Høringssvar fra Norges Naprapatforbund

Høringssvar til høringsnotat fra Helsepersonellkommisjonen:

“Tid for handling” - Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. desember 2021.

Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 2. februar 2023.

Innledning

Helsepersonellkommisjonen ble oppnevnt for å etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene fremover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt.

Det er foreslått av kommisjonen at budsjettrammene for programmet, 300 millioner per år i 10 år, skal gå under regjeringens ordinære budsjettprosesser.

Helsepersonellkommisjonen har etter vår mening gjort en meget grundig og godt utarbeidet utredning.

I forbindelse med Helsepersonellkommisjonens forslag til utviklingen av et kvalitetsutviklingsprogram ønsker Norges Naprapatforbund, heretter kalt NNF, å komme med innspill til hvordan naprapatene i Norge kan bidra med sin faglige kompetanse.

Som følge av lovendringen, sanksjonert 25.mars 2022 om autorisasjon av naprapater, kunne naprapater søke autorisasjon fra 1.mai 2022.

Naprapater med autorisasjon ligger nå under loven om helsepersonell.

NNF ønsker derfor å belyse hvilken posisjon naprapater har som helsepersonell i dag og hvordan det på sikt er ønskelig at det bør være for å kunne bidra i helsevesenet.

Dette gjelder både samarbeidet med øvrig helsepersonell og ikke minst bedre betingelser for pasientene.

Utdrag fra Helsepersonellkommisjonens rapport - 14.2 Program for effektiv organisering og riktig oppgavedeling:

”Programmet skal omfatte alle personellgrupper og ikke være begrenset til å omfatte oppgavedeling mellom leger, sykepleiere og helsefagarbeidere. Programmet skal omfatte vurderinger av hvordan helt nye personellgrupper kan bidra i helse- og omsorgstjenestene."

“Oppgavedeling handler ikke om at alle skal kunne gjøre alt, men at oppgavene er riktig fordelt etter personalets kompetanse og i, oftest i et tverrfaglig samarbeid.”

Det er viktig å vise til den nåværende status som naprapatene har i helsevesenet og hvordan vi mener naprapatene kan bidra til et bedre helsevesen.

I tillegg ønsker vi å belyse status i dag for pasienter som går til naprapat.

Status for naprapater i Norge i dag er at vi innehar autorisasjon, men har ikke like rettigheter som annet autorisert helsepersonell som er primærkontakter.

Naprapater er utdannet til å utøve helsehjelp som primærkontakter innen muskel- og leddplager.

For å kunne avlaste må naprapatene ha de samme rettighetene for å kunne hjelpe det offentlige helsevesenet, samt det private for bedre samarbeid om pasientene.

Vi viser da til rettigheter som henvisninger til spesialisthelsetjenesten og til billeddiagnostikk.

For pasienter er utgiftene høyere per behandling hos naprapat kontra en behandler med driftstilskudd hva gjelder statlig- og/eller kommunal driftsstøtte. Dette er på grunn av egenandel som kan opparbeides til frikort.

Det blir først og fremst pasienter med god økonomi som har mulighet til å kunne velge behandling hos en naprapat.

Naprapater bør derfor benyttes på lik linje med andre yrkesprofesjoner, som behandler innen muskel- og leddplager slik at pasientene får valgfrihet.

Viser til Helsepersonelloven Kapittel 2 § 6:

“Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.”

Vi mener derfor at tilskudd bør følge pasienten sitt behov.

Når det gjelder kommunikasjon med annet øvrig helsepersonell bør det være en IKT-standard og et krav at man kan kommunisere med hverandre under sikre vilkår.

Kommunikasjonssystemene bør være en lavterskel økonomisk for primærkontaktene og være tilrettelagt for å innlemme de som er autorisert helsepersonell.

Vi mener dette vil medføre en økt effektivisering og en forbedret tverrfaglig kommunikasjon mellom yrkesprofesjonene.

Oppsummering

Naprapater bør få praktisere som autorisert helsepersonell innenfor primærhelsetjenesten med sin faglige kompetanse i sitt felt og med de nødvendige rettighetene.

Det bør legges til rette for effektivisering av kommunikasjon mellom autorisert helsepersonell som vil gjøre det enklere å samarbeide om pasientene i behandlingsprosessene.

Når det gjelder kvalitetsutviklingsprogrammet bør Helsedirektoratet allerede i forkant ha en løpende dialog med de respektive autoriserte yrkesprofesjonene for å innhente nødvendig faglig kompetanse og kan med det få riktig grunnlag til å ta gode beslutninger knyttet til programmet.

Mvh

Norges Naprapatforbund