Høringssvar fra Siemens Healthineers Norge

Høringssvar - NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste

Siemens Healthineers viser til Helse- og omsorgsdepartementets høring av NOU 2023: 4 (2022-2023) Tid for handling. Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill til det videre arbeidet. Som teknologileverandør er Siemens Healthineers opptatt av å bidra til å sikre at vi får en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i Norge. Våre innspill i dette notatet dreier seg om følgende tre områder:

1. Betydningen av tidlig innsats også innenfor diagnostikk
2. Tydeligere ambisjonsnivå for en desentralisert kreftoppfølgning
3. Nye modeller for samarbeid mellom helsetjenesten og leverandørindustrien

Det trekkes opp et krevende fremtidsbilde i NOU 2023: 4 (2022-2023). Sammen med en økende andel eldre og med færre i arbeid, så vet vi at helsetjenesten går i retning av en økt spesialisering, samtidig som at verktøyene, som skal sikre mer effektive helsetjenester, blir mer avanserte. Denne utviklingen vil kreve mer av helsepersonell fremover, og den stopper ikke, den akselererer.

Samtidig går den medisinske og medisinskteknologiske utviklingen svært raskt. Kontinuerlig forsking bringer frem ny forståelse, nye medisiner, og mer presise verktøy for diagnostisering og behandling. Dagens og fremtidens situasjon stiller store krav til oss som leverandør av medisinskteknisk utstyr. Fortsatt går for mye av helsepersonellets tid til andre aktiviteter enn den direkte pasientkontakten, og vi som leverandør ser dette som en utfordring som vi har et særlig ansvar for. Siemens Healthineers er opptatt av at den medisinskteknologiske utviklingen skjer gjennom en dyp klinisk forståelse og gjennom en større grad av datadrevet kunnskap, i samarbeid med helsetjenesten.

Bærekraftige løsninger for fremtidens helsetjenester mener vi i Siemens Healthineers må hvile på potensialet som ligger i å hente ut gevinster i skjæringspunktet mellom arbeidsprosesser og teknologi.

Styrkning av helsetjenestens bærekraft gjennom tidlig innsats, også gjennom diagnostikk

Folkehelseinstituttet viser til at ikke-smittsomme sykdommer forårsaker om lag 87 % av den totale sykdomsbyrden, hvor blant annet kreft, sammen med hjerte- og karsykdommer og demens, representerer de viktigste årsakene til tapte leveår. Tar vi utgangspunkt i at kreft finnes i over 200 ulike former, representerer denne sykdomsgruppen en av vår tids aller største sykdomsutfordringer. I 2021 var det nesten 320 000 pasienter som levde med en kreftdiagnose, mens 38 000 personer ble diagnostisert med en kreftsykdom. Der andelen nye tilfeller holder seg stabil, øker andelen som lever med kreftsykdom. Pilene går rett vei.

Med dette er kampen mot ikke-smittsomme sykdommer svært viktig. Regjeringen har i Folkehelsemeldingen (Meld. St. 15 (2022-2023)) lagt vekt på tidlig innsats og forebygging i kampen mot ikke-smittsomme sykdommer. På samme måte trekker helsepersonellkommisjonen også frem tidlig innsats som en viktig innsatsfaktor for å nå målet om å utsette, og redusere, behovet helse- og omsorgstjenester.

Siemens Healthineers legger til grunn at regjeringen og helsepersonellkommisjonen i sine vurderinger av tidlig innsats først og fremst tenker på tiltak som kan bidra til å etablere gode vaner tidlig i livet. Vi ønsker derfor å løfte frem behovet for å utvide definisjonen av tidlig innsats til også å gjelde tidlig innsats innenfor diagnostikk og behandling. Sammen med en tydeligere prioritering av forebygging vil tidlig diagnostisering være et viktig bidrag i arbeidet med å avhjelpe de ressursutfordringene som helsepersonellkommisjonen peker på. Dette er særlig viktig innenfor kreftområdet. Jo tidligere diagnostikk, jo bedre behandlingsresultater. For den enkelte kan dette i mange tilfeller bety forskjellen på liv og død.

