Høringssvar fra Norske Filmdistributørers Forening

Dato: 23.09.2021

Svartype: Med merknad

Høringssvar - NOU 2021:3 "Barneliv foran, bak og i skjermen" og notat med

forslag til endringer i bildeprogramloven

Norske Filmdistributørers Forening takker for muligheten til å svare på høringen om forslag til endringer i bildeprogramloven.

Kinofilmdistributørene opplever ikke at dagens lovgivning henger sammen med barn og unges mediebruk. Det norske publikummet konsumerer film først og fremst hjemme, og det er dermed urimelig at kino er den eneste distribusjonsplattformen som er underlagt statlig aldersklassifisering. Denne oppfattelsen er det tydelig at vi deler med Wessel-Aas utvalget som i sin utredning skriver: Utvalget mener at gjennomgangen ovenfor i dette kapittelet har vist at bildeprogramloven og dets beskyttelsessystem i svært begrenset grad dekker den digitale medievirkeligheten som barn i dag befinner seg og deltar i. Barns, som voksnes, hverdag involverer i stor og økende grad kommunikasjonsformer og innhold som en slik lov vanskelig kan regulere i praksis. Utviklingen av EU-lovgivningen på feltet, nå sist med endringsdirektivet til AMT-direktivet er i så måte illustrerende.

Utvalget mener derfor at EUs tilnærming, illustrert sist ved de endringene som er gjort i AMT-direktivet, der man beveger seg vekk fra streng offentlig kontroll og mot mer samregulering og større vekt på god informasjon og utvikling av mediekunnskap/håndteringskompetanse i befolkningen, er fornuftig.

(Utredningen barneliv foran, bak og i skjermen. 2021. Kap 7.5.1)

Norske Filmdistributørers Forening har over en lengre periode vært i dialog med Medietilsynet om å flytte ansvaret for aldersgrensesetting over til bransjen selv. Vi har også vært i kontakt med Kijkwiser i Nederland og med Kvikmyndaskodun på Island for å kartlegge deres erfaring med dette. De forteller at det oppleves som svært positivt og vellykket at bransjen selv har dette ansvaret.

Denne saken er også tatt opp med medlemmene i Norske Filmdistributørers Forening Distributørene melder tilbake at det i de aller fleste tilfeller er enkelt å sette riktig sensur på filmene. Som regel sammenfaller distributørens egne vurderinger av sensur, den som faktisk blir satt av Medietilsynet. Distributøren har i tillegg mer bakgrunnsinformasjon og kunnskap om filmen og filmens publikum på et tidlig tidspunkt, enn Medietilsynet. Det vil altså forenkle distributørens hverdag dersom de så enkelt og så tidlig som mulig kan få satt en sensur. Det vil også være til god veiledning for publikum at aldersgrensen er på plass så tidlig som mulig. Vi anser også at distributøren er godt skikket til å rådgi kinoene om filmens egnethet. Medlemmene i Norske Filmdistibutørers Forening står for ca. 97% markedsandeler av filmene som lanseres på det norske kinomarkedet. Gjennom foreningen har distributørene mye kontakt med hverandre og det er en høy grad av tillit og velvilje på tvers av selskapene. Vi anser derfor ikke at et eget bransjeorgan er nødvendig. Det er allerede et godt fundament på plass for å søke rådgivning og erfaringsutveksling hos hverandre.

Film og Medieserveren, som er distributørenes filmdatabase og et markedsføringsverktøy, er allerede utstyrt med en egen modul for aldersbestemmelser. Å sikre god informasjonsflyt og oppdatert filminformasjon til kinoene, er ivaretatt gjennom dette systemet.

Vi støtter Medietilsynet sitt forslag om at de har ansvar for veiledning, opplæring, tilsyn og omgjøringsvedtak. Dette anser vi som en trygghet for å sikre at videre aldergrensesetting oppleves som helhetlig og i tråd med norsk lov, AMT-direktivet og god informasjon til kinopublikummet.

Vi stiller oss derfor helhjertet bak Wessel-Aas utvalget sin anbefaling:

Utvalget anser det hverken som nødvendig eller hensiktsmessig å fortsette med slik forhåndskontroll. Utvalget kan heller ikke se vektige argumenter for å opprettholde den ordningen, og foreslår derfor at den oppheves, og at kinofilm reguleres som de øvrige tilgjengeliggjøringsformene i loven, ved at distributøren selv setter aldersgrensene.

(Utredningen barneliv foran, bak og i skjermen. 2021. Kap 7.5.2)

Sektoravgiften en byrde som tilfaller kinofilmdistributørene. I noen tilfeller kan dette gebyret være så høyt som ⅓ av det totale markedsbudsjettet for en liten filmlansering. Det er viktig her å påpeke at Norske Filmdistributørers Forening, uavhengig av hvilket sensuralternativ som blir gjeldende, gjerne ser at sektoravgiften bortfaller så fort som mulig, da den belaster kun en mindre del av et stort utbud av underholdning, kunst og dokumentar på et bredt utvalg av kanaler, scener og aktiviteter.