Høringssvar fra Kvinnepolitisk utvalg i SV

Reell seksuell selvbestemmelse forutsetter frihet fra overgrep og kommersiell seksuell utnyttelse

Generelt om rapporten

SVs kvinnepolitiske utvalg ser med bekymring på definisjonen av seksuell selvbestemmelse som straffelovutvalget legger til grunn. Rapporten er preget av at frihet ses på som frihet til seksuelle handlinger uten hensyn til frihet fra uønskede seksuelle opplevelser. Dette perspektivet blir for snevert når vi vet om de store konsekvensene seksuelle overgrep, krenkelser og grenseoverskridelser har især for unge kvinner. Det er sterke kommersielle interesser som gjerne ser at samtykke og frivillighet kan kjøpes og selges på et fritt marked, og som ignorerer kjønnsmaktdimensjonen ved vold, overgrep og prostitusjon.

Den nyeste omfangsstudien (Dale, 2023) om vold og seksuelle overgrep fra NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress) indikerer at nærmere en fjerdedel av alle kvinner har opplevd voldtekt, og nesten halvparten av disse før fylte 18 år. Dette viser at barn og ungdommer trenger et sterkere vern mot seksualisert vold enn de får per i dag. Kvinner er i langt større grad utsatt for seksualisert vold enn menn, og dermed må også lovgivningen på feltet ta hensyn til kjønnsmakt og hvordan dette preger friheten til å utvikle egen seksualitet.

Seksuell lavalder

Utvalgets utgangspunkt der en omtaler sårbare barn viser en manglende forståelse for barns stilling; barn er en sårbar gruppe, og noen barn særlig sårbare. En rekke av bestemmelsene utvalget foreslår å endre, for eksempel seksuell lavalder og forbud mot søskenincest, er blant de få sterke grensene loven trekker opp for å beskytte barns seksualitet mot voksne eller eldre ungdom. Norsk forskning viser at seksuelle overgrep i barndommen mer enn dobler sjansen for å bli arbeidsufør i voksen alder (Steine, 2020).

Slik loven står i dag har ungdom nær seksuell lavalder mulighet til å utforske og ha sex med hverandre, og lovens bokstav er i mindre grad en begrensning for barn, enn en begrensning for voksne som ønsker å ha sex med ungdommer. Vern om barns mulighet til å utforske og utvikle sin egen seksualitet i fred fra utnyttelse fra voksne, primært voksne menn, tilsier at seksuell lavalder ikke bør senkes.

Vi mener derfor at den seksuelle lavalderen bør forbli 16 år, og dersom det er ønskelig med harmonisering med kriminell lavalder, så kan heller sistnevnte heves.

Søskenincest

Vi mener også at forbudet mot søskenincest må bestå. De aller, aller færreste barn og unge har et ønske om å ha sex med sine søsken. Barn er imidlertid utsatt for opportunistiske overgrep, også fra eldre søsken. Slike overgrep er særlig tabubelagt og blir sjelden diskutert i offentligheten. Det konkrete forbudet mot søskenincest har en viktig normgivende funksjon. I veiingen mellom frihet fra og frihet til er det for oss tydelig at det er langt viktigere at barn og unge beskyttes fra overgrep fra sine søsken, med de konsekvenser det kan ha for barns psykiske helse, fremfor å åpne for seksuell kontakt mellom samtykkende voksne - noe som for de fleste søsken er en høyst teoretisk frihet.

Seksuelt krenkende berøring

Vi stiller oss positive til en lovendring som også gjør det straffbart å tvinge noen til å utføre seksuelle handlinger med seg selv eller andre.

Seksuell utnyttelse under ruspåvirkning

Vi støtter forslaget om økt vern mot seksuell utnyttelse under ruspåvirkning og vi støtter også endringen i formulering fra livssituasjon til situasjon.

Seksuell omgang uten samtykke

Mangelen på krav om aktivt samtykke i den foreslåtte bestemmelsen er skuffende. Forskning på voldtekt (Möller, 2017) indikerer at majoriteten av utsatte opplever en «frys»-tilstand (tonic immobility) og at jo flere overgrep en har opplevd, jo lettere kan denne bli utløst og gjøre den utsatte ute av stand til å aktivt motsette seg eller si nei. De mest sårbare, som har blitt utsatt for gjentatte seksuelle overgrep, trenger aktivt samtykke som norm.

