Høringssvar fra Redd Barna og Press

Høringssvar – NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten

Vi viser til høringsbrev av den 13. januar 2023 fra Justis- og beredskapsdepartementet, og takker for muligheten til å komme med innspill.

Redd Barna arbeider nasjonalt og internasjonalt for oppfyllelse av barns rettigheter slik de er nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen). Redd Barnas Norgesprogram arbeider for styrking av barns rettigheter og overvåker og bekjemper brudd på barnerettighetene i Norge med særlig fokus på barns rett til beskyttelse mot seksuelle overgrep. Redd Barna er pådrivere for at myndighetene skal styrke det tverrfaglige og forebyggende arbeidet mot seksuelle krenkelser og overgrep mot og mellom barn. Når det gjelder spørsmålene denne høringen reiser, så gjelder dette barn og unge som befinner seg i en svært sårbar situasjon både som fornærmet og som mistenkt. Press er Redd Barnas ungdomsorganisasjon og har medlemmer i alderen 13 til 25 år. Press jobber med strukturelle årsaker til brudd på barns rettigheter.

Bak dette innspillet til NOU 2022: 21 står Redd Barna og Press sammen.

Innledende bemerkninger

Straffelovrådet har kommet med en rekke forslag, flere av disse er utenfor Redd Barna og Press sitt mandat. Vi kommer til å svare på det som i størst grad berører barn og barns rettigheter.

Barneperspektivet i høringsnotatet

Redd Barna og Press savner et tydeligere barneperspektiv i utredningen. Vi mener barn og unges egne perspektiver er mangelfulle, og på den måten ikke gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å vurdere de foreslåtte endringene som angår barn. Vi savner en synliggjøring og vekting av ulike hensyn som retten til beskyttelse, retten til å bli hørt og ha medbestemmelse etter forpliktelsene i FNs barnekonvensjon. Dette gjør seg spesielt gjeldende for forslaget om seksuell lavalder men også andre forslag.

Redd Barna og Press mener det er behov for flere vurderinger av konsekvensene rundt enkelte av de foreslåtte endringene når det gjelder barn og ungdom under 18 år. Det er gjennomgående få vurderinger av konsekvensene av forslagene for barn og unge og deres særskilte behov for beskyttelse.

Rådet mener at flere forslag til endring av bestemmelsene som gjelder barn vil bidra til en styrking av barns vern. Redd Barna og Press mener disse vurderingene er for lite synligjort i utredningen. Redd Barna og Press mener en vurdering av barnets beste, jf. Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 skulle vært gjort for alle forslagene som berører barn. Vi minner igjen om at flere av forslagene berører barn som befinner seg i en svært sårbar situasjon, da både som fornærmet og mistenkt.

Vi ser av kapitlet om metode at rådet har hatt møter med mange, høyt kompetente fagfolk og fått innspill fra en rekke aktører. Det fremgår ikke om rådet også har konsultert barne- og ungdomsorganisasjoner, eller på annen måte innhentet kunnskap fra barn og unge. Dette mener vi er en svakhet. I kapittel 3 der det blir redegjort for kriminalitetsbildet, vises det til funn fra Ungdata. Det er bra, men disse funnene bekrefter også at problemstillingene denne høringen reiser er svært viktige for barn.

Vi etterlyser særlig barns egne perspektiver på hvordan forslagene kan bidra til å styrke eller svekke barns rett til beskyttelse mot seksuelle overgrep. Redd Barna og Press mener at det er særlig viktig sett i lys av forskning som viser at det er stort omfang av seksuelle krenkelser og overgrep mellom jevnaldrende. Svært mange barn og unge utsettes for seksuelle krenkelser og seksuelle overgrep i Norge. Av omfangsundersøkelser vet vi at 1 av 20 har blitt utsatt for seksuelle overgrep fra en voksen. Omtrent halvparten av barna har aldri fortalt det til noen[1]. En viktig grunn til at barn ikke forteller om vold og overgrep, er at de ikke vet hva det er. Mange vet ikke at det er ulovlig, eller hvordan de kan få hjelp. Funnene fra NKVTS sin studie viser også hvordan forekomsten av seksuelle krenkelser fra jevnaldrende øker i løpet av ungdomsskoletiden, og rammer jenter mer enn gutter fra en tidlig alder. Utøver er oftest en i ungdommens bekjentskapskrets, og i 2 av 3 tilfeller er en gutt utøver av krenkelsene. Den siste Ungdata-undersøkelsen fra 2022 viste at 1 av 8 jenter i videregående skole har blitt presset eller tvunget til seksuelle handlinger eller samleie siste året.[2] I tillegg rapporterte 20 prosent av jentene og åtte prosent av guttene at de har opplevd ufrivillig seksuell beføling.

