Høringssvar fra Norges Massasjeforbund

Kloke valg for fremtiden og forebygging fremfor reparering

Kortfattet oppsummering:

For å møte dagens og morgendagens helseutfordringer står forebygging sentralt. Vi vet at en stor andel livsstilssykdommer kan forebygges. Vi vet videre at god funksjonsevne bidrar til å opprettholde god helse, og forebygge sykdom. Dette betyr at hvis pasientene fanges opp i tidlig fase, før alvorlig sykdom eller svekkelse oppstår, vil man unngå unødig belastning på helsevesenet, som da vil ha mer ressurser tilgjengelig for de som av ulike årsaker uunngåelig har behov for helsehjelp. Ensomhet og psykososiale plager er på fremvekst, og regnes som fremtidens livsstilssykdommer. Mye av dette kan knyttes til vårt moderne, digitale samfunn med mindre fysisk kontakt og løsere sosiale tilknytninger. Norges Massasjeforbund mener at den ressursen som allerede finnes i form av kvalifiserte terapeuter tilknyttet Alternativregisteret i Brønnøysund kan og bør utnyttes bedre. Alternativregisteret kan enkelt benyttes som en styringsmekanisme som skiller kvalifiserte utøvere fra ukvalifiserte slik at brukerne er sikret trygg og kompetent, forebyggende helsehjelp. Det bør videre legges til rette for at befolkningen fremdeles skal ha råd til å benytte seg av disse lavterskeltjenestene.

Fremtidens helsetjenester

For å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt må det tas kloke valg for fremtiden om vi skal sikre gode helsetjenester for alle innenfor ressursrammene vi har til rådighet.

Både pasienter og helsepersonell trekker frem at manglende samhandling og koordinering i helsetjenestene er en gjennomgående utfordring. Konsekvensene er at helsetilbud ikke gis i hensiktsmessig sammenheng og rekkefølge, noe som fører til at mange pasienter selv velger å koordinere sitt eget behandlingsforløp og vil benytte hjelp utenfor det offentlige helsevesenet.

Med enkle grep kan mange livsstilsykdommer og -plager forebygges, hvis man når igjennom til pasienten på et tidlig tidspunkt.

Forebygging koster mye mindre i kroner og øre enn behandling. I tillegg er friske mennesker både mer produktive og har bedre livskvalitet enn syke, som igjen bidrar positivt til totalregnskapet. Så hva med å øke prioriteringen på forebygging og helsefremmende arbeid, slik at ressursene finnes for de som uunngåelig har behov for helsehjelp? Utfordringen med forebyggende helsearbeid er å nå igjennom med kunnskap, bevissthet og eventuell livstilendring før alvorlig sykdom oppstår. For å få dette til er tilstrekkelig tid, en god relasjon og individuell tilrettelegging nødvendig.

Muskel- og skjelettlidelser er det som koster mest og plager flest. De samlede samfunnskostnadene relatert til muskel- og skjelettsykdommer var i 2022 på nær 300 milliarder kroner.

Kantars Helsepolitiske barometer for 2023 beskriver en situasjon med økende sosiale forskjeller, skyhøye energipriser, økende boligrente og høy inflasjon og svekket kjøpekraft. Oppgavene i helsetjenesten ansees å være vår tids største utfordringer, med flere eldre, økende sykdomsbyrde, strammere budsjetter og krav om høyere effektivitet.

Samtidig opplever pasienter at det kan være lang ventetid for å komme til behandling. Noe som resulterer i økte samfunnskostnader, utenforskap, tap av livskvalitet for den enkelte og økende vansker med å komme tilbake til arbeidslivet for de som har falt utenfor på grunn av sykdom eller skade.

For å sikre gode helsetjenester for alle innenfor ressursrammene vi har til rådighet så må vi begynne å forebygge helseproblemer i stedet for å reparere. Det betyr å legge til rette for helsefremmende tjenester.

Massasjeterapi som forebyggende behandling

Massasjeterapeuten tilbyr et lavterskeltilbud – ventetiden er kort, og man trenger ikke være syk for å få time. Massasjeterapeuten kan hjelpe med enklere muskel-skjelettplager, gi lindrende og forebyggende råd og veiledning, samt henvise til lege der det er behov. Kroppen husker. Å gå lenge med smerter, plager og redusert funksjon gjør noe med den det gjelder. Livet begynner etter hvert å tilrettelegges rundt plagene. Det blir tyngre og mer tid- og ressurskrevende å få til en positiv endring.

Smerte er mer enn reaksjon på skade – mennesket er et sammensatt system hvor mange faktorer spiller inn på smerteopplevelse, funksjonsevne og livskvalitet. Massasjeterapeuten har spisskompetanse på berøring og berøringens effekt på nervesystemet. En grunnleggende del av massasjeterapeutens arbeid er å berolige –anspente muskler så vel som indre spenninger. Musklene rommer mer enn mekanisk funksjon. Vi vet at psykososiale sykdommer er i fremvekst, og for å forebygge og imøtekomme disse trenger vi et helhetlig syn på helse.

