Høringssvar fra Fleksibel utdanning Norge

Fleksibel utdanning Norge (FuN) takker for muligheten til å svare på NOU 2022:17 «Veier inn -ny modell for opptak til universiteter og høyskoler». Fleksibel utdanning Norge er en medlemsorganisasjon med nesten 70 medlemmer fra hele utdanningsspekteret; fra de store universitetene til de minste nettskolene; de private, ideelle og de offentlige; lokale, regionale og nasjonale kompetanseaktører. Sammen arbeider vi for at god utdanning og opplæring skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, livssituasjon og individuelle behov.

Utvalget har beskrevet sitt mandat slik når det gjelder livslang læring: «Universiteter og høyskoler skal tilby etter- og videreutdanning og slik bidra til livslang læring i befolkningen. Utvalget har avgrenset oppgaven sin til å vurdere regelverket til grunnutdanninger ved universiteter og høyskoler. Vi ser at det er et økende behov for etter- og videreutdanning i et samfunn som er i omstilling. Vi mener derfor at regelverket for opptak til etter- og videreutdanning bør være mer fleksibelt enn i dag, men at dette bør løses utenfor opptaksreglene som diskuteres her. Vi har derimot sett på om det ligger hindringer for livslang læring i dagens opptaksregelverk.» FuNs medlemmer tilbyr utdanning på alle nivåer. Siden vårt område er fleksibilitet i utdanning og opplæring, er det likevel en ekstra viktig oppgave for oss å ivareta studentene som trenger tilpasning eller avvik fra de normale løpene, og tilbudene som er tilpasset disse ulike behovene.

Vi er enige i at det er viktig at ungdom som er kvalifisert og motivert kommer raskt i gang med utdanning, men det er også viktig at de som har måttet sette høyere utdanning på vent ikke møter for store hindringer når de er klare for å begynne. Vi ser at utvalget, selv om de ikke ønsker å avvikle muligheten til å ta fag som privatist, foreslår at det ikke lenger skal bli mulig å forbedre en dårlig karakter for å komme inn på ønsket studium. Vi kommer til å argumentere for at ordningen med karakterforbedring sannsynligvis hjelper flere kandidater inn i utdanning enn den holder tilbake. Vi mener også at det kan være et gode at mange studenter ikke går rett fra videregående og inn i høyskoler og universiteter. Disse ungdommene er ikke nødvendigvis uproduktive, mange arbeider, bidrar i samfunnet og betaler skatt og får en modenhet og kompetanse som er verdifull i senere studier. Utvalgets tall viser at eldre studenter i noe mindre grad fullfører studiene sine, men det betyr ikke at den læringen og kompetansen de får med seg før de slutter ikke har noen verdi for arbeidslivet. Selv om vi anerkjenner at avbrutte studier kan være dårlig økonomi for institusjonene, behøver det ikke å være dårlig økonomi på et nasjonalt eller på et individuelt plan.

Utvalget vurderer det også slik at søkning til høyere utdanning vil øke. Det er grunn til å tro at god bruk av teknologi, som i nettbasert utdanning, gjør at vi kan oppskalere og få plass til flere studenter på studiene og at livslang læring kan komme til å minske behovet for rask inngang i bachelor- og masterstudier. En bevisst satsing på yrkesfag og fagskoler vil også bidra til å omfordele studentene. Vi kommer derfor til å argumentere for at gode overgangsordninger mellom UH og HYU må være en del av det totale systemet.

Kap 5 Kvalifisering i ny opptaksmodell

Generell studiekompetanse

Det later til å være bred enighet om at generell studiekompetanse fortsatt bør være grunnlag for opptak til høyere utdanning. FuN støtter dette. Vi støtter også resten av utvalgets forslag om at studiekompetanse oppnås med fullført studieforberedende utdanningsprogram eller påbygging til generell studiekompetanse, at man beholder ordningen med at studiekompetanse gis med å bestå de seks studiekompetansefagene hvis kandidaten har fylt 23 år, og at man fjerner dagens krav om dokumentasjon på praksis. Vi mener at studiekompetanse bør gis kandidater som har fullført minst ett års høyere akademisk eller yrkesfaglig utdanning. Selv om dette er en liten gruppe, er det viktig å holde disse veiene åpne, spesielt fordi det gir flere muligheter for elever som velger yrkesfag. Utvalget har foreslått å beholde forskjellen som sier at høyere yrkesfaglig utdanning må være bestått med to år, i motsetning til ett år på universitet eller høyskole. Siden 2018 beskrives oppnådd kompetanse i fagskoler med studiepoeng etter samme omfangsbeskrivelse som studiepoeng for høyskoler og universiteter. Også fagskoler ligger på nivå over VGS og er en del av høyere utdanning. Fullført fagskolegrad på ett år bør derfor gi studiekompetanse. Ifølge utvalgets egne tall, er denne gruppen kandidater meget liten, men FuN mener dette både er prinsipielt viktig og at det kan ha betydning for at flere unge mennesker vil ønske å velge yrkesfag, noe det er bred enighet om at er viktig for Norge.