I førstelinjen for tidlig innsats står bildediagnostikken. Bildediagnostikk ble allerede i 2013 identifisert som en flaskehals i spesialisthelsetjenesten. På ti år har ikke situasjonen blitt særlig bedre. Etter innføringen av pakkeforløp ble denne kapasitetsutfordringen i helsetjenesten ytterligere forsterket. Pakkeforløp for kreft, sammen med andre sentrale pakkeforløp, krever en utstrakt bruk av bildediagnostikk. I tillegg kommer akuttmedisin, og øvrig behov for diagnostisering.

En reduksjon i behov for ressurskrevende behandling vil være avhengig av rask og presis diagnostikk som sikrer rett behandling til rett tid. Med helsepersonellkommisjonens framskrivninger som bakteppe mener Siemens Healthineers at økt kapasitet innenfor bildediagnostikk, både med tanke på fagpersoner og utstyr, vil være avgjørende for å nå målene for helsetjenesten. Det er avgjørende at det benyttes medisinsk teknologi som muliggjør automatisering og beslutningsstøtte for effektive arbeidsprosesser, i tillegg til å sikre tilgang til nødvendig kapasitet gjennom å prioritere tiltak som understøtter utdanning av flere radiologer og radiografer.

Siemens Healthineers ber Helse- og omsorgsdepartementet i det videre arbeidet med NOU 2023: 4 (2022-2023) om å løfte frem betydningen av tidlig innsats også innenfor diagnostikk. Vi ber departementet om å konkretisere tiltak som vil bidra til å styrke kapasiteten innenfor bildediagnostikk for å sikre en bærekraftig utvikling av helsetjenesten.

Siemens Healthineers merker seg at regjeringen i Meld. St. 15 (2022-2023) Folkehelsemeldingen signaliserer at det skal utarbeides en ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer. Vi håper tidlig diagnostiering av kreft, demens og hjerte- og karsykdommer også løftes inn som prioriterte områder både i strategien og i Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med ny nasjonal kreftplan. Effektiv billedgivende diagnostikk støttet med kunstig intelligens vil kunne være et betydelig bidrag til screeningtjenester.

Likeverdig tilbud krever en desentral kreftbehandling

I Hurdalsplattformen ligger det en ambisjon om å sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester, over hele landet. Sammen med mangel på helsepersonell representerer geografisk likhet en særlig utfordring, med en utvikling som drar i retning av en stadig større grad av spesialisering og persontilpasset medisin, og behov for større fagmiljøer.

Regjeringens ambisjon løftes også frem i sykehusutvalgets utredning NOU 2023: 8 (2022-2023) Fellesskapets sykehus. Utvalgets utgangspunkt vektlegger at Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig, trygg og omsorgsfull behandling på sykehus.

Denne målsetningen, sett i lys av helsekommisjonens utredning, og den krevende økonomiske situasjonen i spesialisthelsetjenesten, medfølger at mange investeringer settes på vent. I et langsiktig perspektiv er det en fare for at krevende budsjettprioriteringer løses gjennom oppbygging av mer sentraliserte strukturer, heller enn en satsning på desentralisert tjenester.

Per i dag omhandler desentralisering av kreftbehandlingen i stor grad medikamentell behandling, cellegift og immunterapi. Dette er behandling som krever lite utstyr og mindre grad av spesialisering. Samtidig er det flere pågående tiltak for digital hjemmeoppfølgning av kreftpasienter. Det er likevel viktig at vi har helhetlige kreftforløp nærmest mulig pasienten som et mål i den videre utviklingen.

