Høringssvar fra Trondheim kommune

Formannskapet i Trondheim kommune behandlet høringssaken i møte 18. april og avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet:

Uttalelse til utfordringene og vurderingene i utredningens kapittel 2-6

1. Trondheim kommune kjenner seg igjen i Helsepersonellkommisjonens beskrivelse og tolkning av utfordringsbildet og støtter utredningens hovedbudskap Det er til for handling.

Uttalelse til kapittel 7 om Organisering og samhandling i helse- og omsorgstjenestene

2. Trondheim kommune mener at en mulig utredning om helhetlig organisering med fordel kan omhandle flere alternative finansierings- og organiseringsformer. Kommunen foreslår i denne sammenheng at det gjøres en vurdering av noen tjeenesteområder med størst potensiale for bedre samhandlingg, som psykisk helse og rus, palliasjon, habilitering og rehabilitering.

3. Trondheim kommune vil peke på iet annet viktig perspektiv som må fremheves i det videre arbeidet. Helse- og omsorgstjenestene i kommunene er avhengig av samhandling med en lang rekke andre kommunale tjenesteområder, frivillige aktører og andre samarbeidsparter. Dette er spesielt viktig i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, men også for å bygge et lokalsamfunn som fremmer innbyggernes evne til å ta ansvar for egen helse og mestring. Etter vår mening er dette avgjørende faktorer for fremtidige bærekraftige tjenester og den største innvendingen mot en tenkt organisasjon av alle helse- og omsorgstjenester på ett nivå. Kommunens samlede samfunnsansvar er mer tverrsektorielt enn spesialisthelsetjenesten. En sammenslåing av alle helse- og omsorgstjenester på ett nivå, kan etter kommunens mening innebære en risiko for at man forskyver samhandlingsutfordringene til øvrige tjenester utenfor helse- og omsorgstjenesten.

Uttalelse til kapittel 8 om oppgavedeling

4. Trondheim kommune vil påpeke at det er viktig å starte folkehelsetiltak og forebygging allerede i barndommen, for å begrense behovet for helsehjelp.

5. Trondheim kommune støtter utvalgets forslag om å styrke samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene, men vil samtidig peke på behov for å styrke denne i spesialisthelsetjenesten. Kommunen mener at samfunnsmedisinere også vil styrke spesialisthelsetjenesten og sykehusenes forutsetninger som gode samhandlingspartnere i helsefellesskapene, og være faglige rådgivere med helhetsblikk i blant annet prioriteringsspørsmål.

Uttalelse til kapittel 9 om arbeidsforhold og arbeidstid

6. Lokale tilpasninger og det lokale partssamarbeidet er avhjørende for arbeidsgiver og arbeidstaker for å kunne møte fremtidens utfordringer med rekruttering. Trondheim kommune mener at sentral avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid vil kunne gi uheldige utfall for det lokale partssamarbeidet, i tillegg til at det gir mindre fleksibilitet ute på de enkelte enhetene.

7. Trondheim kommune vil samtidig påpeke betydningen av at det legges til rette for bedre vilkår for ledelse i turnusbaserte tjenester.

Uttalelse til kapittel 10 om utdanning og kompetanseutvikling

8. Trondheim kommune vil bemerke at kapitlet berører i liten grad to sentrale spørsmål; (1) hvordan finne tiltak for å få økt andelen ungdommer som velger, og fullfører, en helsefaglig utdanning og (2) tiltak som kan i større grad stimulere til karriereskifter for ansatte som jobber i sektorer hvor demografien viser motsatt tendens enn innenfor helseområdet.

9. Trondheim kommune mener omdømmet for arbeid og utdanning innenfor helsesektoren må opp. Vi vil bemerke at sektoren er preget av historier fra arbeidshverdagen som i det offentlige ordskiftet for sjelden viser fram det sterkt meningsbærende, relasjonelt utviklende og spennende arbeidet kan være og er. De ansattes egenopplevelse av sitt arbeid er en viktig omdømmefaktor. Å bygge på nære og ekte historier fra arbeidshverdagen kan skape større stolthet over egen yrkesutøvelse og et signal til omgivelsene at dette er et spennede og givende arbeid.

