Høringssvar fra Margrete Grunnvoll

Å senke den seksuelle lavalderen er en dårlig idé. Men behøver ikke egentlig mange historier for å forstå det, men her er min også: Da jeg var 14 hadde jeg en 18 år gammel kjæreste. Den lovbestemte seksuelle lavalderen var det eneste argumentet han godtok når jeg sa at jeg ikke ønsket å ha sex med ham. Han trodde rett og slett ikke på meg når jeg gang på gang sa at jeg simpelthen ikke var klar. Men at han kunne bli straffet for det gjorde at han ventet. Men da jeg fylte 15 lot jeg meg likevel overtale til å ha sex med han, fordi jeg da, med hans ord, var "så godt som 16", og da måtte det være greit.

Jeg kaller ikke det som hendte meg den gangen for overgrep. Vi var i et forhold og jeg sa – etter overtalelse – ja, og vi var så godt som jevngamle. Men det har likevel hengt med meg hele livet at jeg ikke fikk vente til jeg var klar selv.

Som ung jente er det ikke alltid så enkelt å "bare si nei". Hvis den seksuelle lavalderen hadde vært lavere, ville ikke jeg en gang klart å utsette min opplevelse med noen måneder. Vi trenger en lov som beskytter barn, og som de kan bruke for å beskytte seg selv når en eldre kjæreste blir for påtrengende.

At jevngamle ungdommer ønsker å utforske seksueliteten sin med hverandre er likevel beskyttet av jevnbyrdighetsprinsippet, og det bør ikke brukes som et argument for å legalisere overgrep, som er det eneste denne lovendringen vil føre til.