Høringssvar fra Utdanningsdirektoratet

Dato: 30.06.2022

Høringssvar fra Utdanningsdirektoratet til NOU 2022:5

Innledning

Vi viser til høring av NOU 2022: 5 om myndighetenes håndtering av koronapandemien del 2 sendt ut fra Justis- og beredskapsdepartementet. Høringen ble videresendt oss fra Kunnskapsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet ber spesielt om synspunkter på kommisjonens anbefalinger og læringspunkter. Utdanningsdirektoratet gir noen generelle innspill som gjelder kommisjonens omtale av vårt arbeid og våre sektorer.

Våre innspill

Rapporten omtaler først og fremst koronapandemien som en helsekrise. Vi mener det er viktig at pandemien omtales som en samfunnskrise som rammet hele landet og alle deler av samfunnet. Det nevnes også i rapporten punkt 2.5. Pandemien har ført med seg inngripende tiltak og konsekvenser på en rekke felt, bl.a. i skoler og barnehager. Tiltakene og begrensningene i skoler og barnehager ble innført til tross for at barn og unge hadde lav sykdomsbyrde, og at både de sosiale og de samfunnsøkonomiske konsekvensene var usikre. Fra vårt ståsted er derfor kap. 10 i rapporten som omtaler sosiale konsekvenser for sårbare grupper svært viktig.

Ikke godt nok forberedt

En viktig erfaring er at pandemien utviklet seg uforutsigbart, noe som ga behov for å planlegge i ulike tidsspenn, og vurdere våre sektorer i lys av resten av samfunnet. Da skolene stengte var vi ikke forberedt på langvarig nedstenging, eller svært langvarige begrensinger i opplærings- og barnehagetilbudet som følge av smittevern. Vi erfarte også at det var vanskeligere å åpne opp igjen enn det var å stenge, og at konsekvensene av nedstengningen var større enn man forutsatte, jf. koronakommisjonens første rapport.

Tiltaksbyrden for barn og unge

Vi støtter kommisjonen i bekymringen for barn og unges faglige og sosiale utbytte i løpet av pandemien, og at det trolig er konsekvenser her vi ikke enda kjenner til. Selv om barn og unge og deres tiltaksbyrde var en prioritet ble pandemien en stor belastning for mange. Belastningen har vært ulikt fordelt geografisk, og elever i Oslo-området og andre større byer, er de som har vært mest utsatt for inngripende smitteverntiltak over lang tid. Vi mener i likhet med kommisjonen at det er grunn til å være ekstra bekymret for barn og unge i sårbare grupper.

Vi var gjennom pandemien svært opptatt av at barn og unge ikke mistet retten til utdanning, som følger både av Grunnloven og menneskerettighetene. Vi var også en pådriver for at det skulle bli foretatt kontinuerlige forholdsmessighetsvurderinger. I en senere krise der tidsperspektivet er uavklart, er vi opptatt av å ha med oss dette perspektivet allerede fra første dag.

Tydelige roller og ansvar

Kommisjonens rapport viser til at samarbeid, fleksibilitet, omstillingsevne og handlekraft var avgjørende for å oppnå gode resultater. Den viser også til at statsforvalteren var et viktig bindeledd mellom staten og kommunene. Dette er også vår erfaring. De ukentlige møtene og ellers tette kontakten med statsforvalterne bidro til at sentral og regional stat spilte hverandre bedre. Vi hadde også en tydelig ansvarsfordeling med Kunnskapsdepartementet. Vår erfaring er at støtte og styring av skoleeierne må bygge på eksisterende ansvars- og rollefordeling.

Kommisjonen understreker at kriser er uforutsigbare. Vi erfarte at sentrale myndigheter ivaretar sitt ansvar best gjennom å bidra til mest mulig forutsigbarhet for lokale myndigheter i en uforutsigbar situasjon. Forutsigbarhet var imidlertid ofte vanskelig, da beslutninger ofte ble fattet kort tid før innføring, noe som også utfordret kommunikasjonen utad.

Tverrsektorielt samarbeid med faste kontaktpunkter, for oss med Hdir, FHI og Bufdir, har vært avgjørende, og burde ha vært prioritert fra start. En tydelig rolle- og ansvarsfordeling på tvers av sektorer tidlig i arbeidet ville ha bidratt til bedre involvering og samarbeid i viktige beslutninger, som i beslutningen om rødt nivå i ungdomsskoler og videregående skoler i januar 2021 som rapporten omtaler. Det er også viktig å ta med seg erfaringene med godt tverrsektorielt samarbeid fra pandemien inn i normal drift.

Kunnskapsbaserte avgjørelser

Kommisjonen mener at det i løpet av skoleåret 2020/2021 kunne vært bygget opp mer kunnskap om hvordan ulike tiltaksnivåer påvirket elever i ulike aldersgrupper, foreldre og lærere, slik at senere beslutninger om tiltaksnivået i skolen kunne blitt tatt på et bedre kunnskapsgrunnlag. Vi er enige i at et godt kunnskapsgrunnlag er sentralt for å få en kunnskapsbasert debatt. En pandemi skaper mye frykt. Et godt og stadig oppdatert kunnskapsgrunnlag både om smitte, om sykdom og om etterlevelse av tiltak har derfor vært nødvendig for å synliggjøre status og konsekvenser av smitteverntiltak i sektorene.

På den ene siden startet Utdanningsdirektoratet relativt raskt med å innhente kunnskapsgrunnlag og tiltak for trygg gjenåpning. Vi ser imidlertid betydningen av å starte dette arbeidet umiddelbart, både internt og i et samfunnsperspektiv. På den annen side var det også et kontinuerlig behov for å vurdere rapporteringsbyrden i egne kanaler til en sektor som allerede var presset på både tid og ressurser.

Vår erfaring er at usikkerhet med nye virusmutasjoner gjorde at tiden gang på gang ble knapp, og at tiltak ble gjennomført uten tilstrekkelige kunnskapsbaserte vurderinger. Langtidsplanlegging der man tar høyde for ulike faser og utfall er etter vårt syn sentralt for å få utnyttet kunnskapsgrunnlaget som finnes, og få utarbeidet tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for fremtidige avgjørelser. Vi mener det er viktig å dokumentere langtidsvirkningene av pandemien for barn og unge, særlig med tanke på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av begrensninger i skole og barnehagetilbudet. Slike perspektiver vil også være viktig for å gjøre oss forberedt på fremtidige langvarige kriser.

Hvordan skal rapporten følges opp?

Kommisjonen skriver innledningsvis i sin rapport at «Et overordnet og viktig spørsmål for granskingen har vært hvordan vi kan trekke lærdom av denne krisen for å være bedre forberedt på framtidige kriser som måtte komme.» Vi mener det er svært sentralt at rapportene fra koronakommisjonen og alle erfaringene ulike aktører har gjort seg faktisk fører til endring og læring.

Hver enkelt virksomhet har selvfølgelig et ansvar for oppfølging. Samtidig mener vi det er viktig med en helhetlig prioritering og oppfølging av evalueringen slik at vi får til nødvendige endringer i alle underliggende virksomheter, på tvers av sektorer og i samfunnet generelt.