Siemens Healthineers er bekymret for om vi med dagens utvikling vil klare å opprettholde og utvikle gode og likeverdige tilbud i distriktene. Uten virkningsfulle tiltak vil situasjonen gå fra vondt til verre. Siemens Healthineers vil i den anledning særlig trekke frem ventetider for diagnostisering av kreft. De geografiske forskjellene på enkelte områder er allerede store. For eksempel kan ventetiden for undersøkelse ved påvist kul i brystet (trippeldiagnostikk) variere fra 1 til 14 uker. For CT av bukhulen kan ventetiden variere med så mye som fra 1 til over 30 uker. Konsekvensene for de som blir rammet av lang ventetid, kontra de med kort ventetid, kan bli svært store for den enkelte pasient.

Siemens Healthineers ønsker å være en aktiv bidragsyter i arbeidet med å sikre et mer helhelhetlige kreftforløp i hele verdikjeden fra tidlig diagnostiering, behandling, og oppfølgning. Det vi ser fra et leverandørperspektiv er at når dagens teknologi ikke utnyttes fullt ut, så skaper dette utfordringene med planlegging og koordinering av forløpet for mange pasienter. Det er i dag altfor mange pasienter som må foreta unødvendig mye reising frem og tilbake, mellom sykehuset og hjemmet. Samtidig gir dette en lite effektiv utnyttelse av både helsepersonellressursene og utstyret på sykehuset. Siemens Healthineers mener mange av dagens utfordringer kan unngås gjennom en bedre utnyttelse av de samlede ressursene som også inkluderer mulighetsrommet for bedre bruk av desentraliserte tjenester. Dette krever at helsetjenesten og leverandørindustrien jobber tettere sammen for å finne gode fremtidige løsninger.

Siemens Healthineers mener at teknologiutviklingen har en avgjørende rolle for et desentralisert krefttilbud. På samme måte som teknologi stadig revolusjonerer kreftbehandlingen, så vil teknologi også bidra til at dagens behandlingsmetoder vil utfordres og kunne endres. Mer anvendelig utstyr som kan fjernstyres og bedre beslutningsstøtteverktøy basert på kunstig intelligens vil bidra til å etablere en kreftbehandling som er vesentlig annerledes enn det vi kan se rammene av i dag. Særlig gjelder dette utstyr som kan flyttes ut til lokale sykehus og institusjoner som helsehus mv. Av dette følger at dagens arbeidsprosesser må endres, nye strukturer må etableres, helsepersonell kan få nye roller og ansvar, og dagens grenser mellom avdelinger internt på sykehuset og mellom tjenestenivåene må bygges ned.

Siemens Healthineers er opptatt av at helhetlig kreftbehandling i geografiske likeverdige tilbud bør stå høyt på agendaen både i den kommende nasjonale helse og samhandlingsplanen, og i utarbeidelsen av ny nasjonal kreftplan.

Siemens Healthineers etterlyser med dette et tydeligere ambisjonsnivå for en desentralisert kreftoppfølgning. Vi ber Helse- og omsorgsdepartementet i de videre arbeidene legge særlig vekt på investering i og utvikling av nye arbeidsprosesser, som gjennom endringer i strukturer og gjennom bedre utnyttelse av tilgjengelig teknologi, kan bidra til rask og trygg tilgang til nødvendige helsetjenester nært pasientene.

Skjæringspunktet mellom arbeidsprosesser og teknologi

Helsepersonellkommisjonens utredning har undertittelen personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. En av de tydeligste konklusjonene i utredningen peker på at «samlet helsepersonell ikke skal øke vesentlig utover dagens nivå». Med andre ord, vi står ovenfor en situasjon vi ikke kan bemanne oss ut av. Det vil imidlertid ikke tilsi at det ikke bør satses på en styrkning av utdanning, rekruttering, og tiltak for å holde på de gode fagfolkene i den offentlige helsetjenesten.

Kampen om kompetanse er allerede fremtredende innenfor helse- og omsorgstjenesten. Siemens Healthineers mener Helse- og omsorgsdepartementet må sette søkelyset på hvordan den offentlige helsetjenesten kan styrke sin posisjon som et attraktivt arbeidsmarked.

