Høringssvar fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Høringssvar - NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til Justisdepartementets brev av 13. januar 2023, der forslag til endring i straffelovens kapittel 26 om seksuallovbrudd, sendes på høring.

Straffelovrådet har gitt en grundig og god utredning, og direktoratet støtter i all hovedsak rådets forslag til endringer. Vi er imidlertid ikke enig i at den den seksuelle lavalderen skal senkes til 15 år eller at kjøp av seksuelle tjenester avkriminaliseres, uten nærmere utredning.

Overordnede betraktninger

Staten har et særlig ansvar for å sikre at barn beskyttes mot overgrep, og at hensynet til barnets beste blir ivaretatt.

Straffelovrådet er bedt om «å utforme en regulering som samlet sett ivaretar den enkeltes rett til seksuell selvbestemmelse». Straffelovrådet anfører at formålet med straffebestemmelsene må være å beskytte individet fra seksuelle krenkelser og ikke ramme individets rett til seksuell selvbestemmelse. Dette støtter vi, men vil legge til at det samtidig må være et overordet hensyn ved utformingen av regelverket å sikre barn og unge beskyttelse i de situasjonene og den virkeligheten de befinner seg i.

Direktoratets vurdering

Seksuell omgang uten samtykke

Den nye straffebestemmelsen som skal ramme de alvorligste krenkelsene av den seksuelle selvbestemmelsesretten utvides med et nytt straffalternativ. Bestemmelsen om seksuell omgang uten samtykke skal omfatte den som «har seksuell omgang med noen som ikke vil det og som gir uttrykk for dette i ord eller handling».

Det betyr at de «rene» passivitetstilfellene, der en person ikke på noen måte gir uttrykk for om vedkommende vil eller ikke, faller utenfor. Etter rådets vurdering er det ikke, i hvert fall som utgangspunkt, kun den mest seksuelt pågående som har ansvar for å forebygge ufrivillig seksuell omgang. Også den et seksuelt initiativ retter seg mot, har et ansvar. Denne vurderingen er vi enig i og vi støtter forslaget.

Bufdir er enig i rådets vurdering om ikke å innføre et krav om samtykke. Etter vår vurdering er det en risiko for at et krav om samtykke også kan svekke den seksuelle selvbestemmelsesretten. Selv om samtykket til enhver tid kan trekkes tilbake, må det antas at terskelen for å si nei, etter et samtykke er gitt, er høyere enn når et samtykke aldri er gitt. Retten til å ombestemme utgjøre selve kjernen i den seksuelle selvbestemmelsesretten. Gitt at et krav om samtykke gjør det vanskeligere å trekke seg, mener vi at et det er en risiko for at et slikt krav snarere vil svekke, enn å styrke, den seksuelle selvbestemmelsesrett.

Nedjustering av den seksuelle lavalder

Straffelovrådet foreslår at den seksuelle lavalderen senkes fra 16 til 15 år. Rådet begrunner dette med en ambisjon om “å få en bedre balanse mellom vernet mot seksuelle krenkelser og vernet av større barns utøvelse av sin seksualitet”.

Det er noe uklart hva som er rådets begrunnelse for å senke den seksuelle lavalderen. Rådet uttaler blant annet på s. 220:

«Rådet vil i denne sammenhengen peke på viktigheten av at seksuell eksperimentering foregår i trygge rammer, og i en kontekst hvor den unge ikke er redd for negative reaksjoner eller represalier hvis vedkommende søker råd fra voksne. Hvis den unge er bekymret for om vedkommende har begått et lovbrudd, kan det være vanskelig å søke råd knyttet til egne vonde erfaringer, kjønnssykdommer og prevensjon, samt å snakke om, og på den måten bearbeide, seksuelle erfaringer.