Omfangsundersøkelsene understreker at tematikken i utvalgets NOU handler om viktige dilemmaer mellom unges selvbestemmelse og barns rett til beskyttelse mot seksuelle overgrep og krenkelse. Nettopp derfor mener Redd Barna og Press at barn og unges egne stemmer skulle vært hørt i forbindelse med arbeidet med utredningen. Vi mener også utvalget i større grad skulle gått inn i drøftelser rundt overganger mellom det som ligger innenfor seksuell selvbestemmelse og som kan gli over i krenkelser eller overgrep. For ungdom kan seksuelle erfaringer være både i utgangspunktet positive og ønsket og bli til noe uønsket, krenkende og alvorlig på samme tid.

Et viktig utgangspunkt for barn og unges muligheter for trygg og god seksualitet og seksuelle selvbestemmelsesrett er kunnskap fra tidlig alder. Redd Barna og Press vil understreke viktigheten av en god, alderstilpasset og helhetlig seksualitetsundervisning når det kommer til å forebygge seksuelle krenkelser og overgrep mot og mellom barn og unge. Å gi barn kunnskapen om sunn seksualitet, grenser, vold og overgrep vil føre til at barn blir mer bevisste egne og andres grenser, bedre håndterer press og blir bevisstgjort på hva seksuelle krenkelser og overgrep er. Det kan redusere at terskelen blir lavere for å fortelle, dersom de selv eller noen de kjenner opplever vold eller overgrep.

Digitale krenkelser og overgrep må løftes opp i større grad

Redd Barna og Press mener det digitale perspektivet i for liten grad er utredet og drøftet i utvalgets arbeid. Vi anbefaler derfor at myndighetene i det videre arbeidet å utrede digitale krenkelser og overgrep mot og mellom barn og unge grundigere, slik at barn bedre får innfridd sin rett til beskyttelse mot seksuelle overgrep. Kripos ser økt forekomst av seksuelle overgrep mot unge i tilknytning til bruk av ny teknologi.[3] I tråd med Kripos sine tall om økt forekomst av egenprodusert seksualisert innhold, erfarer Redd Barna gjennom sitt arbeid høy egenaktivitet med unge som bytter og selger seksualisert innhold, og at dette både foregår mellom jevnaldrende. Samtidig foregår det mange krenkelser i gråsoner mellom unge i tilknytning til seksuell utprøving på nett. I tillegg utsettes barn for henvender fra voksne som kontakter dem digitalt for å utnytte dem seksuelt, også digitalt. Samtidig er vi særlig bekymret for at barna er stadig yngre når de er på digitale arenaer og opplever krenkelser, manipulering og vold digitalt, noe som tilsier at lovverket må sikre et fortsatt sterkt vern hos de yngste barna. I det videre arbeidet med å sikre at alle barn er trygge på nett, trengs det mer grundigere utredninger og et lovverk som adresserer ganske ulike former for seksuelle krenkelser og overgrep mot barn. I dette arbeidet er det avgjørende å støtte seg på innspill og deltakelse fra barn og unge selv. På den måten kan vi utvikle et lovverk som beskytter barn bedre mot seksuelle krenkelser og overgrep, samtidig som vi har et lovverk som tar høyde for at unges seksuelle utforsking foregår på digitale arenaer.

Kommentarer til de foreslåtte endringene

Seksuell lavalder

Redd Barna og Press mener den seksuelle lavalderen ikke bør senkes til 15 år. Hensynet til barns beskyttelse er avgjørende for standpunktet. Formålet med den seksuelle lavalderen er å beskytte barn som ikke anses som modne nok til å utøve sin seksualitet[4]. Etter Barnekonvensjonen artikkel 34 har alle barn rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk. Etter artikkel 19 har partene plikt til å treffe alle egnede tiltak for å beskytte barnet mot alle former for vold.

