Høringssvar fra Næringslivets NOx-fond

Næringslivets NOx-Fond (NOx-fondet) sender med dette sine bemerkninger til Skatteutvalgets rapport "Et helhetlig skattesystem" (NOU 2022:20). Våre synspunkter er utelukkende knyttet utredningens kapittel 14.5.2, som omhandler avgiften på utslipp av nitrogenoksider (NOx), og tilhørende NOx-avtale og NOx-fondet som alternativ til avgiften. Generelt virker utvalgets beskrivelser og anbefaling å være basert på prinsipielle oppfatninger og antagelser, uten noen videre dokumenterte grunnlag for hvorfor dette skulle være gyldig spesifikt for NOx-avtalen.

1. Kostnadseffektive tiltak

Utvalget påstår i sin rapport at "De samfunnsøkonomiske kostnadene har trolig blitt høyere enn nødvendig." Dette begrunnes med at tiltakene som støttes av NOx-fondet ikke nødvendigvis er de rimeligste. Ordlyden tilsier stor usikkerhet. Det er heller ingen andre økonomiske virkemidler der man med sikkerhet kan si at mest samfunnsøkonomiske løsning blir valgt. Det er mange eksempler på at en ren avgift ikke gir ønsket effekt. Merk også at NOx-fondet må kanalisere støttemidler til de mest kostnadseffektive tiltakene for å klare de krevende utslippstakene i NOx-avtalen.

Utvalget har rett i at en NOx-avtale i mindre grad tilrettelegger for utslippsreduksjoner i form at redusert produksjon eller avvikling av virksomhet. Vi stiller spørsmålstegn ved om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved redusert næringsaktivitet da er tilstrekkelig hensyntatt. Faren for redusert produksjon og færre arbeidsplasser som følge av NOx-avgift var en viktig årsak til etablering av NOx-avtalen i utgangspunktet. Dette gjelder særlig for NOx-utslipp fordi NOx-intensiteten er så ulik fra virksomhet til virksomhet, og kostnadene ved implementering av tiltak er svært variable og i stor grad frikoblet fra virksomhetens størrelse. Teknologiske implementeringsbarrierer, både ved utslippskilde og ved tiltak, skaper et imperfekt marked. NOx-fondet har vist seg å være en god miljøpolitisk korreksjon for dette.

NOx-fondets poeng er ikke at det er feil med avgift som virkemiddel, men at det ikke finnes noe godt grunnlag for å hevde at en ren NOx-avgift skal fungere bedre enn en NOx-avtale.

2. Tidsaspektet

Myndighetenes behov for raske utslippskutt er en annen årsak til NOx-avtalen ble opprettet og har blitt fornyet. Norge har utslippstak som skal overholdes for NOx i tråd med Gøteborgprotokollen og EUs takdirektiv. NOx-avtalen og NOx-fondets samlende og koordinerte insentiver virker meget styringseffektive for utslipp som skal reduseres innen en gitt politisk bestemt tidsfrist. Både omfang på innbetaling til fondet, støtteordning og trussel om betydelig økonomisk sanksjon trekker i samme retning. En ren NOx-avgift vil kunne over lang virketid gi utslippsreduksjoner, men neppe innenfor de tidsfrister som myndighetene har behov for. Næringslivet har levert på alle utslippsmål i NOx-avtalene så langt, fra 2008 til 2021. Myndighetenes behov for utslippsreduksjoner innen gitte tidsfrister virker ikke å være reflektert i skatteutvalgets vurderinger. 2030 er neste årstall med klare nasjonale utslippsmål. 2028 og 2029 vil antagelig være for kort virketid til at en ren NOx-avgift skal kunne gi nødvendig utslippsreduserende effekt.

3. Utvalgets anbefaling og forslag til korrigering av denne

Næringslivet har med NOx-fondet oppfylt alle utslippsforpliktelser i NOx-avtalen innen angitte tidsfrister fra 2008 og ut 2021. Dette bør være den beste indikasjon på at NOx-avtalen er et styringseffektivt og riktig virkemiddel for å nå tidfestede utslippsmål for NOx-utslipp. Utvalgets anbefaling om å erstatte miljøavtale med avgift etter 2027 virker å være basert på generelle prinsipper, ikke realiteter, og bør derfor tillegges liten vekt. Det bør heller tas sikte på å nøye vurdere NOx-avtale og ren NOx-avgift som to alternative virkemidler for å oppfylle Norges utslippsforpliktelser frem mot 2030.

Vennlig hilsen,
Næringslivets NOx-fond

Tommy Johnsen
Daglig leder