Det er videre viktig å huske på at mange som begår seksuallovbrudd i dag, er under 16 år. De siste årene har det vært klart flest siktede for seksuallovbrudd i aldersgruppen 14 til 15 år. Selv om barn ikke kan straffes før de er fylt 15 år, kan de som er yngre møtes med tiltak i barnevernet og etter omstendighetene måtte tåle strafferettslige reaksjoner som inndragning. Det er mulig å se for seg at en tydeliggjøring av ansvaret for egne og andres seksuelle grenser fra 15 år, som da også vil sammenfalle med den kriminelle lavalder, kan virke skjerpende»

Vi er enig i at frykten for strafferettslig reaksjoner kan gjøre det vanskeligere for barn og unge å søke råd og få bearbeidet vonde seksuelle erfaringer er uheldig, og at dette tilsier at den kriminelle og seksuelle lavalder bør være sammenfallende. Men, som rådet påpeker, vil også barn under den kriminelle lavalder kunne møtes med reaksjoner. Ettersom det er enighet om at det må være en seksuell lavalder, må begrunnelsen for denne være en annen. En bestemmelse om seksuell lavalder vil kunne beskytte barn som ikke anses modne nok til å utøve sin seksualitet, og da særlig beskytte barn mot seksuelle handlinger fra voksne. Samtidig forutsetter en slik bestemmelse, at barn, når de når en bestemt alder, har den nødvendig kognitive modenhet til å gjøre frivillig seksuelle erfaringer. Dette er også en forutsetning for den seksuelle selvbestemmelsesretten (frivilligheten).

Ferske tall fra NKVTS’ omfangsstudie (2023) viser at mange barn og unge (1 av 5) er utsatt for seksuelle overgrep og krenkelser, før fylte 18 år. Ofte kjennetegnes overgrepssituasjonene av at den som utsetter og den som utsettes kjenner hverandre, og at rus er involvert.

Erfaring fra Ung.no tyder på at ungdom generelt kan synes å ha manglende kunnskap om egen og andres grenser, om gråsoner og hva som er overgrep. En undersøkelse fra Sex og samfunn fant at 7 av 10 elever ønsker seg mer og bedre seksualitetsundervisning i skolen. Rapporter fra Redd Barna understøtter dette. Ungdom etterlyser blant annet mer kunnskap og forståelse om seksualitet, samtykke og grensesetting, herunder hva som er lov og ikke lov. I dag er det tilfeldigheter som avgjør hvilken seksualitetsundervisning barna får i skolen. At også barna uttrykker et tydelig behov for økt kunnskap om seksuell helse indikerer at de ikke har et godt nok utgangspunkt for å mestre dette, både på egne og andres vegne.

Medietilsynets kartlegginger av unges medievaner viser ytterligere at 49 % av ungdom har sett seksualisert innhold og porno på nett, og at denne andelen er økende. Hele 57 % av dem som har sett porno på nett, så dette for første gang før fylte 13 år. Tall fra den nasjonale Ungdata-undersøkelsen viser at uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering rammer mange unge, og at en god del opplever dette på digitale arenaer. Økt bruk og tilstedeværelse på digitale arenaer og sosiale medier, gjør at uønsket sex, press og seksuelle overgrep også følger med de unge inn i disse arenaene. Bruk av digitale medier, og eksponering for seksualisert innhold på disse flatene, fører med seg et behov for økt kompetanse og større grad av modenhet hos de unge, som studier og erfaringer viser at de i mindre grad har i dag.

Vi mener det dermed ikke er gitt, slik strafferådet synes å legge til grunn, at 15 åringer har den seksuelle modenhet som er nødvendig. En nedjustering av den seksuelle lavalder bør derfor utredes nærmere.

Avkriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester

Rådet anbefaler at kjøp av seksuelle tjenester fra voksne avkriminaliseres, og begrunner dette med hensynet til den enkeltes seksuelle selvbestemmelsesrett.

Etter Bufdirs syn er Rådets drøfting av dette temaet for snever til å ta til orde for avkriminalisering. Direktoratet savner en grundigere redegjørelse for andre interesser, og et bredere kunnskapsgrunnlag for denne anbefalingen. En slik redegjørelse bør både fokusere på konsekvenser for de som selger sex og utnyttes i prostitusjon, samt preventive tiltak og effekter for å minske etterspørselen av kjøp av seksuelle tjenester.

Avslutningsvis vil vi også påpeke at det, uavhengig av utfall, er behov for tiltak og styrking av støttetilbudene som eksisterer, for å bedre livsforhold og helse for personer som selger sex.