Høringssvar fra Senior Norge

Referanse 21/6023

Høringsuttalelse til NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem

Senior Norge synes at Skatteutvalget har avgitt en omfattende og grundig rapport. Vi støtter de generelle mål og prinsipper som utvalget trekker opp og legger til grunn, herunder ikke minst det helhetsperspektivet som utvalget legger på sine vurderinger og forslag. Vi håper at dette helhetsperspektivet blir ført videre i oppfølgingen av utvalgets rapport også.

Senior Norge vil fokusere personbeskatningen og på de samlete virkninger som utvalgets forslag har for den eldre delen av befolkningen. Pensjonistene utgjør over 1 million personer og over ¼ av den voksne befolkningen. Som støtte for vår uttalelse har vi søkt å illustrere virkningene i form av regneeksempler for ulike grupper av pensjonister (typetilfeller). Regneeksemplene er gjengitt i vedlegg. Oppsummert (avrundete anslag):

Eksempler Brutto inntekt Boligformue Skatteøking Disp. inntekt ned

Minstepensjonist 235.000 kr. 1 mill.kr. + 5.700 kr. - 2,5 %

Enslig pensjonist 325.000 kr. 2 mill. kr. + 9.500 kr. – 3,3 %

Middels pensjon, par 650.000 kr. 3 mill.kr. + 21.000 kr. – 4 %

Etterlattepensjonist 500.000 kr. 5 mill. kr. + 20.000 kr. – 5 %

Høy pensjon, par 1,2 mill. kr. 10 mill. kr. + 40.000 kr. – 5 %

Regneeksemplene illustrerer at de foreslåtte skatteendringene vil kunne føre til store samlete skatteøkinger og betydelig nedgang i disponibel inntekt blant pensjonister. Og klart sterkere utslag enn for befolkningen totalt og fordelt etter inntekt (NOU 2022:20 side 471 og 472). Skatteøkingene blir store både for pensjonister med lave, middels og ganske høye pensjoner og boligformuer.

Dette har særlig sammenheng med følgende forhold: Forslaget om økt matvaremoms foreslås kompensert med økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. Kompensasjonen treffer ikke eller i liten grad pensjonistene. Trygdeavgiften foreslås økt for pensjonister, men redusert for yrkesaktive, som også foreslås å få andre skattelettelser på arbeidsinntekter. Skattelette på arbeidsinntekter berører heller ikke pensjonistene, med mindre enkelte av dem kan ha deltidsarbeid ved siden av pensjonen. Pensjonister har nok gjennomgående noe høyere netto boligformue enn yngre, på grunn av større grad av nedbetalt gjeld. Derfor slår forslaget om en ny og høyere boligskatt sterkere ut for dem.

Senior Norge går derfor og av grunner som utdypes nedenfor imot utvalgets forslag om:

- Økt merverdiavgift på matvarer og diverse tjenester med lav avgiftssats

- Økt trygdeavgift for pensjonister og redusert trygdeavgift for arbeidsinntekter

- Innføring av en ny skatt på bolig basert på leieverdi, i tillegg til formues- og eiendomsskatt

Senior Norge mener at det samlede skattetrykket for pensjonister ved utvalgets forslag må utredes og vurderes nærmere. Vi mener at pensjonister vil komme spesielt dårlig ut med utvalgets forslag.

Senior Norge mener at vanlige folks skatteevne må tas bedre hensyn til enn det er gjort i utvalgets vurderinger og samlete forslag.

Senior Norge kan slutte seg til begrunnelsene og prinsippene for forslagene til omlegging av formueskatt og arveskatt, men har noen synspunkter på utformingen av dem og nivået på dem.

Senior Norge har ikke merknader til Skatteutvalgets øvrige forslag om endringer i personbeskatningen, selskaps- og eierbeskatningen, grunnrentebeskatning og endringer i diverse særavgifter og -fritak, blant annet for el-biler og taxfree-salg ved utenlandsflyvning.

Senior Norge oppfordrer regjeringen til å foreta grundigere analyser og vurderinger av de sosiale virkningene av Skatteutvalgets forslag, og å avveie dem bedre mot potensielle insentiv-virkninger.