Barnekomiteen anbefaler at statene fastsetter en seksuell lavalder som en del av statenes forpliktelser etter barnekonvensjonens artikkel 34. Komiteen har imidlertid ikke kommet med en konkret anbefaling om hvilken alder dette bør være. Men komiteen har ved flere anledninger kritisert stater for en for lav seksuell lavalder.[5] Komiteen har kritisert Island, der den seksuelle lavalderen er 14 år, da den «may not provide adequate protection for children older than 14 years against sexual exploitation».[6]

Redd Barna og Press vil minne om at barn og unge er særlig sårbare når det gjelder seksuelle krenkelser og overgrep. Derfor har også barn behov for særlig beskyttelse på dette feltet. I Rådets vurderinger av den seksuelle lavalderen er ikke dette særskilte behovet for beskyttelse godt nok diskutert. Redd Barna og Press savner en mer inngående argumentasjon for Straffelovrådet sitt forslag om å senke den seksuelle lavalderen og vi etterspør vurderinger om barnets beste i denne sammenheng. Et hensyn som Straffelovrådet trekker frem som taler for å senke den seksuelle lavalder er hensynet til unges seksuelle selvbestemmelse. Vi vil understreke barns særskilte sårbarhet og mener Rådet ikke vurderer dette tilstrekkelig. Vi vet at mange barn og unge har for liten kunnskap om seksualitet, kropp og grenser.

Redd Barna og Press mener de ulike aldersgrensene for seksuell lavalder i de andre nordiske langene (fra Island med 14 år, Sverige og Danmark med 15 år og Finland med 16 år) ikke alene kan benyttes som argumentasjon for å senke den seksuelle lavalder i Norge.

Unges egne meninger og synspunkter om den seksuelle lavalderen er ikke en del av rådets vurderings- og kunnskapsgrunnlag, og dette mener vi utgjør en svakhet ved Straffelovrådets utredning i trås med FNs barnekonvensjon artikkel 12. Redd Barna og Press kan heller ikke se at det er gjort tilstrekkelige undersøkelser som underbygger forslaget slik det er framsatt. Redd Barna og Press mener ungdom selv må høres og deres innspill vil være av stor betydning. Når dette kunnskapsgrunnlaget ikke foreligger, er vi nødt til å se til sist gang barn og unge selv ble spurt om sin mening om den seksuelle lavalder. Da svarte barn og unge at de var imot å senke den seksuelle lavalderen.[7]

Mange unge opplever press til å utføre seksuelle handlinger mot sin vilje. Vi vet fra Ungdata-undersøkelsen fra 2022 at en av åtte jenter i videregående skole har presset eller tvunget dem til samleie eller andre seksuelle handlinger.[8] Redd Barna og Press mener Straffelovrådet ikke tilstrekkelig har vurdert den mulige signaleffekten av å senke den seksuelle lavalderen. Noen unge vil kunne oppleve en lavere seksuell lavalder som et økt press for å ha tidligere seksuell debut.

Også den mer allmenne signaleffekten av en lavere seksuell lavalder er et moment som burde vært vurdert i større grad enn det rådet gjør.

Redd Barna og Press mener det er en rekke andre tiltak som bør på plass for at ungdom i Norge når det gjelder seksualitet. Barn og unge trenger mer kunnskap om kropp, positiv seksualitet og forståelse av egne og andres grenser. Det er et stort behov for å styrke den helhetlige seksualitetsundervisningen som er rettet mot barn og unge i Norge, som i dag er mangelfull og ikke gir barn god nok kunnskap om den positive seksualiteten.[9]

Riksrevisjonens undersøkelse om myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner[10] viser at lærere og barnehageansatte har for lite kunnskap om opplysningsplikten, avvergingsplikten og om avdekking av vold i nære relasjoner. Redd Barnas egen spørreundersøkelse blant lærere[11] fra 2020 viser at lærerne opplever tydelige mangler i både opplærling og verktøy. 2 av 3 har fått ingen eller mangelfull opplæring i hva de skal gjøre om de er bekymret for at elever opplever vold, overgrep eller omsorgssvikt. Halvparten oppgir at de ikke får den veiledningen og det undervisningsopplegget de trenger for å undervise barn om vold og overgrep.

