Høringssvar fra Norges Astma- og Allergiforbund

Høringssvar – NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) leverer med dette vårt innspill til høringen NOU 2023:4 «Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste». Norges Astma- og Allergiforbund arbeider for å bremse den økende utviklingen av astma, allergi og overfølsomhetssykdommer, og for at de som har sykdommene skal kunne leve best mulig.

Astma og allergi er en av vår tids store folkesykdommer. Om lag 1,5 millioner nordmenn er rammet av astma, allergi og/eller overfølsomhetssykdommer, og enkelte av diagnosene har en stadig økende forekomst i befolkningen. Spesielt bekymringsfullt er den sterke økningen blant barn og unge, og det at akutt astma er en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelser blant barn. Dette er et folkehelseproblem, som ikke bare medfører en stor belastning for dem det gjelder, men også samfunnet. Astma og allergisykdommer kan ofte behandles slik at normal livskvalitet kan opprettholdes, men det er svært viktig å få stilt diagnosen så tidlig som mulig for å sikre riktig behandling og medisiner.

Overordnet er vi tilfreds med og anerkjenner utfordringsbildet som kommisjonen skisserer. Befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester er i stadig endring, og behovet vil øke betydelig fremover. En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste krever at arbeidet rettes mot forebygging og tidlig innsats slik at den årlige veksten i helsetjenesten dempes.

Kap. 7 – Organisering og samhandling i helse- og omsorgstjenestene

Kommisjonen peker på at pasientforløpene ofte er fragmenterte og at det kan være vanskelig for pasientene å navigere mellom ulike deler av helsevesenet. NAAF deler kommisjonens oppfatning av at det er et stort behov for bedre samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten for å sikre mer sømløse pasientforløp og bedre koordinerte tjenester.

Manglende samhandling og koordinering mellom forvaltningsnivåer utgjør en risiko for at pasienter og brukere ikke får forsvarlige og koordinerte tjenester. Uavklarte ansvarsområder og en presset økonomi- og ressurssituasjon kan potensielt gå utover pasientsikkerheten, særlig for pasienter som har behov for helsehjelp fra flere virksomheter eller forvaltningsnivåer. Kommisjonens flertall foreslår å nedsette et utvalg som skal utrede en mer enhetlig organisering av helsevesenet, for eksempel å samle tjenestene under ett forvaltningsnivå.

NAAF mener at dersom et slikt utvalgt blir nedsatt må utredningen se på hvorvidt en enhetlig organisering vil gi en mer bærekraftig helsetjeneste med adekvat behandling og oppfølging av pasienter, samtidig som det ivaretar behovet for helsepersonell både i primær- og sekundærhelsetjenesten.

Kap. 8 - Oppgavedeling

Samfunnet står overfor store utfordringer på helse- og omsorgsfeltet, og det er et stort behov og potensial for å ta i bruk samfunnets samlede ressurser for å videreutvikle et godt helse- og omsorgstilbud. Helsefrivilligheten har en lang tradisjon for å bidra til å løse samfunnsutfordringer og er et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten.

Kommisjonen foreslår at det utredes om dagens lærings- og mestringstilbud i helse- og omsorgstjenesten kan overføres til brukerorganisasjonene ved at de reguleres gjennom avtale mellom tjenestene og brukerorganisasjonene. For mange mennesker med kroniske sykdommer, slik som astma, allergi og andre overfølsomhetssykdommer er helsekompetanse og mestring viktig for livskvaliteten. Å gi pasienten grunnleggende ferdigheter, kunnskap og motivasjon som gjør at vedkommende er i stand til å finne, forstå og anvende helseinformasjon til å treffe gode beslutninger for egen helse er svært viktig. En styrket helsekompetanse er ikke bare et viktig forebyggende tiltak som står sentralt for deltakelse i skole, arbeid og fritidsaktiviteter, men det kan også medføre et redusert press på helsevesenet. Brukerorganisasjoner supplerer allerede det offentlige helsevesenet med individuell støtte, informasjon og opplæring for ulike grupper med store og sammensatte behov.

NAAF forstår intensjonen til kommisjonen om å utrede muligheten for at brukerorganisasjonene overtar ansvaret for lærings- og mestringstilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Dette kan potensielt føre til mindre belastning på helse- og omsorgstjenestene. Vi stiller oss likevel skeptisk til dette forslaget da det er flere svakheter ved at ansvaret for å utvikle, samt tilby lærings- og mestringstilbud alene skal ilegges brukerorganisasjonene, blant annet uforutsigbar finansiering, begrenset kapasitet og rammevilkår. Kommisjonen bør likevel utrede hvordan brukerorganisasjonene kan styrkes gjennom gode rammevilkår og langsiktige avtaler, slik at de i fremtiden kan fortsette med informasjon, likepersonstilbud, rådgivning og kompetanseheving.

Kommisjonen anbefaler en økt satsning på folkehelsearbeid, forebygging og helsefremmende arbeid. Omtrent 87 prosent av sykdomsbyrden i befolkningen består av ikke-smittsomme sykdommer, og kan forebygges. Ved å fokusere på folkehelsearbeid, forebygging og tidlig innsats, samt å styrke befolkningens helsekompetanse, vil pasienter og brukere kunne ta vare på egen helse og aktivt delta i egen behandling. Med en styrket folkehelse og forebyggende arbeid kan behovet for helse- og omsorgstjenester reduseres, og dermed også presset på helsepersonell. Det foreslås at brukerorganisasjonene kan ha en mer formalisert rolle i tjenesteutvikling og tjenesteleveranse i sykehus og kommuner, i kraft av å være kunnskapsorganisasjoner.