Nedenfor følger litt nærmere begrunnelser av Senior Norges standpunkter og forslag:

Ø Nei til forslaget om økt merverdiavgift på næringsmidler og enkelte andre varer og tjenester

Skatteutvalget begrunner her generelt sine forslag med at de vil bidra til mer effektiv inndragning av skatt og mer nøytralitet i skattegrunnlaget. Utvalget mener at dagens reduserte satser eller fritak verken har høy måloppnåelse eller er et treffsikkert virkemiddel for å ivareta fordelingshensyn eller andre hensyn som ligger bak de reduserte avgiftssatsene og -fritakene.

Senior Norge viser til at forslaget om økt matvaremoms vil slå spesielt sterkt ut for pensjonisters levekår. Utvalgets vagt antydete kompenserende tiltak i form av økt barnetrygd osv. får ikke virkning for dem. Noe av det siste nordmenn trenger nå framover er et nytt, kraftig prishopp på slike nødvendighetsvarer som matvarer er. Og vi trenger definitivt ikke en «eldrebølge» i kø til den veldedige fattighjelpens utlevering av matvareposer. Lite tyder på at en slik nedgang i levestandarden vil bli kompensert for eldre. Vi vil også peke på at lavere merverdiavgift for persontransport, aviser og andre medier og kultur er viktig for å bidra til at eldre kan ha aktive og gode liv, og omvendt at økte avgifter vil motvirke dette.

Ø Nei til forslag om økt trygdeavgift på pensjoner og redusert trygdeavgift for arbeidsinntekter

Skatteutvalget foreslår at trygdeavgiften for pensjonsinntekter øker fra 5,1 til 6,5 prosent, og at trygdeavgiften på lønn reduseres fra 8 til 7 prosent. Videre foreslår de et nytt personfradrag i lønns- og næringsinntekt, men ikke i trygdeinntekter. Pensjonsskattefradragene foreslås forenklet.

Skatteutvalgets generelle begrunnelser her er å (1) bidra til høyere skatt fra og for en aldrende befolkning, (2) styrke insentivene til arbeid, og (3) ivareta skattesystemets omfordelende egenskaper. Utvalget mener at skattereglene for pensjon over tid bør legges nærmere opp til skattereglene for lønn. De mener imidlertid at dette ikke bør gjelde for lave pensjoner i samme grad, fordi skattefordelene for de laveste pensjonene til dels bør ses på som en del av minstesikringen i folketrygdens alderspensjon. Utvalget viser også til at den opprinnelige koblingen mellom folketrygdens trygdeavgifter og ytelser er svekket over tid og er begrenset i dag.

Senior Norge støtter utvalgets forslag til endringer i fradragene i pensjons- og arbeidsinntekter. Vi er enige med utvalget i at disse forslagene kan gi gode fordelings- og insentivvirkninger og en viss forenkling. Vi kan også slutte oss til forslaget om å heve aldersgrensen for å få fradrag for pensjonsinntekt til 67 år.

Senior Norge støtter ikke utvalgets forslag om å heve trygdeavgiften på pensjonsinntekter og senke den for arbeidsinntekter. Vi synes utvalgets begrunnelser her er svakt fundert. Vi kan ikke se at det kan være noen god begrunnelse at pensjonister i større grad skal bidra til å finansiere folketrygdens pensjoner og andre trygder samtidig som det motsatte skal gjelde for yrkesaktive. Den lavere trygdeavgiften for pensjonister er begrunnet med at de har bidratt til å finansiere opptjening av sin pensjon gjennom hele yrkeslivet, og at pensjon ikke er en pensjonsgivende inntekt. Alderspensjon utgjør halvparten av folketrygdens samlede ytelser. Det blir da merkelig og inkonsekvent om lønnsinntekter og pensjonsinntekter skal ha (tilnærmet) lik trygdeavgift, og at pensjonister skal få høyere trygdeavgift mens yrkesaktive skal få lavere trygdeavgift.

Senior Norge synes heller ikke at det er noen god begrunnelse å frikoble folketrygdens ytelser og finansiering ytterligere fra hverandre. Tvert om tror vi at det å opprettholde en viss sammenheng her kan bidra til å styrke folketrygdens legitimitet og befolkningens betalingsvilje for det. Vi kan heller ikke se at en reduksjon i trygdeavgiftene på arbeidsinntekt med 1 prosentenhet og en tilsvarende øking for pensjoner vil ha nevneverdige insentiver til økt arbeidsdeltaking.