Med enkle grep kan mange livsstilsykdommer og -plager forebygges, hvis man når igjennom til pasienten på et tidlig tidspunkt. Massasjeterapeuten er i en gunstig posisjon fordi man gjerne møter pasienten tidlig i forløpet eller før store plager har oppstått og det er gode muligheter for god pasient-behandler relasjon. Fokuset er helsefremmende fremfor sykdomsorientert.

Massasjeterapi forebygger sykefravær og utenforskap.

Massasjeterapi er særlig kjent fra idretten, og for idrettsutøver på nasjonalt nivå, inngår massasjeterapeuter i apparatet rundt, slik at idrettsutøverne skal kunne prestere godt over tid. I tillegg til idrettsutøvere, behandler vi enkeltpersoner som selv tar kontakt, eller som har blitt «henvist» til oss fra behandlere i den offentlige helsetjenesten. Mange arbeidsgivere tilbyr også massasjeterapi til sine ansatte.

Som bransje har vi et godt samarbeid med virksomheter, både i offentlig og privat sektor, som er opptatt av å forebygge sykefravær og utenforskap blant sine ansatte. Massasjeterapi er effektivt for mange som utsettes for ulike belastninger i sitt arbeid. Særlig gjelder det innenfor muskelskjelett og psykisk helse. Dette er de to store folkesykdommene som belaster våre helse- og velferdsbudsjetter mest.

Massasjeterapi er viktig komplementær behandling

Massasjeterapeutene samarbeider tverrfaglig med andre helsepersonellgrupper, både leger, psykologer og muskelskjelettbehandlere. Massasjeterapi gis ofte i tillegg til den behandlingen pasientene får i helsetjenesten av disse helsepersonellgruppene, som komplementær behandling.

Massasjeterapi er den mest brukte behandlingsformen utenfor den offentlige helsetjenesten. Vårt mål er at vi sammen med behandlere i den offentlige helsetjenesten, kan bidra til at hver enkelt mester egen hverdag best mulig, trass i helseplager.

Prioriter sykdomsforebyggende behandling

Skal helsevesenet være i stand til å hjelpe de som uunngåelig trenger helsehjelp, må helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid prioriteres i mye større grad enn i dag. Solberg-Regjeringen har dessverre gjort det stikk motsatte da de innførte 25% merverdi på massasjeterapi, akupunktur og annen komplementær helsebehandling i 2021.

Et viktig poeng er massasje- og akupunkturbehandlinger ikke subsidieres, men dekkes av pasientene selv (som 1. januar 2021 fikk en kostnadsøkning på sin helsehjelp på 25 %). Disse behandlingsformene bidrar i stedet positivt til budsjettbesparelser ved å virke helsefremmende og sykdomsforebyggende.

Folkehelsemessig er massasjeterapi en ressurs som i enda større grad kan benyttes og tilrettelegges for. Lov om folkehelse (Folkehelseloven) bygger på fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet, som harmoniserer godt med mer tilgjengelig komplementær og alternativ behandling:

- Prinsippene om å utjevne sosiale helseforskjeller

- «Helse i alt vi gjør» (Health in All Policies)

- Bærekraftig utvikling

- Føre-var

- Medvirkning

Smertebehandling

Både i USA og Canada har man erklært en opioidkrise, der svært mange har blitt avhengig av smertestillende, vanedannende medikamenter. Tilsvarende tilstander er fryktet i Norge. Oksykodon er et kjent merkenavn som står sentralt i utviklingen av opioidepidemien, og i USA er det registrert over 470.000 dødsfall forbundet med avhengighet de siste 20 årene. Statistikk viser at også i Norge er bruken av smertestillende medikamenter stor og på stigende kurs.

På bakgrunn av den alvorlige opioidkrisen, har amerikanske helsemyndigheter utarbeidet veileder for medikamentfri smertebehandling. Massasje står høyt oppe på listen over foreslåtte, komplementære og alternative behandlingsformer, som er dokumentert.

«Massasje har blitt praktisert i de fleste kulturer, både østlige og vestlige, gjennom menneskets historie. Det var et av de tidligste verktøyene som folk brukte for å prøve å lindre smerter. Risikoen for skadelige effekter fra massasjeterapi ser ut til å være lav», heter det i den amerikanske rapporten.

Trygt, effektivt og økonomisk

Komplementær behandling er ansett som trygt og effektivt av brukere, og forskning bekrefter effektivitet og sikkerhet. Det er også kjent at behandling kan være et verdifullt tillegg til konvensjonell medisin, ved å fungere utfyllende og kan gi redusert antall sykehusinnleggelser og kostnader til legemidler samt medisinske tiltak.

