Høringssvar fra Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden

Høring, NOU 2022: 21

Fra Kvinneuniversitetet i Norden.

Kvinneuniversitetet i Norden, (KvinNor) vil gi følgende kommentar/høring til NOU 2022: 21:

Kvinneuniversitetet i Norden vil først gi noen generelle kommentarer til utredningen. Så vil vi gi vårt syn på tre av forslagene til endringer i lovverket. Dette gjelder forslagene om 1. Senking av den seksuelle lavalder, 2., avkriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester fra voksne og 3. Samtykkebestemmelsen.

Generelle kommentarer:

1. KvinNor vil gi full støtte til «det prinsipielle utgangspunktet om at seksuell omgang må være frivillig for ikke å være krenkende.» Vi stiller oss derfor undrende når utvalget på s. 20 uttrykker følgende: «Frivillighet må kunne uttrykkes på mange måter, og må også omfatte det å forholde seg passiv hvis man vil. Rådet mener at det ville være uforholdsmessig om straffeloven skulle ramme alle tilfeller hvor noen foretar en seksuell handling med en annen uten at det er klare holdepunkter for at den andre parten ønsker dette.» (Uthevingen er gjort av oss) Kvinneuniversitetet i Norden mener at det nettopp er straffelovens oppgave å understreke at det må være klare holdepunkter for at den andre parten ønsker den seksuelle handlingen og at det må være holdepunkter for at den er frivillig.

2. Kvinneuniversitetet i Norden etterlyser en grundigere drøfting i NOU 2022: 21, om hvordan kvinner og menn rammes ulikt av de seksuelle krenkelsene som lovverket er ment å forebygge. Empirisk forsking viser at kvinner rammes i mye sterkere grad av f.eks. voldtekt enn menn. Forskingen viser at det i all hovedsak er menn som voldtar kvinner. Inga Marte Thorkildsen skrev i 2015 boka «Du ser det ikke før du tror det». Vi lever i en tabukultur, sier Thorkildsen, og vi ser ikke overgrepene fordi vi egentlig ikke tror på at de skjer og vi forstår ikke de samfunnsmessige omkostningene. Kvinneuniversitetet i Norden mener at manglende fokus på kvinner og menn sin ulike posisjon når det gjelder seksuelle overgrep, er del av en slik tabukultur.

3. Kvinneuniversitetet i Norden etterlyser også en grundigere drøfting av hvordan lovverket kan være forebyggende. I Klassekampen 15. mars, sier May-Len Skilbrei (medlem i utvalget) følgende: «Ikke bare er straffeloven lite egnet til å løse overordnede problemer , som manglende likestilling og global urett..(…) Man kan mene at prostitusjon for mange følger av individuell sårbarhet og strukturell ulikhet, og at et liv med prostitusjon samlet kan være skadelig, uten å av den grunn å mene at hvert enkelt sexkjøp er skadelig og klanderverdig på en slik måte at det rettferdiggjør å straffe den individuelle sexkjøper.» Kvinneuniversitetet mener at det hadde vært naturlig at NOU 2022: 21, på en grundig måte hadde drøftet hvordan det forebyggende arbeidet i samfunnet generelt, kunne ha bidratt til å hindre ulike former for lovbrudd på dette feltet.

Konkrete kommentarer til tre av lovendringsforslagene:

1. Senking av seksuell lavalder fra 16 til 15 år.

Kvinneuniversitetet i Norden går imot å senke den seksuelle lavalder fra 16 til 15 år. Vi mener utvalget i for liten grad har drøftet hvordan en endring vil føre til ulike konsekvenser for gutter og jenter, da særlig med tanke på graviditet og eventuell abort. Vi mener et slikt tiltak vil bidra til å utsette sårbare jenter for et større press. En seksuell lavalder på 16 år, står ikke i veien for ungdommenes frivillige utprøving av egen seksualitet sammen med jevnaldrende, men er ment å beskytte barn og unge fra voksne.

2. Avkriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester fra voksne.

Kvinneuniversitetet i Norden vil sterkt argumentere mot avkriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester fra voksne.

