Høringsinnspill fra Norges Kvinnelobby til Straffelovrådets NOU 2022:21

Norges Kvinnelobby var enig i at det trengtes en lovteknisk opprydning i de strafferettslige bestemmelsene på seksuallovbruddsområdet, spesielt om voldtekt. Vår bakgrunn for å støtte arbeidet var at vi ønsket en reell samtykkebasert lovgivning om voldtekt og ingen andre realitetsendringer i resten av kapitlet i loven.

Lovgivning om voldtekt

De senere årene er det et sentralt krav fra kvinnebevegelsen i Norge og andre deler av det sivile samfunn å endre voldtektslovgivningen til å handle om samtykke og gjensidighet, og at loven skal bygge på prinsippet om at bare ja betyr ja. Det har vært stor motstand mot hull og svakheter i loven og mot enkeltdommer som har sjokkert offentligheten ved å frifinne voldtekt. Vi mener at nåværende lovgivning ikke tilfredsstiller Konvensjonen om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen), som krever samtykkebasert lovgivning på voldtektsomådet. Europarådets overvåkingsorgan Grevio har gitt utrykk for det samme. Norge har tilsluttet seg Istanbulkonvensjonen.

Kvinnebevegelsen har også krevd andre tiltak mot vold mot kvinner som omvendt voldsalarm, større grad av tiltale i voldtektssaker, og opplæring av dommere og meddommere. Vi ønsker holdningskampanjer med utgangspunkt i maktforholdene i voldtekt.

Vi er derfor skuffet over at det nye forslaget verken tilfredsstiller kvinnebevegelsens og andres krav om en ekte samtykkebasert lovgivning. Både Grevio og FNs kvinnekonvensjon viser til maktrelasjonen i voldtekt, og støtter ikke opp om Seksuallovbruddutvalgets vektlegging av offerets ansvar for å hindre overgrepet.

Det er sentralt for oss at kvinner ikke skal måtte vise noen handling for å unngå sex, men at alle seksuelle handlinger skal kreve aktivt samtykke fra alle deltakere. Konsekvensene av utvalgets forslag vil være at jenter og kvinner normalt er seksuelt tilgjengelige, inntil de eventuelt gir uttrykk for at de ikke vil. Vårt utgangspunkt er det motsatte, at jenter og kvinner normalt ikke er seksuelt tilgjengelige, inntil de eventuelt gir inntrykk av at de gjerne vil.

Sexkjøpsloven

Norges kvinnelobby og norsk kvinnebevegelse generelt støtter den norske sexkjøpslovgivingen. Den kriminaliserer de sterke partene i prostitusjonen: kundene, hallikene og menneskehandlerne.

Dette standpunktet har stor oppslutning i samfunnet, og det har på ingen måte vært noen stor bevegelse for å endre loven. Slike lover kom i de mest likestilte landene først, som Sverige, Norge, Island, senere Frankrike. Det at sexkjøpsloven blir vedtatt og sprer seg til slike land, er et utrykk for kvinners relativt sterkere stilling, og at sexkjøp betraktes som uetisk fra kunden sin side. Sex skal være ønsket og reelt frivillig fra begge parter. Kvinner skal ikke kunne kjøpes. Om begge parter vil ha sex, er betaling meningsløst. Pengene fra menn erstatter kvinnenes mangel på lyst og reell fri vilje.

Sexindustien i verden baserer seg på menneskehandel av kvinner og jenter. Vi ser også menneskehandel og hallikvirksomhet i Norge, og tilfeller av utnytting av kvinner på flukt og kvinner i fattigdom som ber om støtte på sosiale medier eller Finn.no. At enkelte prostituerte gir utrykk for at de ønsker å være i prostitusjon, forandrer ikke den grunnleggende maktbalansen og det grunnleggende overgrepet i prostitusjon. Lovgivningen er nødvendig for å verne flertallet som opplever å ikke ha noe valg og for å begrense rekrutteringen. Forbud mot sexkjøp har videre en normskapende funksjon, som fører til at stadig færre menn kjøper sex.

Den seksuelle lavalderen

Norges Kvinnelobby er mot å senke den seksuelle lavalderen.

Vi anerkjenner at unge jenter vil ha sex, men det er allerede i dag åpning for dette i loven, ved at sex mellom jevnaldrende er tillatt. En lovendring vil gi eldre menn lettere tilgang til sex med unge jenter.

Søskenincest

Norges Kvinnelobby er mot å endre loven på dette punktet. Vi ser ingen kvinnepolitisk eller folkelig støtte til et slikt forslag.

Konklusjon

Norges Kvinnelobby ser ikke at forslaget svarer på det langvarige ønsket og kravet fra kvinnebevegelsen og befolkningen for øvrig om en reell samtykkebestemmelse i voldtekstlovgivningen. Vi ønsker dermed at regjerningen går videre med en «bare ja betyr ja»-modell.

De øvrige endringene: fjerning av sexkjøpsloven, senking av den seksuelle lavalderen, og fjerning av forbud mot søskenincest, ser vi på som forlag om å svekke kvinners og jenters vern mot menneskehandel, sexkjøp, og seksuell utnyttelse.

Seksuallovbruddutvalget argumenterer med seksuell selvbestemmelse, men er konsekvent kjønnsblind eller kjønnsnøytral og ser bort fra maktforholdene. I voldtekt vil prinsippet om at «nei betyr nei» legge ansvaret på den svakeste parten, mens «bare ja betyr ja» vil styrke jenters og kvinners rettsvern. I prostitusjon vil fjerning av sexkjøpsloven igjen gjøre prostituerte til fritt vilt, mens kunder, halliker og manneskehandlere igjen får friere spillerom til å true og utnytte dem. Senking av seksuell lavalder vil ikke styrke ungdommers seksuelle selvbestemmelse, men tvert imot gjøre det enklere for voksne å presse eller lure ungdommer til sex.

Vårt anliggende er å verne jenter og kvinner mot seksuelle overgrep. Tvert imot vil seksuallovbruddutvalgets forslag om sexkjøpsloven, seksuell lavalder og søskenincest styrke godt voksne menns juridiske muligheter til overgrep. Forslaget til samtykkelovgivning på voldtekstområdet fortsetter å legge ansvar for overgrepet på offeret.

Norges Kvinnelobby er medlem i Samtykkealliansen og tilslutter oss også deres innspill som hovedsaklig dreier seg om voldtektsdelen av NOUen. Tilslutningen er med forbehold om at Norges Kvinnelobby ikke har tatt stilling til en sluttkommentar i deres høringsinspill om hvordan regjeringen bør legge opp arbeidet videre med en eller flere proposisjoner eller en prioriterting mellom samtykke, sexkjøp, lavalder og søskenincest. Vi vil komme tilbake til dette.

For Norges Kvinnelobby

Helle Borgen, leder