For de fleste henger et attraktivt arbeidsmarked sammen med faglige utfordringer, forutsigbare arbeidsforhold, og mulighet for personlig utvikling. Helsetjenesten er for tiden inne i en utfordrende situasjon på flere av disse variablene. Samtidig opplever en allerede presset gruppe av helsepersonell at produktiviteten og effektiviteten i tjenesten skal øke ytterligere. Sett fra vårt perspektiv skaper dette et frafall som bidrar til en akutt mangel på helsepersonell enkelte steder. Siemens Healthineers mener at fremtidsrettet teknologi henger tett sammen med faglige utfordringer og kan i seg selv bidra til å gjøre helsetjenesten mer attraktiv, også i distriktene.

Produktivitets- og effektiviseringsgevinster kan i liten grad hentes ut ved at den enkelte løper litt fortere i den allerede eksisterende strukturen. Gevinster vil i stor grad hentes ut ved hjelp av bruk av teknologi og gode verktøy som brukes riktig. Siemens Healthineers opplever at helsepersonellkommisjonen i sin utredning legger vekt på dette. Kommisjonen legger imidlertid til grunn en svært overordnet beskrivelse av mulighetene, og handlingsrommet for tiltak.

Helsepersonellkommisjonen beskriver noen «nye» teknologier, blant disse også kunstig intelligens. Siemens Healthineers er imidlertid litt skuffet over ambisjonsnivået. Vi mener det er viktig at vi i 2023-2024 legger vekt på at kunstig intelligens er på god vei til å ta skrittet fra å være på forsknings- og utviklingsstadiet til å bli industrialiserte løsninger. Dagens systemer kan være i stand til å trekke konklusjoner eller generalisere resultater på tvers av datasett. I dette ligger det også at funksjonalitet for å automatisere prosesser innføres som en integrert og naturlig del av klinisk praksis. Siemens Healthineers mener det ligger et enormt uforløst potensial i dette.

Sammenholdt med helsepersonellkommisjonen tydelige anbefaling om å automatisere det som kan automatiseres, mener vi det er viktig å heve ambisjonsnivået på vegne av både pasienter og helsepersonell gjennom å ta i bruk nye digitale verktøy. Økt bruk av kunstig intelligens innenfor prosess- og beslutningsstøtte vil være helt avgjørende i årene fremover.

Siemens Healthineers vil være tydelige på at teknologi aldri fullt ut kan erstatte den menneskelige kompetansen. Allikevel er teknologidiskusjonen en nødvendig del av det langsiktige og strategiske arbeidet. Dette for å sikre at fremtidige muligheter vurderes, og reelt bidrar til å danne rammene for retning og ambisjon. Endringer i strukturer som en følge av teknologi vil også påvirke det kommende kompetansebehovet og hvilke roller helsepersonell kan ivareta.

Vi merker oss at helsepersonellkommisjonen foreslår et tiårig forskningsprogram med en helhetlig profil fra overordnet styring til operativ virksomhet i tjenesten. Siemens Healthineers støtter en slik satsning. Det er allikevel viktig at et langvarig forskningsprosjekt innrettes på en slik måte at gevinster tas ut underveis. Siemens Healthineers ber også Helse- og omsorgsdepartementet særlig vurdere hvordan leverandørindustrien kan inkluderes i et slik arbeid. Bærekraftige løsninger for fremtidens helsetjenester må hvile på potensialet som ligger i å hente ut gevinster i skjæringspunktet mellom arbeidsprosesser og teknologi. Siemens Healthineers tror dette særlig vil handle om å se på nye og mer langsiktige samarbeidsmodeller mellom helsetjenesten og industrien, hvor leverandørene i tillegg til teknologi kan bidra med å levere endringsledelse og rådgivning sammen med rene teknologiprodukter.

Siemens Healthineers ber Helse- og omsorgsdepartementet om å i det videre arbeidet vurdere nye modeller for samarbeid hvor helsetjenesten og leverandørindustrien i fellesskap kan bidra til utvikling av nye metoder for å løse fremtidens oppgaver.

***

Fredrik Altmeier, administrerende direktør Siemens Healthcare AS, Østre Aker Vei 88, 0613 Oslo, Norge