En annen norsk studie viser at lærere vegrer seg for å ta opp temaer om seksuelle overgrep med elevene.[12] Noen av årsakene lærerne oppgir, er tabuene som er forbundet med seksuelle overgrep, samtidig som lærerne er redde for å re-traumatisere ungdommene eller stigmatisere dem. I tillegg er faktorer som stor arbeidsmengde og liten kompetanse på området oppgitt som grunner til å unnlate å ta dette opp med enkeltelever. Elever selv mener at de ikke får god nok seksualitetsundervisning i skolen og ønsker seg mer kunnskap. Hele 7 av 10 elever rapporterte at de ønsket seg mer seksualitetsundervisning i skolen, og halvparten av elever synes ikke kvaliteten på seksualitetsundervisningen i skolen var god nok.[13]

Seksuell omgang uten samtykke

Redd Barna og Press støtter at manglende samtykke blir et selvstendig vilkår, dette harmonerer bedre med de helt klare anbefalingene Norge har fått fra ulike menneskerettighetsorganer, herunder FNs barnekomité. Vi viser til den samme merknaden fra FNs barnekomité som Straffelovrådet selv har sett hen til, nemlig der barnekomiteen uttrykker bekymring for at samtykke ikke har en større plass i straffelovens § 291:

(b) The lack of free consent not being at the centre of the definition of rape in

section 291 of the Penal Code, which applies to children above 14 years of age, regarding

which the Committee on the Elimination of Discrimination against Women and the Human

Rights Committee have already raised concerns (CEDAW/C/NOR/CO/9, para. 24 (g), and

CCPR/C/NOR/CO/7, para. 15 (b)),[14]

og videre at de i avsnitt 18 anbefaler:

(c) Amend section 291 of the Penal Code to ensure that the lack of free consent is at the centre of the definition of rape;

Vi mener endringer i straffelovens § 291 om samtykke må utformes slik at de er i tråd med anbefalinger fra menneskerettighetsorganer og menneskerettslige forpliktelser. Vi mener også at hva ungdom forstår og forventer av hverandre i en seksuell kontekst er i liten grad problematisert i forslaget. Vi mener derfor at det er en svakhet at rådet ikke har drøftet dette i større grad. Redd Barna og Press mener myndighetene i det videre arbeidet må sikre at rettsikkerheten ivaretas på en betryggende måte i utformingen av regelen.

Redd Barna og Press mener det er avgjørende at endring av straffelovgivningen for å bekjempe seksuallovbrudd mot barn og unge må følges opp av andre tiltak. Redd Barna og Press viser til at seksualitetsundervisningen barn og unge får om grenser og samtykke ofte er svært mangelfull, og vi er bekymret for hva unge lærer om sunn seksualitet og grensesetting. Vi mener det er avgjørende at barn og unge i Norge får alderstilpasset og helhetlig seksualitetsundervisning. Flere undersøkelser viser at det er store utfordringer med dette i dag (se også gjengivelse av dette over under delen om seksuell lavalder).

Seksuallovbrudd mot barn under seksuell lavalder

Redd Barna og Press mener at den seksuelle lavalder fremdeles skal være 16 år. Vi svarer helt kort på enkelte av de konkrete forslagene.

Ny bestemmelse om seksuell berøring av barn under 15 år

Straffelovrådet foreslår å endre dagens § 304 om seksuell handling med barn under 16 år til en bestemmelse som rammer «seksuell berøring» av barn under 15 år. Vi viser til hva vi har skrevet om den seksuelle lavalder over. Redd Barna og Press støtter ikke denne endringen, da det i henhold til rettspraksis finnes eksempler på at «seksuell handling» ikke nødvendigvis trenger å innebære en fysisk berøring, jf. Rt. 1947, 273. Rådet ser ut til å ha forutsatt at forslaget ikke innebærer noen innholdsmessig endring, men uten å drøfte hvorvidt også andre handlinger kan omfattes av «seksuell handling» enn de rent fysiske berøringer.