Kvalifiserende prøve og unntak fra krav om generell studiekompetanse

Utvalget foreslår å vente med utredning av eventuell kvalifiserende prøve mens man følger med på utviklingen i Sverige.

Et argument for å se nærmere på en standardisert kvalifiserende prøve, er at den kunne være et hjelpemiddel i realkompetansevurderingsarbeidet. Samtidig vil man unngå at den blir oppfattet og tatt i bruk som en erstatning for vanlig videregående opplæring. Det er også viktig at den ikke blir en slags kort «samleeksamen» med temaer fra studiespesialiserende, men at den fanger opp kompetanse som ligger utenfor studiespesialiserende, som kandidaten for eksempel kan ha opparbeidet seg gjennom yrkesfaglige studier, omsorgsoppgaver i hjemmet eller relevant arbeidspraksis.

Vi støtter ellers videreføring av at det skal være mulighet for kandidater å realkompetansevurderes, men at metodene forbedres både med sikte på å gjøre ordningen mer forutsigbar for søkerne og mindre arbeidskrevende for institusjonen.

Vi støtter forslaget om å avvente og følge med på utviklingen i Sverige. Vi mener også at den pågående evalueringen og forhåpentligvis følgende revisjonen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring vil bidra til at vi får et felles rammeverk for andre kvalifikasjoner enn de som oppnås gjennom grader i utdanningssystemet, og at realkompetansevurdering kan bygge på disse.

Unntak fra hovedmodellen for enkeltstudier

Vi støtter forslaget om at unntaket fra generell studiekompetanse for enkeltstudier videreføres, og unntaket knyttes til alternativ kompetanse som gjelder alle søkere. I den forbindelse ber vi om at regjeringen ser på om Y-veien/ordninger med kvalifiserende forkurs kan utvides til å gjelde andre fagområder enn i dag. Vi tror det er særlig relevant å se på helsefagene. Opptaksutvalget har ikke sett det som sitt mandat å undersøke overganger mellom fagskoleutdanninger og universitets- og høyskoleutdanninger. I dag er det institusjonene selv som vurderer mulige overganger, inkludert godskriving for avlagte studiepoeng ved andre institusjoner, men hvis ambisjonen er at opptakssystemet skal være forutsigbart for studentene, bør også dette regelverket gjennomgås. Et vanlig argument for å velge studiespesialiserende på VGS er at det gir flere valgmuligheter etterpå. Gode og forutsigbare overgangsordninger mellom høyere yrkesfaglig og akademisk utdannelse, eller overgang fra yrkesfag til bachelor via tilpassede forkurs, kan gi ungdom et insentiv til å velge yrkesfag.

Kap 6 Rangering i ny opptaksmodell

Utvalgets forutsetter at den nye modellen må innføres i sin helhet, og legger følgende prinsipper til grunn for sitt forslag til rangeringsordning: at kvalifiserte søkere skal kunne komme raskere i gang med studiene, at de best kvalifiserte søkerne får studieplass, at søkere skal få en ny sjanse (men med mer begrensede muligheter enn i det nåværende systemet) og at opptaksregelverket skal være rettferdig, forutsigbart og oversiktlig med rom for tilpasning. Vi ser at vi ikke kan støtte forslaget i sin helhet, men mener det finnes rom for forbedringer i dagens system. Vi er stort sett enig i utvalgets prinsipper, men støtter ikke at mulighetene til å få en ny sjanse begrenses. Det vil vi også argumentere for i det følgende, spesielt når det gjelder å kunne forbedre karakterer. Vi er særlig opptatt av å svare på forslagene som vi mener er viktige for fleksibilitet i utdanning, spesielt med tanke på voksne studenter.

Kriterier for rangering

Utvalget foreslår å videreføre et system med to kvoter, men å gå fra en likt fordelt førstegangsvitnemålskvote pluss en «ordinær» kvote til en karakterkvote på 80% og en opptaksprøvekvote på 20%. De foreslår at karakterene fra første gang et fag er bestått skal være grunnlaget for rangeringen, og at eventuelt forbedrede karakterer fra privatisteksamen ikke skal telle i noen av kvotene. Dette er et viktig prinsipp for utvalget, men det er også viktig for oss å komme med motargumenter.

De private tilbyderne av undervisning på videregående nivå som leder frem til privatisteksamen har delt sine tall med opptaksutvalget, tall som viser at av studentene som tar opp igjen fag hos dem, er det kun et fåtall som gjør det for å forbedre allerede gode karakterer til prestisjestudier. De fleste er studenter som har lavere karakterer fra videregående. Noen er kommet til en modenhetsgrad eller livssituasjon som gjør at de nå er klare for å studere, noen kommer rett fra videregående, men trenger mer tid eller å kunne fokusere på ett fag ad gangen. Det handler ikke bare om å få en god nok karakter, men nettopp forberede seg til studier på universitets- og høyskolenivå, og de søker seg til «vanlige» studier, med sykepleierutdanning på topp. I en artikkel i Aftenposten 19.12.2022 skrev to Nifuforskere at «(…) analysene til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) viser at størsteparten av dem som tar opp fag, kommer fra den lavere halvdelen av karakterfordelingen. Majoriteten tar opp fag der de fikk 2 eller 3. I gruppen som har mindre enn 3,95 i gjennomsnittskarakter, er det nesten fire av ti som tar opp og forbedrer karakterer. Til sammenligning er det under én av ti som forbedrer fag i den høyeste femtedelen av fordelingen»

Fleksibel utdanning Norge mener derfor at det fortsatt må må være mulig å rangeres med forbedrede karakterer, selv om faget var bestått fra "ordinært løp".