Senior Norge tror derimot at målrettede og avgrensede justeringer i arbeidsgiveravgiften kan ha bedre insentivvirkninger, men den har skatteutvalget valgt å ikke se noe særlig på. Andre land som f.eks. Sverige og Nederland har gode erfaringer og resultater med målrettede tilpasninger i arbeidsgiveravgifter i det nasjonale trygdesystemet for å fremme inkludering og motvirke ekskludering i arbeidsmarkedet. Noe slikt kan med fordel være et tema for oppfølgingen av skatteutvalgets rapport, og vi oppfordrer til det.

Ø Nei til forslaget til om ny skatt på egen bolig basert på antatt leieverdi

Skatteutvalget mener at beskatningen av bolig bør økes, og foreslår at det innføres en ny boligskatt basert på en beregnet leieverdi av egen bolig når eieren benytter eiendommen selv (primærbolig og fritidsbolig). Leieverdien anslås i utgangspunktet til 1 % av markedsverdien, og den foreslås skattlagt med 22 %. Dette mener utvalget kan være et utgangspunkt for gradvis opptrapping. Dersom disse forslagene gjennomføres, foreslår utvalget at fradraget for gjeldsrenter opprettholdes; ellers ikke. Utvalget foreslår også andre skjerpelser i boligbeskatningen. Utvalget begrunner sine forslag med at økt boligskatt er effektivt og med god fordelingsvirkning. De viser også til at skattleggingen av bolig er relativt lav i Norge, og at dagens regler bidrar til å favorisere investering i boliger framfor annen investering. De mener videre at dette bidrar til høyere boligpriser, og som dermed gjør det vanskeligere for nykommere å komme inn på boligmarkedet. Dette er også påpekt av OECD.

Senior Norge kan se at boligformue har en relativt høy skattefavorisering sammenlignet med annen formue og sammenlignet med andre land, og at dette kan bidra til uheldige samfunnsøkonomiske tilpasninger. Vi ser at reell boligformue i noe større grad kan legges til grunn for beskatning enn nå.

Senior Norge mener imidlertid at det konkrete forslaget og ikke minst den varslete opptrappingen går altfor langt. Som våre regneeksempler illustrerer, så vil dette slå hardt ut for eldre mennesker. Vi merker oss at utvalget legger opp til at folks bolig fortsatt skal beskattes gjennom forslagene til formuesskatt og eiendomsskatt, og dessuten ved forslaget til ny arveskatt. Dette blir (minst) en trippel beskatning av folks bolig. Boligformuen er dessuten spart opp av beskattet inntekt over livsløpet. Forslaget vil kunne føre til at flere eldre mennesker må søke bostøtte for å fortsette å bo i boligen sin. Andre vil måtte se seg nødt til å selge boligen sin mot sitt ønske. Det vil blant annet gjelde etterlatte, og kan bidra til å forsterke sorgen og aldringen ytterligere. Dette vil også være i strid med målet om at eldre kan bli boende lengst mulig i sine egne hjem.

Senior Norge går imot i at boligpolitikken undergraves via skattepolitikken på denne måten. I Norge har det i hele etterkrigstiden vært et sentralt mål at flest mulig kan eie sin egen bolig, og 8 av 10 hushold gjør nå nettopp det. Det har derfor vært et bevisst valg at boliger skal særbehandles som beskatningsobjekt. Boligen har ikke vært ansett primært som et investeringsobjekt. Den skal bidra til trygghet og gode levekår for alle. I mange tilfeller er boligen skattyters eneste formuesobjekt av betydning. Eldres bolig er ofte nedbetalt, og den kan bidra til man kan fortsette å bo der og slippe å selge/kjøpe og flytte når man blir gammel og kan være i en særlig sårbar periode av livet.

Skatt på leieverdien av egen bolig

Fordelen ved bruk av egen bolig har tidligere vært skattlagt i Norge, men ble avviklet i 2005. Det er svært få land som skattlegger fordelen ved å bo i egen bolig. Et slikt forslag vil slå uheldig ut for mange seniorer/pensjonister. Disse har ofte en nedbetalt bolig, slik at det ikke er gjeldsrenter å trekke fra i skattleggingen. I store byer har eiendomsverdiene steget betydelig. De er høye også for helt ordinære boliger. En boligskatt som foreslått vil slå svært ulikt ut, avhengig av hvor man bor i landet. (NOU`en side 303-304)

Senior Norges medlemmer består av seniorektepar og enslige seniorer. I mange tilfeller er det enken som sitter igjen i ektefellenes bolig, og hun kan ofte ha en relativt lav pensjon. Hvis fordelsbeskatning av bolig innføres, vil det føre til at mange eldre (særlig enslige) ikke vil ha økonomisk evne til å fortsette å bo i egen bolig. Selv om de ikke ønsker det, kan det bli nødvendig å selge boligen sin, og kanskje gå inn på kortvarige kontrakter i leiemarkedet. Dette kan bli dramatisk for den enkelte og kostbart for samfunnet.

