Høringssvar fra Norske Ortoptisters Forening

Norske Ortoptisters Forening vil gjerne kommentere noen av punktene i Helsepersonellkommisjonens rapport «Tid for Handling».

Rapporten vektlegger behovet for helsepersonell, spesielt innenfor eldreomsorgen, i årene som kommer. Her må det påpekes at helseomsorg til barn ikke er nevnt i rapporten. Med økende medisinsk kunnskap klarer man nå heldigvis å redde flere barn som er født premature, eller med andre fødselsskader. Dette er en sårbar gruppe som er økende og som kan ha behov for flere ulike helsetilbud i løpet av oppveksten, blant annet øyeundersøkelse og oppfølging av synsutviklingen. Det er særdeles viktig at kvalifisert personell med erfaring med barn møter denne gruppen. Ortoptister har minimum en treårig utdanning innen anatomi, fysiologi og læren om sykdommer som kan påvirke synsapparatet. I utdanningen inngår også kunnskap om samsynsvansker og skjeling, og de jobber tett sammen med øyelegene om dette. Pasienter med øyemotoriske vansker etter f.eks. hjerneslag, ulykker, eller kreft danner også pasientgrunnlaget for ortoptister. I tillegg kommer naturligvis også barn som skal trene synet sitt med briller eller lapp for å ikke bli permanent svaksynt, eller som skal opereres for sin skjeling.

Norske ortoptisters forening er innforstått med helsepersonellkommisjonens innstilling om at helsesektoren i større grad må begrense pasienters tilgang til enhver tilgjengelig behandling, og at man må bruke tilgjengelig personell effektivt. «Generalister», som kommisjonen ønsker mer av, er ikke ønskelig når man skal ta vurderinger til beste for disse pasientene, tvert imot er det viktig med god erfaring og spesialisert kunnskap og praksis. Norske Ortoptisters Forening mener det er behov for å beholde kvalifisert personell i denne sektoren slik at ikke annet helsepersonell uten riktig kunnskap eller erfaring overtar denne oppgaven.

Rapporten slår fast at Norge må være tilstrekkelig selvforsynt med helsepersonell. Vi håper derfor at man vil kunne finne plass til en prioritering av studieplasser for ortoptister i Norge i stedet for å måtte innhente fra utlandet slik vi gjør nå. Det er på høy tid å anerkjenne det økende behovet for ortoptister. Universitetet i Oslo ønsker å opprette en utdanning knyttet til det medisinske fakultetet, men mangler finansiering via HOD og KD. Vi vil derfor nok en gang påpeke i hvilken grad det vil være kostnadseffektivt å benytte ortoptister i behandling av barn og voksne med skjeling og samsynsvansker. Dette vil føre til redusert arbeidsbyrde for øyeleger og være nyttig både på kort og lang sikt. De aktuelle pasientene står i fare for å komme til kort i skole- og arbeidssituasjon grunnet sine synsvansker, med påfølgende lavt selvbilde og fare for utenforskap og økte trygdeutgifter.

Vi vil understreke viktigheten av å beholde ortoptister i arbeidet sammen med øyeleger for å kunne gi spesialisert behandling til pasientene og å øke tilgangen til denne yrkesgruppen gjennom å utdanne egne ortoptister i Norge.