Norges Massasjeforbund har som mål at utøvere sammen med behandlere i den offentlige helsetjenesten, kan bidra til at hver enkelt mestrer egen hverdag best mulig.

Massasjeterapi gir samfunnsgevinster som langt overstiger de mulige inntektene merverdiplikten betyr, og bør likestilles med andre helsetjenester. Kvalifiserte terapeuter bør gis en beskyttet tittel, eventuelt bør alternativregisteret og merverdi-fritak benyttes som styringsverktøy for å skille seriøse fra useriøse aktører.

For er det virkelig kun autorisert helsepersonell som har fasiten på å gi god helsehjelp?

Innføring av merverdi og konsekvenser

Den 15.12.20 ble det vedtatt mva-avgift på komplementær- og alternativ behandling, med virkning fra 01.01.21.

Dermed ble alle utøvergrupper som har vært registrert i det alternative registeret i Brønnøysund pålagt 25% mva i løpet av en juleferie. Vedtaket ble ikke konsekvensutredet i forkant, og har til nå heller ikke blitt det i etterkant. Advarsler fra bl a Norges Massasjeforbund om konsekvensene av dette, både mtp pasientsikkerhet, fritt helsevalg og massørenes yrkesutøvelse ble ikke tatt hensyn til. Et av hovedargumentene for innførsel av mva på all alternativ behandling var pasientsikkerhet. Men paradoksalt nok tar man med dette bort fordelen med å stå oppført i alternativ registeret (som krever at man er medlem av godkjent utøverforbund som stiller faglige og etiske krav til sine medlemmer). Dette svekker i realiteten pasientsikkerheten.

Intensjon om å rydde opp i alternativbransjen har fått motsatt effekt, da seriøse helseaktører er satt i samme kategori som useriøse aktører uten formell utdannelse eller kompetanse. Dette er krise for pasientsikkerheten!

Pasientsikkerhet

Pasientsikkerhet er det viktigste for oss alle! Både for pasienter, helsepersonell, alternative behandlere, helseforskere og helsepolitikere.

Og nettopp merverdifritak kan benyttes som et avgrensingskriterium og styringsverktøy for bedre pasientsikkerhet.

Utilsiktede konsekvenser

Merverdi-plikten for massasjeterapi og andre behandlingsformer har hatt utilsiktede konsekvenser ifølge tall også fra Skatteetaten og Brønnøysundregisteret. Sammenliknet med gjennomsnittet de tre siste årene viser tallene for 2021 (som var første år med merverdi-plikt) en økning på 62 % av terapeutvirksomheter som har forlatt registeret, og en nedgang på 55 % av nyregistrerte terapeutvirksomheter. Tall fra Skatteetaten viser at merverdi-inntektene fra bransjen er 50% mindre enn de estimerte 300 millionene, og fallende.

Norges Massasjeforbund har gjentatte ganger bedt helsemyndighetene benytte alternativregisteret som et virkemiddel for å øke pasientsikkerheten. Alternativregisteret har aldri fungert etter intensjonen og bidrar hverken til å øke pasientsikkerheten eller forbrukerrettighetene. Dette skaper en falsk trygghet hos brukerne av alternativ behandling. Ved å knytte fagkrav til utdanning og registrering blir det enkelt å skille kvalifiserte utøvere fra useriøse.

Massasjeterapi gir samfunnsgevinster som langt overstiger de mulige inntektene merverdiplikten betyr, og bør likestilles med andre helsetjenester slik at de som ønsker har økonomisk mulighet til å velge denne behandlingsformen. Kvalifiserte terapeuter bør gis en beskyttet tittel, eventuelt bør alternativregisteret og merverdi-fritak benyttes som styringsverktøy for å skille seriøse fra useriøse aktører.

Norges Massasjeforbund mener at:

1. det er på tide å gi kvalifiserte terapeuter som gjør et helsefremmende arbeid en beskyttet tittel

2. dagens autoriserte yrkesgrupper ikke nødvendigvis er de eneste yrkesgruppene som kan bidra positivt til folkehelsearbeidet

3. merverdifritaket og alternativregisteret bør benyttes som et styrings- og avgrensnings-verktøy for økt pasientsikkerhet

Vårt forslag:

1. merverdi-fritak for massasjeterapeuter som har medisinfaglig helseutdanning på fag- eller høyskolenivå.

2. behold dagens registerordning i Alternativregisteret med fagkrav via fagorganisasjonene knyttet til registrering og påfølgende merverdi-fritak, med grunnleggende medisin (30 eller 60 stp) og VEKS-fag (Vitenskapslære, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære) som minimum for de ulike profesjonene.