Mange kommuner har eiendomsskatt på boliger, og høye eiendomsverdier har ført til at mange får til dels betydelig formuesskatt av boligen. Dette gir til sammen en høy boligbeskatning, samtidig som pensjonen er lavere enn tidligere arbeidsinntekt. Senior Norge mener at vanlige folks skatteevne må tas langt bedre hensyn til enn i utvalgets samlete vurderinger og forslag.

Fritidseiendom

Tilsvarende synspunkter gjør seg i noen grad gjeldende også når det gjelder fritidsboliger. Mange seniorer har fritidsboliger, som de har eid i en årrekke. Når pensjonisttilværelsen kommer, har de mulighet til å tilbringe mer tid der så lenge helsa er god. En fordelsbeskatning kan forårsake at de må gi fra seg ei hytte som fortsatt skaper glede og god helse. Svært mange kommuner med fritidseiendommer har allerede høy eiendomsskatt. I tillegg blir det innført et nytt takstsystem, som innebærer en betydelig økning av formuesverdien for mange.

Senior Norge mener at en viss reduksjon av skattefavoriseringen av egen bolig kan gjennomføres på en bedre måte gjennom de foreslåtte endringene i formuesskatt og arveskatt. Prinsippet kan da være mer reell og lik verdsetting av boligformue og annen formue, og (mer) like skattesatser, slik som i den foreslåtte formuesskatten. Se neste punkt.

Ø Merknader til forslagene til omlegging av formuesskatt og ny arveskatt

Skatteutvalget mener at hensynet til både effektivitet og omfordeling forsvarer en egen skatt på formue, selv om Norge er et av få land med formuesskatt. Utvalget mener imidlertid at skatt på arv har bedre egenskaper enn formuesskatt, og støtter seg blant annet på vurderinger fra OECD. Utvalget mener derfor at formuesskatten bør reduseres og delvis erstattes med en skatt på arv. Utvalget foreslår samtidig å utvide formuesgrunnlaget og å gjøre verdsettelsen og skattleggingen av ulike formuesobjekter mer lik, basert på formuens (fulle) markedsverdi. Utvalget foreslår at all formue beskattes med 0,5 prosent av markedsverdien for netto formuer opp til 20 mill. kr og 0,85 prosent for formuer over 20 mill. kroner, og med et relativt høyt bunnfradrag på 6,4 millioner kroner. Dette vil redusere den samlete formuesskatten.

Skatteutvalget foreslår isteden at det (igjen) innføres en skatt på arv, fordi denne anses å være mer effektiv og ha bedre fordelingsvirkninger enn annen skatt. Utvalget mener at grunnlaget for en ny arveskatt bør være markedsverdien (omsetningsverdien) av arvede eiendeler med fradrag for gjeld, uten rabatter eller lavere verdsettelse av særskilte arveobjekter. Utvalget foreslår at arven til nærmeste arving(er) beskattes med 6 prosent på arv med markedsverdi mellom 2,0 og 3,5 mill. kr. og 15 prosent over 3,5 mill. kr. For andre arvinger foreslås det hhv 8 prosent og 22 prosent beskatning. f

Senior Norge støtter her i hovedsak utvalgets vurderinger og forslag. Vi merker oss at boliger fortsatt skal inngå i formuesskatten, men basert på antatt markedsverdi og med lavere satser enn nå. Vi kan slutte oss til at skattefavoriseringen av egen bolig kan begrenses noe, og at reell formuesverdi i større grad bør kunne legges til grunn. Men vi avviser altså forslaget til ny boligskatt. Senior Norge tror at en bedre måte å få til dette på kan være gjennom den foreslåtte formuesskatten og arveskatten. Dette kan gjøres ved å opprettholde en viss rabatt for verdsettingen av boligen som andel av antatt markedsverdi, men med lavere rabatter enn nå. For eksempel verdsetting av primærbolig med 50 % av verdi opp til 10 mill. kroner mot nå 25 %, og med 75 % mot nå 50 % for boligverdi mellom10-20 mill. kroner, og ingen rabatt for boligformue over 20 mill. kroner. For sekundærbolig bør verdsettingsrabatten kunne avvikles.