10. Trondheim kommune mener det kunne være hensiktsmessig å starte med informasjon om yrkesvalg og muligheter tidligere i grunnskolen. Å velge utdanning og yrke er vanskelige valg for ungdommer. Vi må i større grad legge til rette for informasjon og historier fra ulike garetninger slik at ungdommene tar opplyste valg. Som rapporten påpeker er snittalderen på de som tar en fagopplæring innenfor helse over 25 år. Dette kan tyde på at vi har forholdsvis gode systemer for utdaning av voksne, men kan også tyde på at vi ikke får mange nok yngre inn i utdanning og yrke som første utdanningsvalg.

11. Trondheim kommune mener det bør utvikles ytterligere stimuli ordninger for ansatte som ønsker videreutdanning og karrierebytter, samt for organisasjonene som legger til rette for sine ansatte. En arbeidshverdag med utdanning på siden eller under permisjon, kan oppleves krevende både for den ansatte, men også for organosasjone som må ha nok kompetanse og kapasitet tilgjengelig for å ivareta tjenestetilbudet. Kommunen mener økonomiske virkemidler kan være et tiltak, men også hvordan videreutdanning og arbeid kan integreres i større grad. Det krever et tett og forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og arbeidsgiver.

Uttalelse til kapittel 11 om prioritering og reduksjon av overbehandling.

12. Trondheim kommune mener det er viktig å unngå økonomisk insentiver som kan understøtte forbruk av lite effektive helsetilbud, og mener at dagens finansieringsordninger må evalueres og eventuelt endres. Vi vil også påpeke at oppgavefordeling mellom tjenestenivå bør inngå i vurderinger av prioritering og reduksjon av overbehandling.

13. Trondheim kommune mener der er viktig å begrense rettighetsfesting av tjenester som hindrer helse- og omsorgstjenestens mulighet for riktige og faglig begrunnede prioriteringer og dimansjoneringer.

Uttalelse til kapittel 12 om digitalisering og teknisk utvikling i helse og omsorgstjenestene

14. Trondheim kommune ser behov for å være enda tydeligere på at teknologiforståelse er den største begrensningen for å ta i bruk teknologi for bedre kvalitet og mer effektive tjenester. Kommunen mener at kompetanseutvikling og et forskningsprogram bør derfor ha fokus på teknologiforståelse i betydningen hvordan mennesker, kontekst og teknologi gjensidig påvirkes i arbeidsprosessen.

Uttalelse til kapittel 13 Helsepersonellkommisjonens vurderinger av fremtidige personellbehov

15. Trondheim kommune mener at et nullvisjonsmål for bemanningsvekst i kommunale helsetjenester verken er mulig eller ønskelig. I dette spørsmålet mener Trondheim kommune at videreføring av dagens praksis er umulig. Vår tilnærming er derfor å finne balansen mellom bærekraftige helsetjenester i økonomisk og ressursmessig forstand og befolkningens forventninger til offentlige velferdstjenester.

Uttalelse til kapittel 14 om økonomiske og administrative konsekvenser

16. Trondheim kommune vil påpeke at en rekke av tiltakene vil ha økonomiske og aministrative konsekvenser for kommunene. Selv om kommunene må foreta nødvendige omprioriteringer, mener kommunen at det er behov for å øke de årlige rammeoverføringene fra staten. Tilskuddsordninger medfører bruk av store ressurser, og bør unngås som finansieringskilde for mange nye tiltak.

Oppsummerende uttalelser

17. Trondheim kommune mener Helsepersonellkommisjonens utrdening er et viktig bidra til både kunnskap og omstilling. Tiltakene som foreslås er godt begrunnet og bør iverksettes, selv om effekten ikke alltid synes like klare. Noe må gjøres og alle må bidra, både politikere, innbyggere og personell.

18. For å lykkes med "paradigmeskiftet" vi står overfor frem mot 2040, mener Trondheim kommune at det må prioriteres tydeligere og at tiltakene som er foreslått av utvalget må gjenspeiles i utforming av politikk, regelverk og finansiering, både nasjonalt og lokalt.