Tilleggspoeng

Utvalget har også flere forslag om fjerning av tilleggspoeng. Vi mener det er sannsynlig at behovet for å samle tilleggspoeng kan føre til forsinket studiestart for unge som ønsker å komme raskt i gang. Det kan derfor være riktig å avskaffe tilleggspoeng som ikke bidrar til bedre kvalifiserte studenter.

Når det gjelder tilleggspoeng for noen fag i videregående er det gode grunner til å beholde ordningen. Spesielt kan vi argumentere for at vi har for svak rekruttering til realfagene i Norge, og siden dette er fag det er regnet som generelt vanskelig å oppnå gode karakterer i, bør ordningen beholdes som insentiv til fagvalget.

Vi mener at også utdanning som ikke har ført frem til en grad er verdifull, og da kan det være gode grunner til å beholde tilleggspoeng for annen utdanning, som annen høyere yrkesfaglig eller akademisk utdanning.

Utvalgets flertall foreslår at det ikke gis tilleggspoeng for gjennomført førstegangstjeneste. Vi mener dette er et unntak, at tilleggspoeng bør beholdes, ikke fordi det nødvendigvis bidrar til en bedre forberedt studentmasse enn annen praksis, men som en kompensasjon for unge som blir pålagt å sette utdanning på vent mens de utfører en plikttjeneste for Norge. For oss er ikke dette et strategisk, men heller et etisk spørsmål.

Utvalgets forslag om opptaksprøvekvote

Utvalgets ønske om å finne et alternativ til at unge studenter med allerede gode karakterer tar fag om igjen for å få enda bedre karakterer er forståelig, og det later til å være bred enighet om at en slik «karakterinflasjon» ikke er ønskelig. Forslaget om å erstatte muligheten til å ta fag om igjen med en opptaksprøve er et forsøk på å unngå dette.

Som vi allerede har vist til, er de fleste av de såkalte «forbedringskandidatene» ikke toppkarakterelever, men voksne med (for) dårlige karakterer fra videregående som nå ønsker å ta høyere utdanning. Mange av disse har dermed hatt en lengre pause fra studiearbeid. Det kan ikke argumenteres for at en opptaksprøve vil gjøre disse kandidatene bedre studieforberedt enn å ta en ny omgang med undervisning og studier. Tvert imot.

Om forslaget springer ut av et underliggende ønske om å ramme private aktører som tilbyr undervisning som leder frem mot privatisteksamen, er det vanskelig å se at ikke forberedende opplæring, eller «drilling», til en opptaksprøve skal være en like god «salgsvare». Svært mange av tilbudene som i dag leder opp til privatisteksamen gir rett til støtte fra Lånekassen, og kan sånn sett virke sosialt utjevnende. Det er ingen garantier for, muligvis heller ikke ønsker om, at eventuelt drilling til opptaksprøve skal gi rett til økonomisk støtte, og en slik ordning kan derfor komme til å favorisere de som allerede stiller sterkt økonomisk, paradoksalt nok en situasjon utvalgets forslag ønsker å motvirke.

Vi mener det kan være en god ide å åpne for at de mest populære studiene kan ha egne opptaksprøver, eller andre spesielle opptaksregler, for å skille mellom de beste av de beste kandidatene, men vi kan ikke støtte at mennesker som av ulike grunner ikke greide å få fullt utbytte av videregående skole ikke skal få en ny sjanse til å stille godt studieforberedt. Vi tror heller ikke universitetene og høyskolene vil tjene på dette. Muligheten til å forbedre seg i fag fra videregående er også i tråd med det det later til å være bred enighet om: at studieforberedende gir et godt grunnlag for videre studier.

Fleksibel utdanning Norge støtter dermed ikke utvalgets forslag om egen opptakskvote basert på (standardisert) opptaksprøve.

Kap 7 Organisering i ny opptaksmodell

Samordnet opptak og hvem som skal omfattes av regelverket

Fleksibel utdanning Norge støtter forslaget om at det nasjonale felles regelverket avgrenses til grunnutdanninger på 60 studiepoeng eller mer, og at institusjonene selv kan fastsette regelverk til mindre enheter. Dette kan bidra til at universitetene og høyskolene kan ta opp kandidater fra arbeidslivet og legge til rette for livslang læring ved å tilby relevant og tilpasset etter- og videreutdanning .

Oslo, 09.03.2023