Vi viser for øvrig til våre merknader om boligskatten under forrige punkt. Også formuesskatt er en skatt som ikke tar hensyn til skatteevne sett i forhold til løpende inntekt. Mange pensjonister har ikke evne til å betale de ulike typer formues- og eiendomsskatt. Kvinner har generelt lavere pensjon enn menn, og de kan bli spesielt hardt rammet. Det gjelder særlig enker som sitter i uskiftet bo. For dem bør det vurderes et ekstra bunnfradrag (som gjelder avdødes formue).

Når det spesielt gjelder arveskatten, mener vi at innslagspunktene (2,5 mill.kr og 3,5 mill. kr.) bør settes noe høyere enn foreslått av utvalget. Våre regneeksempler (vedlagt) illustrerer at også denne skatten kan slå veldig sterkt ut.

Vedlegg

Skatteutvalget (NOU 2022:20): Regneeksempler for noen typer pensjonister

Enslig minstepensjonist

- Brutto inntekt = Disponibel inntekt 235.000 kr pr år (19.600/mnd.) Skattefritt beløp

- Matvarer: ca. 35.000 kr pr år (ca. 3.000 kr/mnd.)

- Økt matvaremoms + 10 % = + 3.500 kr /år (+ ca 300 kr/mnd.)

- Boligverdi: 1 mill.kr.

- Ny boligskatt: (1 mil.kr. x 0,01 x 0,22) = + 2.200 kr./år (+ ca 185 kr/mnd)

Skatteøking: + 5.700 kr/år og 475 kr/mnd (3.500 + 2.200) Disponibel inntekt ned ca. 2,5%

Enslig pensjonist med litt lav til middels pensjon (median)

- Brutto inntekt (pensjon): 325.000 kr/år (27.000 kr/mnd.)

- Samlet skatt 12,5 % = 40.000 kr/år. Disponibel inntekt: 285.000 kr/år (23.750 kr/mnd.)

- Økt trygdeavgift: +1,4 % = ca. 1500 kr/ år (medregnet fradrag)

- Matvarer: ca. 37.000 kr/år (ca. 3.200 kr/mnd).

- Økt matvaremoms: + 10 % = + 3.700 kr/år (+ca 320 kr/mnd)

- Formue (bolig): 2 mill. kr. Ny boligskatt: + ca 4500 kr (+ 375 kr/mnd)

Skatteøking: + 9500 kr/år (+ 1500 +3500 + 4500). Disponibel inntekt ned 3,3 %

Pensjonistektepar med middels (median) samlet inntekt

- Brutto inntekt: hhv 375.000 og 275.000, til sammen 650.000 pr år

- Inntektsskatt: Mellom 80-100.000 kr til sammen (hhv 15% og 10%).

- Disponibel inntekt: ca. 560.000 kr. til sammen

- Økt trygdeavgift: + 1,4 % (> 140.000 kr.) = + 7.000 kr/år (+600 kr/mnd)

- Matvarer: ca. 75.000 kr. ( 6.250 kr/mnd). Økt matvaremoms + 10% = + 7.500 kr/år

- Formue (bolig): 3 mill. kr. Økt boligskatt: netto + ca. 6.500 kr/år (+ 550 kr/mnd)

Skatteøking: + 21.000 kr/år (+ 7.000 + 7.500 + 6.500). Disponibel inntekt ned ca. 4 %

Etterlattepensjonist med ganske god pensjon og boligformue

- Brutto inntekt pr år: 500.000 kroner pr år. Inntektsskatt: ca. 100.000 kr pr år (20%).

- Disponibel inntekt: ca. 400.000 pr år (ca. 33.500 pr mnd)

- Økt trygdeavgift + 1,4% = + 6.000 kr/år (+ 500 kr/mnd)

- Matvarer: ca. 50.000 kr/år. Økt matvaremoms: + 10 % = + 5.000 kr/år (+ 420 kr/mnd.)

