Høringssvar fra @Skolelegen

Høringssvar - Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten - @Skolelegen

Vi ser en økende grad av seksualisering av barn i samfunnet og gjennom sosiale medier. Overgrepene er stadig overveiende fysiske, men med voksende antall digitale overgrep.

Det er derfor all grunn til å øke, ikke senke, rettssikkerheten for barn som utsettes for overgrep.

Senkning av seksuell lavalder vil etter vår vurdering i større grad lette ansvarsbyrden fra overgripere enn den vil øke unges frihet til seksuell selvbestemmelse.

Påstanden om at noen 15-åringer er modne nok til å gjøre egne seksuelle erfaringer samstemmer ikke med vår erfaring, da vi i denne gruppen ser flest unge, oftest jenter, med risikoadferd forårsaket av andre sosiale, psykiske eller traumatiske faktorer. Tilfeller av seksuell omgang mellom personer under 16 år omfattes allerede av prinsippet om jevnbyrdighet. Senkning av den seksuelle lavalder oppfattes dermed mest som en måte å unngå strafferettslig ansvar for voksne. Det foreligger ikke kunnskapsgrunnlag som viser at denne endring ikke vil føre til senket beskyttelse av barn og unge.

Formuleringen «…ved å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon» mener vi bør endres. Stort sett alle barn under 18 år er i en livsfase med store fysiske og psykiske endringer. Hjernen er ikke ferdig utviklet, det emosjonelle senteret er forholdsmessig større en fornuft-senteret sammenlignet med hos voksne. Det å være barn eller ungdom betyr at man er sårbar, uansett livssituasjon. Vi frykter at formuleringen kan bidra til å ikke innbefatte beskyttelse av barn som ikke havner i kategorien klassisk «sårbare».

Når det gjelder overgrep begått av person i maktforhold eller tillits-posisjon, ønskes en presisering ikke bare for personer i oppdragende rolle, men også for tillitspersoner som f.eks. politi og autorisert helsepersonell, samt en likestilling mellom konsekvenser for tillitsbrudd på lik linje som ved overgrep mot voksne. Vi ser en tendens til at overgrep av helsepersonell mot barn fører til begrenset autorisasjon med fratatt rett til arbeide med barn, mens overgrep mot voksne fører til fratatt autorisasjon. Denne diskriminering oppleves ikke hensiktsmessig.

Vi mener liberaliseringen av sexkjøpsloven og antagelsen om at handelen foregår mellom to likeverdige parter ikke tilgodeser internasjonal slavehandel og utnyttelse av andre mennesker, og at en liberalisering således er i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Forbud mot sexkjøp kan gi politiet virkemidler som kan identifisere og kartlegge utbredelse av menneskehandel. Forbud demper etterspørsel og bidrar til å gjøre Norge til et mindre attraktivt land for hallikvirksomhet (Vista 2014/30). Forbud bidrar også til endrede holdninger hos befolkningen, og unge menn er nå mer negative til kjøp av sex enn eldre (Kotsadam og Jakobsson, 2011).