Seksuell omgang med barn under 15 år

Som redegjort for over, så støtter Redd Barna og Press ikke forslaget om å senke den seksuelle lavalderen slik utvalget argumenterer og begrunner sitt forslag. Delvis som en følge av dette, er vi også for at det fremdeles eksisterer en grense ved 14 år, hvor barnet før denne alderen ikke vurderes å kunne gi et gyldig samtykke til seksuell omgang. Vi mener derfor at det fremdeles bør regnes som voldtekt dersom en voksen person har seksuell omgang med et barn under 14 år. Redd Barna og Press er uenige med Straffelovrådet i at det er tilstrekkelig at det tas hensyn til barnets alder ved straffutmålingen. Straffutmålingen skal alltid være individuell og konkret, og alder vil uansett kunne være et relevant moment. Det er likevel noe prinsipielt annerledes ved å ha et eget straffebud rettet mot handlingen, og vi kan ikke se at rådet har vurdert hverken den pedagogiske effekten eller allmennprevensjon.

Straffelovrådet foreslår at bestemmelsen om seksuell omgang med barn under seksuell lavalder utvides slik at den også rammer den som får barn til å ha seksuell omgang med en annen. Redd Barna og Press støtter dette forslaget.

Seksuallovbrudd mot barn under 18 år

Som vi har gjort rede for over, støtter ikke Redd Barna og Press at den seksuelle lavalderen senkes til 15 år. Dette får innvirkning på vårt standpunkt til de ulike forslagene helt konkret ved at vi mener at det fremdeles skal være 16 år som regnes som den nedre grensen.

Fra «livssituasjon» til «situasjon»

Redd Barna og Press støtter Straffelovrådets forslag om å endre vilkåret i strl. § 295 første ledd bokstav c, slik at bestemmelsen rammer den som skaffer seg seksuell omgang ved å utnytte at en person under 18 år er i en sårbar situasjon, i stedet for någjeldende livssituasjon. I likhet med Straffelovrådet mener vi at dette harmoniserer bedre med Norges forpliktelser etter Lanzarotekonvensjonen. Vi tar ikke stilling til om bestemmelsen bør flyttes til en egen bestemmelse om seksuell utnyttelse av barn under 18 år.

Unntak fra straffbarhet ved jevnbyrdighet i alder og utvikling

Redd Barna og Press støtter i utgangspunktet utvalgets forslag om å endre regelen fra å være en straffbortfallsregel til at man heller vurderer handlingen som lovlig dersom partene er jevnbyrdige i alder og utvikling. Dette vil ikke minst ha en pedagogisk betydning, det er ikke straffverdig å ha samtykkende sex med en jevnbyrdig partner, men barnet er fremdeles beskyttet mot seksuell kontakt med voksne.

Redd Barna-rapporten, Hvis du liker meg, må du dele et bilde. Ungdoms perspektiver på deling av nakenbilder, viser at ungdom som er jevnbyrdige i alder og utvikling som deler seksualisert innhold frivillig, opplever det som positivt og helt naturlig[15]. Rapporten problematiserer den eksisterende lovgivningen, og vi mener følgelig at forslaget nettopp tar høyde for endringer i hva som anses som vanlig utforsking av seksualitet i dag.

Vi savner likevel en mer inngående drøftelse og problematisering knyttet til vurderinger om barn og unges jevnbyrdighet i alder og utvikling. Her kunne ungdoms egne perspektiver utgjort et viktig utgangspunkt for vurderingene.

Når vurderinger om jevnbyrdighet skal foretas i en konkret sak er det helt nødvendig med et regelverk som legger opp til gode vurderinger med tydelige momenter. Uten dette er vi bekymret for tilfeldige og ulike vurderinger. Redd Barna og Press savner også drøftelser rundt overgangen fra frivillige handlinger og relasjoner og bildedelinger og overgangen mot krenkelser. Redd Barna-rapporten viser at mange ungdom utsettes for press og manipulering til å dele bilder, og det er mange gråsoner mellom sunn seksuell selvråderett og det som bør omfattes av lovverket. Dette gjelder digitale relasjoner som bildedeling og i relasjoner utenfor det digitale. I myndighetenes videre arbeidet blir det avgjørende at myndighetene styrker seksualitetsundervisning i skolen og iverksetter tiltak for å styrke unges seksuelle helse og selvråderett.