- Formue=boligverdi: 5 mill. kroner. Økt boligskatt: + 11.000 kr/år (+ ca. 900 kr/mnd)

- Redusert formuesskatt: ca 2.000 kr/år. Ny arveskatt for arvinger: ca. 300.000 kroner

Skatteøking: + 20.000 kr/år (6.000 + 5.000 + 11.000 – 2.000) Disponibel inntekt ned 5 %

Relativt velstående pensjonistektepar

- Brutto inntekt (pensjon) hhv 750.000 og 450.000 kr pr år, til sammen 1,2 mill. kr /år.

- Inntektsskatt: ca. 350.000 kr. Disponibel inntekt: ca. 850.000 kr (ca. 70.000 kr/mnd.).

- Økt trygdeavgift: + 1,4 % = + ca. 15.000 kr/år (+ ca. 1.300 kr/mnd.)

- Matvarer: ca. 100.000 kr pr år og ca. 8.000 kr/mnd.

- Økt matvaremoms: +10 % = + 9.500 kr pr år (+ 800 kr / mnd.)

- Formue= boligverdi: 10 mill. kroner. Økt boligskatt: + 22.000 kr/år (+ 1800 kr/mnd.)

- Redusert formuesskatt: ca. 7.000 kr/ år. Ny arveskatt: ca. 400.000 kroner for arvinger

Skatteøkning: + ca. 40.000 kr/år (15.000 + 9.500 + 22.000 – 7.000) Disp. inntekt ned 5%

Kommentarer til regneeksemplene

De fem typetilfellene som er illustrert her, tyder på at de foreslåtte skatteendringene vil kunne føre til store skatteøkninger for pensjonister, og klart sterkere utslag enn for befolkningen totalt fordelt etter inntektsdesiler (se NOU 2022:20 tabeller 16.3 og 16.4 sider 471 og 472).

Dette har sammenheng med følgende forhold: Forslaget om økt matvaremoms foreslås kompensert med økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. Dette treffer ikke eller i liten grad pensjonistene. Trygdeavgiften foreslås økt litt for pensjonister, men ikke for yrkesaktive, som isteden får redusert trygdeavgift, samt også andre skattelettelser på arbeidsinntekter. Dette berører ikke pensjonistene i våre eksempler, med mindre enkelte av dem kan ha litt deltidsarbeid ved siden av pensjonen. Pensjonister har nok gjennomgående noe høyere netto boligformue enn yngre, på grunn av større grad av nedbetalt gjeld. Derfor slår høyere boligskatt sterkere ut for dem.

Typeeksemplene illustrerer virkninger for pensjonister. Det er tre eksempler på enslige pensjonister og to eksempler på pensjonistpar. To eksempler med lav pensjon, to eksempler med rundt middels pensjon, samt et eksempel med relativt god/høy pensjon. Alle unntatt minstepensjonisten har en viss boligformue. Den er nokså nøkternt anslått i alle eksemplene, spesielt for boliger i byer og især Oslo.

Det er beregnet virkninger for følgende forslag til endringer som vil berøre pensjonistene:

- Økt matvaremoms fra 15 % til 25 %, men ikke beregnet for økt moms på reiser, kultur & media

- Økt trygdeavgift fra 5,1 % til 6,5 % over fribeløp 65.000 kr, men ikke beregnet virkninger av forslag om endrete pensjonsfradrag

- Økt skatt på bolig og fast eiendom: 22 % av mulig leieverdi, beregnet som 1 % av antatt markedsverdi på boligen.

- Forslag om redusert formuesskatt ved høyere bunnfradrag (6,4 mill. kr.) og lavere satser (hhv. 0,5% for nettoformue >20 mill. kr og 0,85% for nettoformue >20 mill. kr)

- Forslaget om økt arveskatt (6% mellom 2,0 - 3,5 mill. kr. og 15 % > 3,5 mill. kr. nærmeste arving)

For å anslå virkninger av økt matmoms er det gjort enkle forutsetninger om andel av disponibel inntekt som går til matvarer (mellom 11-15 % avhengig av inntektsnivå). Anslag basert på SSBs forbruksundersøkelser og inntektsstatistikk. Skattesatsene på inntekt er valgt ut fra generelle skattetabeller for 2022/23. Det er ikke beregnet virkninger av andre forslag til skatteendringer, som redusert skatt på arbeidsinntekt og redusert selskapsskatt, eierbeskatning, økte grunnrenteskatter, økte (el)bilavgifter og øvrige særavgifter.