inneholder mange konkrete forslag som kan bidra til å nå grunnleggende mål om å sikre domstolenes uavhengighet, legge til rette for at domstolene kan være den sentrale konfliktløseren i samfunnet og bygge videre på og forsterke den høye tilliten domstolene har i Norge.

Det er ikke naturlig for Høyesterett å gå inn på alle vurderinger og forslag i utredningen. Vi vil konsentrere våre merknader om forslag som i særlig grad berører Høyesteretts rolle og arbeid.

Antall dommere i Høyesterett, Grunnloven § 88 andre ledd

Høyesterett støtter forslaget om at det maksimalt skal være 22 dommere i Høyesterett, og mener det er ønskelig med en grense for å hindre eventuelle forsøk på å påvirke Høyesteretts dømmende virksomhet. Høyesterett mener imidlertid at det er helt nødvendig at taket settes til 22 dommere, for å opprettholde nødvendig fleksibilitet. Høyesterett legger til grunn at taket skal forstås slik at suspenderte dommere teller med i tallet. Det samme gjelder konstituerte dommere og dommere med kortvarig sykefravær eller kortere permisjoner der det ikke er konstituert noen i deres sted. Dommere med så langvarig fravær i form av innvilget permisjon eller sykefravær at det er behov for konstitusjon eller utnevnelse, telles ikke med. Dette bør presiseres i forarbeidene.

Aldersgrense på 70 år for dommere, Grunnloven § 90 andre ledd

Høyesterett støtter forslaget om et grunnlovsmessig stillingsvern for dommere frem til 70 år og mener at det er ønskelig med en grense for å hindre forsøk på å påvirke den dømmende virksomheten. Den grunnlovsfestede aldersgrensen for dommere må vurderes i sammenheng med Arbeids- og sosialdepartementets forslag om å øke den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år. Som det fremgår av Høyesteretts høringsuttalelse til dette forslaget, mener Høyesterett at dommere ikke bør omfattes av en eventuell endring av den alminnelige aldersgrensen i staten.

Tilkalling av dommere til Høyesterett, domstolloven § 3

Høyesterett støtter forslaget om at Høyesterett ved behov skal tilkalle lagdommere, og mener det er hensiktsmessig med lovfesting av en slik ordning.

Domstoladministrasjonen, domstolloven § 33

Høyesterett støtter forslaget om å lovfeste Domstoladministrasjonens oppgaver overfor domstolene i første- og andreinstans.

Styret for Domstoladministrasjonen, domstolloven § 33 a

Høyesterett støtter forslaget fra mindretallet i Domstolkommisjonen om at styret for Domstoladministrasjonen bør bestå av elleve medlemmer, hvorav seks skal være dommere. Det er generelt ønskelig at Høyesterett har et medlem i styret, og Høyesterett vil legge forholdene til rette for det. Høyesterett slutter seg imidlertid til særmerknaden fra Cecilie Østensen Berglund om situasjonen der det ikke lar seg gjøre med styrerepresentasjon fra Høyesterett.

Konstituering av lagdommere til Høyesterett, domstolloven § 55 e

Høyesterett støtter forslaget om konstituering av lagdommere til Høyesterett ved ledighet eller fravær i dommerstilling i Høyesterett, og mener den foreslåtte løsningen er praktisk og prinsipielt god.

Saksstyring, tvisteloven § 9-4

Tvisteloven § 9-4 gjelder også for Høyesterett, jf. tvisteloven § 30-8 andre og tredje ledd. Høyesterett mener at forslaget i liten grad er tilpasset Høyesteretts behandling, og at det ikke er behov for bestemmelsen ved behandling i Høyesterett. Saksforberedelsen for Høyesterett er god og strukturert, og gis stor prioritet, og det er normalt tilstrekkelig klart hva som er tvistens spørsmål når saken behandles i avdeling. Styrking og prioritering av saksforberedelsen for Høyesterett fremstår derfor unødvendig. Særlig kravet om at det skal utarbeides en skriftlig sammenfatning av tvisten vil kreve ressurser. Høyesterett ber om at det vurderes om det i tvisteloven § 30-8 tredje ledd kan tilføres at § 9-4 bare gjelder «så langt den passer», slik som i andre ledd.

Preklusjon, tvisteloven § 29-4 femte og sjette ledd

Den foreslåtte preklusjonsbestemmelsen antas å ville gjelde også for Høyesterett, jf. tvisteloven § 30-3, ved siden av bestemmelsen i tvisteloven § 30-7. Kommisjonen har imidlertid ikke behandlet bestemmelsens betydning for ankebehandlingen i Høyesterett.

Høyesterett støtter ønsket om å stramme opp behandlingen i lagmannsretten slik at lagmannsretten driver overprøving og ikke ny behandling og rendyrkes som en ankedomstol. Høyesterett mener likevel at den foreslåtte preklusjonsbestemmelsen er for streng. Det vil være uheldig om saken ikke skal kunne justeres fra tingretten til lagmannsretten. Hensynet til å unngå en uriktig dom er viktig. En mellomløsning kan være at det avgjørende er hva som er påberopt i anken.

Dersom forslaget gjennomføres, bør det under enhver omstendighet utredes nærmere hvilken betydning bestemmelsen skal ha for behandlingen i Høyesterett. Særlig bør forholdet til tvisteloven § 30-7 avklares nærmere. På dette punkt bør Høyesterett i tilfelle få anledning til å komme med innspill.

Dokumentbevis, tvisteloven § 26-2

Høyesterett mener at formuleringen om at dokumentbevis ikke skal leses opp er uheldig og kan gi inntrykk av at det er forbudt å lese opp dokumentbevis, mens det antas at meningen er at det sentrale skal påpekes (ved opplesing), og at resten av dokumentbeviset ikke skal leses opp.

Representasjon i Innstillingsrådet

Høyesterett støtter forslaget fra mindretallet i Domstolkommisjonen om at dommerne bør utgjøre flertall i Innstillingsrådet.

Utnevnelse av høyesterettsdommere og justitiarius

Høyesterett støtter forslagene om utnevnelsesprosessen for høyesterettsdommere og justitiarius, og deler kommisjonens syn på at det bør avgis en formell innstilling til embetet som justitiarius, som offentliggjøres.

Finansieringsprosessen

Høyesterett støtter forslaget om en mer aktiv rolle for Høyesterett i budsjettprosessen.

Vennlig hilsen

Toril Marie Øie
justitiarius