Høringssvar fra Frivillighet Norge

Dato: 23.08.2022

Høringssvar: NOU 2022:5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien del 2

Frivillighet Norge takker for muligheten til å komme med våre betraktninger rundt kommisjonens rapport og hvordan vi kan styrke beredskapen. Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Vi arbeider for en helhetlig frivillighetspolitikk for å sikre vekst og utvikling i frivilligheten, som er en hjørnestein i norsk kultur og samfunnsliv. Frivilligheten er mangfoldig og politikken må derfor ha et spekter av ulike grep for å gi alle deler av frivillig sektor bedre rammevilkår. Frivillighet Norge består av over 350 ulike medlemsorganisasjoner fra hele frivillig sektor.

Som kommisjonens overordnede mål for granskingen er vil vi se på hvordan vi kan bli bedre forberedt på fremtidige kriser fremfor gjenfortelling av frivillighetens innsats under pandemien. Vi ønsker i hovedsak å kommentere på konkrete tiltak som er foreslått som omhandler frivillig sektor.

Tillit

Kommisjonen trekker frem høy tillit i til hverandre og myndigheter som viktig for at tiltak fikk tilslutning. Det er en styrke at vi har så høy tillit i samfunnet vårt, men vi kan ikke ta det for gitt. Frivillig sektor er en viktig faktor i byggingen av tillit i samfunnet. Arendalsukens tillitsbarometer viser år etter år at det er organisasjonene som nyter høyest tillit i samfunnet og dessverre har årets undersøkelse vist en tilbakegang for politiske institusjoner.

Innbyggerundersøkelsen viser at personer som er medlem i flere organisasjoner, skårer høyere på sosial tillit enn personer som ikke er medlem i noen organisasjoner. (https://dfo.no/rapporter-og-statistikk/undersokelser/innbyggerundersokelsen-2021/tillit)

Tillit er ikke bare viktig for at befolkningen skal lytte til myndighetene i en krisesituasjon, det er også viktig for å minske risikofaktorer. Frivillig sektor skaper fellesskap og møteplasser mellom ulike mennesker, hindrer utenforskap og fremmer aktivitet og mestring i enkeltpersoners hverdag.

Samtidig er de frivillige organisasjonene viktige aktører i demokratiet vårt:

· I frivilligheten lærer vi demokrati og samfunnsdeltakelse. Gjennom deltakelse i organisasjonenes indre demokrati og bygging av kompetanse for å delta aktivt i samfunnsdebatten lærer vi hverandre hvordan vi kan være med å påvirke vår egen hverdag.

· Frivilligheten skaper bedre beslutningsgrunnlag for politikere/beslutningstakere. Vi samler og målbærer erfaringer fra mange. Organisasjonene kvalitetssikrer gjennom diskusjon og demokratisk behandling. Tilbakemeldinger og innspill er slik mer enn summen av enkeltpersoners erfaringer.

· Frivilligheten utvikler politiske løsninger. Gjennom ulike demokratiske interessefellesskap kan frivilligheten utvikle og foreslå løsninger som svarer til opplevde utfordringer.

· Frivilligheten har praktisk erfaring. Organisasjonene tester, utvikler og prøver ut løsninger, tiltak og aktiviteter i lokalsamfunn over hele landet. Det er med på å utvide samfunnets felles verktøykasse når vi skal utvikle oss fremover.

· Frivilligheten har lagret erfaring. Organisasjonene forvalter erfaring og faglig kompetanse som sikrer videreføring av viktig kunnskap for samfunnet og ikke minst for demokratiet.

· Frivilligheten er inkludering. Organisasjonene skaper arenaer som er tilgjengelige og som gir flere muligheten til å delta og lære hvordan. Ikke minst er organisasjonene med på å styrke stemmen til et mangfold av perspektiver og erfaringer.

De frivillige organisasjonene er med på å gjøre demokratiet vårt mer robust slik at vi tåler utfordringer bedre. Det er viktig for beredskapen vår. Å legge til rette for en sterk og mangfoldig frivillighet er viktig for å sikre høy tillit i samfunnet også i fremtiden.

En helhetlig frivillighetspolitikk

Stat, kommuner og fylker må ha en helhetlig frivillighetspolitikk, som utvikles i samarbeid med frivilligheten, og en strukturert og gjennomtenkt holdning til hvordan man skal samarbeide med, og legge til rette for, frivillige organisasjoner.

Frivilligheten er et supplement og fratar ikke det offentlige fra lovpålagt ansvar. Det innebærer og at det offentlige ikke konkurrerer med frivilligheten, men samarbeider med grunnlag i en respekt for frivillighetens egenart.