Oppsummering av hovedpunkter

• Redd Barna og Press savner et tydeligere barneperspektiv i utredningen. Vi mener barn og unges egne perspektiver er mangelfulle, og på den måten ikke gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å vurdere de foreslåtte endringene som angår barn. Vi savner en synliggjøring og vekting av ulike hensyn som retten til beskyttelse, retten til å bli hørt og ha medbestemmelse etter forpliktelsene i FNs barnekonvensjon.
• Redd Barna og Press mener det digitale perspektivet i for liten grad er utredet og drøftet i utvalgets arbeid. Vi anbefaler derfor at myndighetene i det videre arbeidet å utrede digitale krenkelser og overgrep mot og mellom barn og unge grundigere, slik at barn bedre får innfridd sin rett til beskyttelse mot seksuelle overgrep.
• Redd Barna og Press støtter at voldtektsbestemmelsen endres til et straffebud om seksuell omgang uten samtykke.
• Redd Barna og Press støtter ikke at någjeldende strl. § 304 om seksuell handling endres til et straffebud som kun rammer seksuell berøring.
• Redd Barna og Press støtter ikke utvalgets forslag om at den seksuelle lavalderen senkes til 15 år.
• Redd Barna og Press støtter at strl § 295 første ledd bokstav c endres i tråd med Lanzarotekonvensjonen.
• Redd Barna og Press støtter i utgangspunktet forslaget om å endre regelen om jevnbyrdighet i alder og utvikling fra å være en straffbortfallsregel til at man heller vurderer handlingen som lovlig dersom partene er jevnbyrdige i alder og utvikling.

Med vennlig hilsen,

Redd Barna og Press

Thale Skybak Ane Lindholt

Seksjonsleder Kunnskap og nasjonal politikk Spesialrådgiver beskyttelse

Isaac Elstad Røssnes

Leder Press – Redd Barna ungdom

[1] Hafstad, G. S., & Augusti, E. M. (Red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 4/2019).

[2] Bakken, Anders (2022) Ungdata- nasjonale resultater, Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

[3] Definisjoner og tall på omfang av seksuelle overgrep https://www.politiet.no/tjenester/tips-politiet/seksuell-utnyttelse-av-barn-pa-internett/

[4] Se Ot.prp. nr. 28 (1999–2000) side 49.

[5] NIM (2022), Barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep og omsorgssvikt side38: https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2022/04/Barns-rett-til-beskyttelse-mot-vold-overgrep-og-omsorgssvikt_NIM.pdf

[6] Se Barnekomiteens avsluttende merknader til Islands andre rapport (CRC/C/15/Add.203), avsn. 38.

[7] Dagsavisen 2006: https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2006/04/23/vil-ikke-endre-seksuell-lavalder/. Selve undersøkelsen er ikke tilgjengelig.

[8] Bakken, Anders (2022), Ungdata 2022. Nasjonale resultater. Oslo met.

[9] Ifølge Sex og samfunns rapport, Seksualitetsundervisning i skolen. En kartlegging av elevers og læreres erfaringer og ønsker (2022), får ikke elever god undervisning i dag.

[10] Riksrevisjonen (2022) Myndighetenes innstas mot vold og overgrep.

[11] Reddbarna.no: https://www.reddbarna.no/aktuelt/laerere-mangler-verktoy-for-a-fange-opp-overgrep/https://www.reddbarna.no/aktuelt/laerere-mangler-verktoy-for-a-fange-opp-overgrep/

[12] Goldschmidt-Gjerløw, B. (2019). Children´s rights and teachers´responsibilities: reproducing or transforming the cultural taboo on child sexual abuse?. Human Rights Education Review, 2(1), s. 25-46. Hentet fra: https://journals.hioa.no/index.php/human/article/view/3079/3182

[13] Sex og Samfunn (2022) Seksualitetsundervisning i skolen. En kartlegging av elevers og læreres erfaringer og ønsker.

[14] Committee on the Rights of the Child, Concluding observations on the combined fifth and sixth periodic reports of Norway, 4 July 2018, para. 17

[15] Redd Barna https://www.reddbarna.no/content/uploads/2020/12/Hvis-du-liker-meg-m%C3%A5-du-dele-et-bilde.pdf