Høring - NOU 2021:9 - Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv - Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering

Unge funksjonshemmede vil med dette avgi vårt høringssvar. Vi legger til grunn at vi stiller oss bak innspillet til Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Unge funksjonshemmede støtter opp om den norske modellen, samtidig ønsker vi å påpeke noen punkter som må videreutvikles for å sikre et arbeidsliv som bedre likestiller og inkluderer arbeidssøkere og arbeidstakere med funksjonsnedsettelser. En stor utfordring i dagens arbeidsmarked er at mange unge arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse eller kronisk sydkom står ufrivillig utenfor arbeidslivet. Dette er uutnyttet arbeidskraft, og verdien av å få denne gruppen inn i arbeidsmarkedet er stor. Spesielt er den samfunnsøkonomiske gevinsten av å få flere inn i arbeid stor. Rapporten påpeker blant annet at muligheten for å få fast ansettelse gjennom et vikariat for mange er god, men at dette i mindre grad gjelder for personer i grupper med svakrere tilknytning til arbeidsmarkedet, som for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne. Unge funksjonshemmede jobber for et arbeidsliv som inkluderer arbeidstakere med funksjonsnedsettelser. En utvidet mulighet til midlertidige ansettelser er ikke en god løsning for å få flere funksjonshemmede i arbeid.

Videre støtter vi FFO i deres uttalelse om at funksjonshemmede generelt har lite fordel av å være midlertidig ansatt, samt deres bekymring i at økt bruk av innleie fortrenger ledige jobber i bransjer som ellers kunne vært mer villige til å inkludere kvalifiserte unge arbeidssøkere med funksjonsnedsettelser. Vi er enige i at det er behov for mer kunnskap om hva økt innleie gjør med det totale inkluderings- og mangfoldsarbeidet i norsk arbeidsliv.

Avslutningsvis ønsker vi å bemerke at utdanning er en ekstra viktig nøkkel for unge med funksjonsnedsettelser for å komme inn i arbeidslivet. Effekten av utdanning på deltakelse i arbeidslivet er dobbelt så stor for funksjonshemmede sammenliknet med resten av befolkningen. Mangel på universell utforming og individuell tilrettelegging fratar unge med funksjonsnedsettelser muligheten til god og nødvendig utdanning for å bli en attraktiv arbeidssøker. Sentralt i den norske modellen må være et skole- og utdanningssystem som får grupper med tilretteleggingsbehov til å fullføre sin utdanning. Fokus og krav om kompetanse i arbeidslivet er mye høyere enn tidligere. Når skole og utdanning ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede faller veldig mange unødvendig utenfor arbeidslivet.

Med vennlig hilsen

Ingvild Østli, Generalsekretær, Unge funksjonshemmede

Line Skåtøy, Styreleder, Unge funksjonshemmede