Staten

Kommisjonen mener det er en svakhet at myndighetene i for liten grad har kjennskap til hverdagen til en del minoriteter og at de lente seg for mye på de frivillige organisasjonene i kommunikasjonen. Det vil nok alltid være grupper i samfunnet som frivillighetene når bedre ut til og kjenner bedre enn myndighetene. Frivilligheten har likepersoner og inkluderende fellesskap også for marginaliserte grupper. Samtidig påpeker kommisjonen viktige utfordringer som bør følges opp. I rapporten skriver de at «det er behov for en gjennomgang av grensesnittet mellom offentlig forvaltning og frivilligheten, på alle forvaltningsnivåer». Frivillighet Norge mener det er viktig å være tydelig på hva som er frivillig sektors rolle. De frivillige organisasjonene er autonome og skiller seg fra andre sektorer, både det offentlige og næringslivet. Det er ingen tvil om at organisasjonene bidrar til samfunnet og kan være gode samarbeidspartnere for offentlige myndigheter. Samtidig er det viktig å anerkjenne at organisasjonenes autonomi er en forutsetning for våre bidrag.

Frivilligheten eksisterer i hovedsak for å oppfylle sine egne formål og har sin egenverdi, derfor bør frivilligheten i liten grad handle på bestilling fra det offentlige, eller bli detaljstyrt.

Frivillighet Norge mener at for å lykkes i samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten, og å utnytte potensialet for økt samhandling, må:

· det offentlige møte frivilligheten med en profesjonell og objektiv tilnærming.

· både frivilligheten og det offentlige vise gjensidig respekt for hverandres egenart.

· samarbeidet mellom det offentlige og frivilligheten bygge på en felles forståelse av de samfunnsutfordringene begge parter har som formål å løse, og frivillighetens innsats må være et supplement til, ikke en erstatning for, det offentliges oppgaver og ansvar på området.

· frivillige organisasjoner som samarbeider med det offentlige må tilføres ressurser til å følge opp felles målsettinger.

Kommunene

Kommisjonen anbefaler kommunene å lage planer for hvordan det offentlige og frivillig sektor kan utfylle hverandre i en fremtidig pandemi eller annen krise.

Frivillighet Norge jobber mye med kommuner som ønsker å utvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og vår erfaring er at de som har et formalisert samarbeid på plass lykkes bedre. Dessverre er det under 25 prosent av kommunene som har vedtatt en helhetlig frivillighetspolitikk.

Frivillighet Norge anbefaler alle kommuner og fylker å utvikle og vedta en helhetlig frivillighetspolitikk i samarbeid med lokale lag og foreninger. Vi mener også at:

· det offentlige må legge til rette for møteplasser for og med frivilligheten.

· alle kommuner og fylkeskommuner må ta hensyn til frivillige organisasjoners behov i utformingen av arealplaner og andre kommunale planer.

· det offentlige ikke skal konkurrere med de frivillige organisasjonene og derfor heller ikke starte rekruttering av frivillige i kommunal regi uten å samarbeide med de lokale frivillige organisasjonene.

Beredskap

Frivillige organisasjoner utgjør en viktig del av den norske beredskapen og totalforsvaret. Å være klar til å bidra i beredskapsarbeid krever ressurser også utenfor krisesituasjoner, uavhengig av om det er innen søk og redning, omsorgsberedskap eller andre former for beredskap.

For å styrke frivillig sektor som en bidragsyter i beredskapsarbeidet, mener Frivillighet Norge at:

· Det må legges til rette for at organisasjonenes tid brukes mest mulig til trening og innsats, og minst mulig til byråkrati.

· Organisasjonene må sikres god tilgang på digitale løsninger, særlig for å sikre god og sømløs kommunikasjon med andre aktører.

· Det offentlige må i større grad forplikte seg til å ivareta frivillige ressurser som brukes i beredskapsarbeid, blant annet gjennom støtte til trening, øvelser, vedlikehold og oppdatering av utstyr.

· Lokale og nasjonale myndigheter må i større grad inkludere relevante frivillige aktører i beredskapsøvelser.

Oppsummering

Overordnet opplever vi at kommisjonen får frem mye av det viktige arbeidet som ble gjort av frivilligheten under pandemien. Samtidig er det avdekket at frivilligheten er for lite inkludert i generelle planer for krisehåndtering. For Frivillighet Norge samsvarer dette med erkjennelsen av at for få kommuner har systematisert sin samhandling med frivilligheten. Vi trenger dialog og forutsigbarhet i samarbeidet med det offentlige i hverdagen for å fullt ut kunne dra nytte av potensialet i frivilligheten i krisetid.

Frivilligheten er samfunnets immunforsvar. Organisasjonene har en infrastruktur for mobilisering over hele landet. De fellesskapene vi skaper er den beste medisinen mot folkehelseutfordringer som utenforskap, ensomhet og inaktivitet. Vi kjenner og organiserer et bredt mangfold av interesser og erfaringer og kan bidra til at tiltak og kommunikasjon treffer de det gjelder på en måte som fungerer etter hensikten. Å legge til rette for en sterk, uavhengig og mangfoldig frivillig sektor er en investering i grunnfjellet i vår beredskap.