Feilslått register for utøvere av komplementær og alternativ behandling

For 17 år siden ble lov om alternativ behandling vedtatt. Hovedhensikten med loven er å ivareta og øke sikkerheten for pasienter som søker behandling på egenhånd utenfor helsevesenet.

Medlemmer av utøverorganisasjoner som har søkt og blitt godkjent av Helsedirektoratet kan registrere seg i Registeret for Alternative Utøvere og dermed slippe å betale merverdiavgift.

Registerordningen innebærer derimot ikke en vurdering av utøvernes kompetanse, og er ikke noen form for autorisasjon av alternative behandlere. Godkjenningen betyr heller ikke at behandlingen vurderes som effektiv eller trygg å bruke.

Registerordningen og mva-fritaket fungerer ikke etter intensjonen og er ikke med på å øke pasientsikkerheten eller forbrukerrettighetene. Den bidrar heller ikke til seriøsitet og forretningsmessige ordnede forhold blant utøverne som er registrert. Dette skaper en falsk trygghet hos forbrukerne av alternativ behandling.

I tråd med regjeringens Ot.prp 27 (2002 – 2003) så sies det at det skal være en lav terskel for å få utøvere til å registrere seg, og dermed bedre få en oversikt over de som driver innenfor alternativ behandling. Helsedirektoratet mener at dersom man stiller strenge fagkrav til forbundene som skal godkjennes så vil de miste oversikt over utøverne.

Finansdepartementet avgjorde i 2008 en forskriftsendring med denne begrunnelsen:

"Det har blant annet vært vanskelig å avgrense en bestemt behandlingsform i seg selv og å avgrense den i forhold til andre tilstøtende eller lignende behandlingsformer. Da det dessuten ikke finnes noen autorisasjonsordning eller annen form for godkjennelsesordning for disse gruppene av tjenesteutøvere, har det vært vanskelig å finne et egnet avgrensingskriterium."

I den nye forskriften, som trådte ikraft 1. januar 2009 knyttes mva-fritak til Registeret for utøvere av Alternativ Behandling i Brønnøysundregistrene. Forskriftsendringen tillot utøvere av alle typer alternativ behandling mva-fritak, så lenge registrerte seg.

Undersøkelser utført av Statistisk sentralbyrå og NAFKAM viser at så mange som 1 million av Norges innbyggerne jevnlig benytter seg av alternativ behandling.

Ifølge Kantars Helsepolitisk barometer for 2023 så ønsker 81% av befolkningen at myndighetene bør sette et minimumskrav til medisinsk kunnskap hos alternative behandlere som vil føres opp i Registeret for utøvere av alternativ behandling.

Norges Massasjeforbund mener tiden er moden for en evaluering av Loven om alternativ behandling med forskrifter, og at mva-fritak kun skal gjelde autorisert helsepersonell og utøvere av alternativ og komplementær behandling som har medisinsk grunnstudium (minimum 30 studiepoeng innenfor anatomi, fysiologi og sykdomslære) og VEKS-fag (vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunn) i tillegg til grunnleggende helserettet utdanning på fag- eller høyskole.

Nettopp merverdifritak kan benyttes som et avgrensingskriterium og styringsverktøy for bedre pasientsikkerhet.

Om oss

Norges Massasjeforbund (NMF) ble etablert i 1995 og er det største særforbundet (ca. 400 medlemmer) for massasjeterapeuter som jobber med helserettet og kunnskapbasert terapeutisk behandling og massasjeterapi i Norge.

Massasjeterapi er en trygg og kjent medikamentfri behandlingsform med dokumentert medisinsk relevans. Forskning viser at massasjeterapi kan gi smertelindring, økt funksjonsevne, økt søvnkvalitet, redusert angstnivå og generelt forbedret livskvalitet. Faget er særlig viktig i dag i vårt høyteknologiske samfunn. Massasjeterapi er en del av de kliniske retningslinjene ved en rekke smertetilstander.

Massasjeterapeuter har spisskompetanse på å skape bevegelse i kroppen og kroppens strukturer. Det er ikke alle tilstander med muskel- og skjelettplager det er mulig eller hensiktsmessig kun å medisinere eller bevege seg ut av, og her utgjør vårt fag en unik forskjell. Manuelle teknikker benyttes terapeutisk for å gjenopprette bevegelighet og flyt. Utdannelsen er praktisk og spesialisert, et solid terapeutisk håndtverksyrke på fag- og høyskolenivå.

Våre massasjeterapeuter arbeider på klinikker, innen idretten, på Olympiatoppen og ute på bedrifter. De jobber ofte tverrfaglig sammen med leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell og besitter den samme grunnleggende medisinske kompetansen.

For Norges Massasjeforbund

Vivi Ann Waggestad – Styreleder og Ellen M. Thorsen - Nestleder