Høringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet

Dato: 22.09.2021

Svartype: Med merknad

Høring - NOU 2021:3 Barneliv foran, bak og i skjermen og notat om forslag til endringer i bildeprogramloven

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til

Kulturdepartementets brev av 25. juni 2021 om NOU 2021:3 Barneliv foran, bak og i skjermen, med høringsfrist 24. september 2021.

Ombudet har ingen kommentarer til forslag om endringer i bildeprogramloven.

Ombudets mandat er å arbeide for likestilling og mot diskriminering på

grunnlag av blant annet kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og

nedsatt funksjonsevne, og gi veiledning om diskrimineringslovgivningen.

Ombudet har dessuten et særlig ansvar for oppfølging og veiledning om

aktivitets- og redegjørelsesplikten, som blant annet forplikter offentlige

myndigheter til å aktivt motvirke stereotypier i all sin virksomhet.

Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i

samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs

rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon

(CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt

funksjonsevne (CRPD).

Generelle kommentarerOmbudet støtter utvalgets tiltak for å heve kompetansen og øke kunnskapen om barn og unges digitale liv. Ombudet har tidligere påpekt at digitale rom kan bidra til en økende seksualisering av barn og unges liv. Det er derfor behov for økte ressurser til forskning som ser på mulige sammenhenger mellom digitale praksiser blant unge, økende seksualisering av barn og unge og økende omfang av seksuell vold blant unge jevnaldrende. Eksempelvis meldes det fra ulike politidistrikter om en økning i saker om seksuelle overgrep begått av unge gutter mot jevnaldrende jenter.

Ombudet har også ved flere anledninger pekt på behovet for å heve kompetansen om barn og unges digitale hverdag blant lærere, i skolehelsetjenesten og som del av seksualundervisningen[1]. Konkret har ombudet blant annet anbefalt å innføre nasjonale minstestandarder for seksualundervisningen i grunn- og videregående opplæring. Standardene bør inneholde temaer og kunnskapsmål som er i takt med samfunnsutviklingen, med særlig vekt på hvilken rolle sosiale medier og plattformer spiller i unges liv, om identitetsutvikling knyttet til kjønn, normer, fordommer og stereotypier knyttet til seksualitet og kjønn, og kunnskap om ulike former for digital og fysisk seksuell vold.

I tillegg bør skolehelsetjenesten få kompetanse på disse områdene, og kapasiteten bør bygges ut.

Ombudet støtter utvalgets vurderinger om behov for å styrke barn og unges digitale kompetanse, og å styrke innsatsen og kompetansen om barn og unges digitale hverdag i utdanningsinstitusjonene og i oppfølgingsapparatet.

Opprettelse av et nasjonalt kunnskapssenter for barn og unges mediebrukUtvalgets mandat omfatter tiltak for å øke beskyttelsen av barn og unge mot skadelig medieinnhold generelt, men med særlig vekt på pornografi og seksulisert innhold.

Solid kunnskapsgrunnlag er avgjørende for godt forebyggende arbeid. Ombudet støtter defor utvalgets forlsag om å opprette et nasjonalt kunnskapssenter for barn og unges mediebruk. Ombudet vil presisere at kompetanse om likestilling, kjønn og digital vold og trakassering må inngå som en integrert del av senterets arbeid.

Digital vold, pornografi og potensielt skadelige stereotypier om seksualitet og makt er svært kjønnede fenomen. Derfor er det avgjørende at kjønn inkorporeres som et gjennomgående tema når det gjelder sammensetning av fagkompetanse og i kunnskapsinnhenting og -analyse. Det vil etter ombudets mening være svært vanskelig å utvikle treffsikre forebyggende tiltak uten en forståelse for betydningen av kjønn på disse områdene.

Videre bør et slikt kompetansesenter iverksette systematisk kunnskapsutvikling om ulike dominante aktører barn og unge eksponeres for på nett, deriblant pornoindustrien. Disse aktørene opererer i en global industri med stor påvirkningskraft. Derfor bør forståelsen og kunnskapen om denne industrien løsrives fra spørsmål knyttet til den enkeltes moral og tålegrense. Snarere bør industrien forstås som en markedsaktør som, blant annet på grunn av algoritmer, representerer en sentral premissleverandør for barn og unges oppfatninger av kjønn, seksualitet og makt.

Det er i tillegg behov for omfattende kvalitativ forskning om hva konkret det er barn og unge ser av pornografi rent innholdsmessig og hvordan innholdet påvirker de unges forståelse av seksuelle relasjoner og av forholdet mellom kjønnene. Kvalitative undersøkelser gir mulighet til innhenting av data som som ikke nødvendigvis fanges opp gjennom kvantitative undersøkelser.

Ombudet bistår gjerne med innspill i forbindelse med opprettelsen av et nasjonalt kunnskapssenter.

Vennlig hilsen

May Schwartz

avdelingsleder

Taran Knudstad

fagdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent, og gyldig uten signatur.

[1] Se blant annet ombduets rapporter til FNs kvinnekomité 2011 og 2017, og ombudets høringssvar til NOU 2019: 19 Jenterom - gutterom og mulighetsrom