- For det første er en kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester et sterkt signal om hvordan norske myndigheter og det norske samfunnet vurderer slik virksomhet. Et forbud vil signalisere norske myndigheters holdning og vil derfor være et signal som gjør terskelen høyere for å oppsøke prostituerte. Et slikt signal er særlig viktig for alle kvinner (men også for menn) om at kvinner ikke er til salgs. Betydningen for kvinner er svært stor og det gjør noe med oss alle at vi har lovverket på vår side i kampen mot prostitusjon. I et samfunn hvor noen kvinner er til salgs, er i teorien alle kvinner det. Det å fjerne sexkjøpsloven og igjen tillate sexkjøp, er et langt skritt i feil retning fra målet om kvinnefrigjøring. Det er også grunn til å understreke at det i følge en undersøkelse gjort av Aftenposten i 2014, er et klart flertall i den norske befolkningen for å beholde sexkjøpsloven. Det er også grunn til å legge merke til de store kjønnsforskjellene i denne saken. Sytti (70%) prosent av kvinnene ønsket å fortsatt beholde forbudet. Også et knapt flertall av mennene ønsket det samme. Det er med andre ord ikke noe folkekrav å gjennomføre en slik avkriminalisering som straffelovrådet foreslår.

- Bakmennene må jobbe mye hardere for å etablere aktivitet når de vet at dette er ulovlig. De vil også ha større problemer med annonsering og rekruttering.

- Et lovverk som kriminaliserer kjøp av seksuelle tjenester er viktig for å redusere menneskehandel. I en verden med krig og konflikter, vet vi at dette øker faren for menneskehandel og prostitusjon. Kvinner og barn er særlig utsatte. De erfaringene som vi i Norge hadde på 1990-tallet i Skiippagurra, tilsier at en legalisering på dette feltet ikke er veien å gå. Virksomheten ble møtt av store protester i befolkningen og ett av kravene var nettopp å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester.

- Prostitusjon er skadelig for den enkelte prostituerte, og den skaden må veie tyngre enn enkeltes ønske om å kunne kjøpe seksuelle tjenester. Vi vet at det er skadelig å være i prostitusjon. Vi vet også at det ikke er skadelig å la være å kjøpe sex.

Kvinneuniversitetet i Norden vil sterkt understreke at et lovverk må følges opp med kunnskapsformidling og forebyggende arbeid. Det er god grunn til å hevde at dette ikke har vært gjort i stor nok grad og dermed har ikke den forebyggende effekten av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester, fungert godt nok. Det er heller ikke blitt gjort godt nok arbeid for å ivareta kvinner i prostitusjon, herunder ofre for menneskehandel, og det er behov for flere hjelpetiltak og tiltak for å komme ut av prostitusjon. Men dette kan ikke brukes som et argument mot dette forbudet. Kvinneuniversitetet har utviklet og gjennomført et høyskolestudium med tittelen «Retten til et liv uten vold». Vår erfaring er at det er et kontinuerlig behov for kunnskap om lovverket og i en slik kunnskap ligger det stort potensiale i forebyggende arbeid. Kvinneuniversitetet i Norden ønsker gjerne å delta med vårt studietilbud, dersom regjeringen ønsker å intensivere det forebyggende arbeidet.

3. Samtykkebestemmelsen.

Det er et grunnleggende premiss om at all seksuell omgang skal og må være frivillig fra alle involverte parter. Når det gjelder voldtekt, ønsker ikke Kvinneuniversitetet en «bare nei betyr nei» bestemmelse, slik straffelovrådets utredning legger opp til. Å kreve et aktivt nei, jf. side 152, der det blir sagt «Det avgjørende er at det har blitt formidlet et «nei» eller en motvilje som er egnet til å bli forstått i den aktuelle situasjonen», er å legge ansvaret for å avverge overgrep og voldtekt på offeret, ikke på overgriper. I enhver seksuell samhandling må premisset være at en er sikker på at den andre parten også ønsker å delta. Vi viser til punkt 1, i vår generelle kommentar.

For Kvinneuniversitetet i Norden

Trude Koksvik Nilsen

Arna Meisfjord