Høringssvar fra Helsedirektoratet

Dato: 24.09.2021

Svartype: Med merknad

Helsedirektoratet takker for mulighet til å komme med høringssvar på NOU 2021: 3 - Barneliv foran, bak og i skjermen og notat med forslag til endringer i bildeprogramloven.

Innspill til Kap. 6 Seksualitetsundervisning

Helsedirektoratet er enig med utvalget i at seksualitetsundervisning er et sentralt element for at barn og unge skal lære å håndtere seksualisert innhold de møter i det offentlige rom. Helsedirektoratet merker seg utvalgets merknader om at det er omdiskutert hva seksualitetsundervisningen skal inneholde, hva formålet skal være og hvem som skal ha ansvaret for dette. Vi merker oss også at utvalget påpeker at det er stor ulikhet i metodikk for seksualitetsundervisningen og kontekstualisering for elevene.

Helsedirektoratet viser i den anledning til at Helse- og omsorgsdepartementene har gitt Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Barne- ungdoms og familiedirektoratet og Utdanningsdirektoratet i oppdrag om å revitalisere tiltakene i Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022) og å tydeliggjøre det tverrsektorielle ansvaret for seksuell helse i Norge.

Innspill til Kap. 11 – anbefalinger som er gitt:

Helsedirektoratet støtter utvalgets anbefaling om bedre og tidligere seksualitetsundervisning og at lærere må ha den nødvendige kompetansen til å gi god seksualitetsundervisning. Anbefalingene er i tråd med tiltakene i Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Helsedirektoratet mener det er nødvendig å konkretisere og operasjonalisere anbefalingene ytterligere, og oppfordrer regjeringen til å følge opp utvalgets anbefalinger.

Bedre og tidligere seksualundervisning.

Helsedirektoratet anbefaler systematisk, tverrfaglig og helhetlig seksualitetsundervisning som er integrert i det lokale arbeidet med læreplaner. Undervisningen må starte tidlig i barndommen og fortsette gjennom ungdomstiden, og ta utgangspunkt i barn og unges kognitive, emosjonelle og fysisk modnings- og utviklingsnivå. Målet er å gi barn og unge et begrepsapparat og kommunikasjonsferdigheter som sikrer seksuell autonomi og helsekompetanse. Dette fremmer trygg identitetsutvikling, trygge seksuelle erfaringer og bidrar til å forebygge vold og overgrep.

Utvalget peker på at mange barns første møte med seksualiteter skjer via internett og anbefaler derfor at barn og unge bør får bedre og tidligere seksualitetsundervisning. Seksuelle krenkelser og overgrep mot barn fra andre mindreårige kan utføres gjennom internett og digitale verktøy. Teknologiassistert skadelig eller bekymringsfull seksuell atferd (TA-SSA) inkluderer bla. digital atferd som kan være skadelig for barns daglige fungering, som kan sette barnet eller den unge i fare eller kan medføre rettslige konsekvenser (https://www.nkvts.no/content/uploads/2018/09/NKVTS_Rapport_3-18_SSA.pdf).

Mellom 30-50 % av seksuelle krenkelser og overgrep mot barn og unge begås av barn og ungdom (Barbaree & Marshall, 2006, Finkelhor, Ormrod & Chaffin, 2009, Hackett, 2014). For å forebygge debut av problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) viser studier at det særlig er viktig med tiltak rettet mot barn under 8 år og skolebarn 9 – 12 år. På grunn av alder, utviklingsnivå, fungering og varierende digital kompetanse i disse aldersspennene vil vektlegging av universelle primærforebyggende tiltak og tiltak rettet mot foreldrene og andre omsorgspersoner antas å gi størst forebyggende effekt. Undervisningen bør inkludere informasjon om både sunn, problematisk og skadelig seksuell atferd. I tillegg anbefales målrettede tiltak for å forebygge negativ effekt av ikke-aldersadekvat bruk og eksponering av pornografi. Forskning synliggjør at pornografien har negativ innflytelse på barn og unges holdninger og seksualitet (Stanley, N. et al 2016).

Læreplanene alene gir ikke god seksualitetsundervisning, men de gir rammer og setter mål. God og helhetlig seksualitetsundervisning handler også om hvordan skolene og lærerne planlegger og gjennomfører opplæringen. Seksualitetsundervisningen har størst effekt når skoleledelsen har eierskap til den. God og helhetlig seksualitetsundervisning handler om hvordan pedagoger planlegger og gjennomfører opplæringen. Undervisningen bør derfor nedfelles i årsplanene for hvert klassetrinn, og skolehelsetjenesten bør involveres i planleggingen.

Lærere må ha den nødvendige kompetansen til å gi god seksualitetsundervisning.

Lærerne og skolelederne har ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Dette gjelder også seksualitetsundervisningen og fagene den inngår i. Lærerne som holder seksualitetsundervisning bør være motiverte og interesserte i tema og føle seg komfortable med å undervise. Kommunene bør sikre at pedagoger har tilstrekkelig kompetanse i å undervise om kropp og seksualitet, for eksempel gjennom etter- og videreutdanningstilbud. I 2017 ble det innført en desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen som kommunene og skolene kan bruke til kompetanseheving som er tilpasset lokale behov.

Helsedirektoratet mener utdanningsinstitusjonene bør integrere seksuell helse og kjønn i sine studieprogram. Helsedirektoratet anbefaler at kompetansekrav om undervisning knyttet til kjønn og seksualitet tas inn i forskrift for barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen når disse revideres.

Forskning

Helsedirektoratet støtter utvalget i at det er behov for mer kunnskap og forskning om barn og unges mediebruk. Utvalget trekker særlig frem behovet for forskning på seksualisert innhold, hatefulle ytringer, digital mobbing og ekstremt innhold. Samtidig vektlegger utvalget at kommunikasjonen som omhandler barn og unges og deres mediebruk også bør vektlegge de positive sidene. Direktoratet vil påpeke at det dermed er viktig å løfte positiv bruk av medier også i forskningen.

Utvikling av bred og forskningsbasert kunnskap om barn og unges mediebruk er helt sentralt for å kunne styrke læreres og skolehelsetjenesten sin kompetanse på feltet.

Generell merknad

Helsedirektoratet merker seg at utvalgets mandat ikke omfattet tekniske tiltak, for eksempel i form av filtrering og blokkering av digitale kilder. Helsedirektoratet er enig med utvalget i at det er viktig å jobbe for å gjøre barn og unge kompetente til å håndtere et mangfold av massemedier og digitale verktøy, inkludert pornografisk og seksualisert innhold. Samtidig er direktoratet bekymret for at ansvaret i for stor grad legges på barn, unge og deres foreldre. Helsedirektoratet anbefaler at det videre vurderes hvilke strukturelle virkemidler som bør iverksettes for å beskytte og skjerme barn mot denne type medieinnhold i oppfølgingen av rapporten.