En metafor: Om en uten tillatelse tar seg inn i et hus, eller tar med seg noe som tilhører noen andre, så er ikke kravet at eieren skal erklære at det ikke er lov å stjele for at det skal være et tyveri. Tilgang til en annens kropp (!) er åpenbart mer inngripende enn tilgang til deres eiendeler. Det bør være et krav om aktivt samtykke.

Sexkjøpsloven

Sexindustrien er en av verdens aller mest lønnsomme industrier, der noen få tjener penger på at vanskeligstilte jenter og kvinner - i all hovedsak - presses til å selge kroppen sin. Det er en asymmetrisk maktbalanse mellom «kjøper» og «selger» som gjør reell frivillighet og samtykke umulig. Land med legalisert sexkjøp har ikke bedre forhold for kvinner i prostitusjon, og menneskehandel og seksuell utnyttelse er tett forbundet med industrien.

Internasjonal forskning på prostitusjon viser tydelig at flertallet (89%, Farley, 2004) ikke ønsker å være i denne situasjonen. Den samme studien viser at majoriteten av kvinner i prostitusjon har posttraumatisk stressyndrom (PTSD). PTSD fører til store psykiske men også fysiske påkjenninger, og øker også risikoen for arbeidsuførhet.

En kan derfor stille spørsmål ved hvilken selvbestemmelse det er som utøves ved å foreslå å fjerne sexkjøpsloven, for kvinner i prostitusjon - det er i stor grad kvinner - gir tydelig uttrykk i forskning for at det å selge sex ikke er uttrykk for seksuell selvbestemmelse, men for økonomisk desperasjon. Dersom en ønsker å legge til rette for disses seksuelle selvbestemmelse er det andre lovområder som bør ses til, særlig reglene for oppholdstillatelse og arbeidstillatelse i Norge. En kvinne er ikke seksuelt frigjort ved å kunne selge sin egen kropp, hun er frigjort dersom hun selv kan velge hvem hun ønsker å gå inn i seksuelle relasjoner til, uten å være tvunget av sin økonomi eller av voldsutøvelse. Sexkjøpernes seksuelle selvbestemmelse er her irrelevant. Seksuell selvbestemmelse kan ikke involvere retten til tilgang til noen andres kropp, kun retten til å gjøre tilnærmelser og be om samtykke. Sex er ikke arbeid og samtykke kan ikke kjøpes.

Utfordringer knyttet til tvangsutsendelse og en manglende mulighet til å anmelde overgrep må tas på alvor. Norskkurs, arbeidstrening og andre arbeidsrettede tiltak er nødvendig. Reell seksuell selvbestemmelse krever at det å slutte i prostitusjon fremstår som en ønskelig og farbar vei.

Pornografi

På generell basis vil vi oppfordre straffelovutvalget til å se på hvilken rolle pornografi og den enorme voldsforherligelsen vi ser i pornografi påvirker den seksuelle selvbestemmelsretten. Om barn, unge og voksne skal ha en fri og sunn seksualitet, så fordrer dette at de selv har anledning til å utforme og utforske egen seksualitet. Imidlertid har det store omfanget av pornografi beregnet på voksne en negativ påvirkning på barn der de blir introdusert for seksuelle handlinger de ikke er klare for, og der ekstrem sex fremstilles som normalt. Frihet fra kommersiell utnyttelse av seksualitet kan gi barn og unge muligheten til å utvikle sin egen seksualitet, uten utilbørlig press som de ikke er modne for å håndtere.

Referanser:

Dale, M. T. G., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Augusti, E. M., & Skauge, A. D. (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1).

Farley, M., Cotton, A., Lynne, J., Zumbeck, S., Spiwak, F., Reyes, M. E., ... & Sezgin, U. (2004). Prostitution and trafficking in nine countries: An update on violence and posttraumatic stress disorder. Journal of trauma practice, 2(3-4), 33-74.

Möller, A., Söndergaard, H. P., & Helström, L. (2017). Tonic immobility during sexual assault–a common reaction predicting post‐traumatic stress disorder and severe depression. Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica, 96(8), 932-938.

Steine, Iris & Bjorvatn, Bjørn & Winje, Dagfinn & Grønli, Janne & Nordhus, Inger & Milde, Anne & Pallesen, Ståle. (2020). Seksuelle overgrep i barndommen og arbeids­uførhet i voksen alder – Funn fra et norsk befolkningsutvalg.