NAAF støtter kommisjonens skissering om et behov for økt satsning på folkehelsearbeid, forebygging og helsefremmende arbeid, samt at brukerorganisasjonenes kompetanse i større grad benyttes i en mer formalisert rolle.

Kommisjonen mener at helse- og omsorgstjenestene i større grad bør involvere brukerne i arbeidet med pasientforløp og utvikling av tjenestene. Videre foreslås det at dette kan oppnås ved å benytte tjenester som tilbys av brukerorganisasjonene og ved å styrke samarbeidet mellom tjenestene og brukerorganisasjonene. Ved å gjøre dette vil kvaliteten og forsvarlighetskravene i tjenesten sikres, samtidig som helse- og omsorgstjenesten kan avlastes.

Når brukerne får mulighet til å delta aktivt i beslutningsprosesser knyttet til egen helse og behandling, kan dette føre til bedre behandlingsresultater, økt tillit til helsetjenesten, og bedre livskvalitet for pasientene. Å lære å mestre egen sykdom gir bedre helse for den enkelte, samtidig som det kan redusere behovet for helse- og omsorgstjenester. Brukermedvirkning kan også bidra til å avdekke mangler og forbedringspotensial i helsetjenesten, og dermed bidra til kontinuerlig forbedring og utvikling av tjenestene. Kommisjonen er tydelig på at all utvikling av tjenester bør skje i samarbeid med brukerorganisasjonene og brukermedvirkere i sykehus og kommuner.

NAAF støtter kommisjonens anbefaling om å styrke brukermedvirkningens rolle i arbeidet med pasientforløp og utvikling av helse- og omsorgstjenester. Vi vil likevel presisere at brukerorganisasjonene må gis tilstrekkelig finansiering og rammevilkår slik at det daglige arbeidet ikke må vike for å få plass til pålagte oppgaver som foreslås.

Kap. 11 – Prioritering og reduksjon av overbehandling

Kommisjonen skisserer et tydelig behov for prioritering i helsevesenet. NAAF anerkjenner behovet for prioritering og reduksjon av overbehandling, men har noen merknader til enkelte av kommisjonens vurderinger og tiltak.

Overbehandling av pasienter kan ha flere negative konsekvenser, både for pasienten og for helsevesenet. Ressursene til helse- og omsorgstjenestene er gitt på kort sikt gjennom årlige budsjetter. Unødvendige og lavt prioriterte tjenester som tilbys enkelte pasienter og brukere kan fortrenge tjenester som har positiv helseeffekt for andre. Mange pasienter har et sammensatt sykdomsbilde og behov for flere tjenester på ulike forvaltningsnivåer og/eller fagområder innenfor helsevesenet. Når kommisjonen er tydelig på at helsevesenet i større grad må prioritere hvilke helsetilbud og behandlinger befolkningen skal kunne motta, vil det også kreve et tettere tverrfaglig samarbeid og sømløse overganger mellom forvaltningsnivåer for å sikre at beslutningen som fattes i hensyntar hele sykdomsbilde til pasienten. For pasienter med kroniske sykdommer vil også forebygging og helsekompetanse som gir pasienten grunnleggende ferdigheter til å leve godt med sin sykdom i enkelte tilfeller være mer hensiktsmessig enn å stadig finne nye behandlingsmetoder.

Kommisjonen belyser i liten grad hva de anser som prioriterte behandlinger og helsetilbud, foruten at helsegevinst, alvorlighetsgrad og redusert behov for personell er viktige kriterier. Når helsevesenet står overfor utfordringer og press, blir pasienter som er avhengige av flere helsetjenester spesielt sårbare. De kan oppleve funksjonstap, økte smerter/plager, forverret psykisk helse og bekymringer knyttet til egen helse. Dette kan igjen føre til redusert livskvalitet og muligheter for deltakelse i arbeidslivet og samfunnet generelt. Disse konsekvensene påvirker ikke bare pasientene, men kan også legge et stort press på helsevesenet og øke belastningen på helsepersonell.

NAAF ser intensjonen i å prioritere hvilke helsetilbud som skal gis, men vil presisere viktigheten av å ha en helhetlig tilnærming til helsetilbudet som gis, og å sikre tilstrekkelig kapasitet og ressurser for å møte behovene til pasientene og samfunnet som helhet.

Et av forslagene kommisjonen foreslår for å redusere etterspørselen etter helsetjenester med antatt lav nytte, er å vurdere behovet for å øke egenbetaling fra pasienter og brukere til ikke-prioriterte tjenester. Implementeringen av et slikt tiltak kan føre til en økning i sosiale helseforskjeller. Spesielt vil dette berøre befolkningsgrupper med lavere sosioøkonomisk status eller som er mer sårbare for helseutfordringer.

Det er en betydelig sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse. Slike ulikheter i helse knyttet til sosioøkonomisk status gir store utfordringer for folkehelsen og forebygging av ikke-smittsomme sykdommer. Prioriteringer i helsevesenet kan ikke kun baseres på hva som er absolutt nødvendig eller hva som er mest kostnadseffektivt. Prinsippet om at helsetjenester skal tilbys de som trenger det, ikke de som har råd til det, er en grunnleggende verdi i det norske helsevesenet. Å sikre at alle har lik tilgang til helsetjenester og behandling er ikke bare viktig for å oppnå god helse og velferd for enkeltindivider, men også for å opprettholde samfunnsmessig solidaritet. Det er derfor av stor betydning at helsepolitikk og prioriteringer i helsevesenet i all hovedsak tar utgangspunkt i pasientens behov for tjenester og behandling, og ikke en persons evne til å betale for det.

NAAF er svært kritisk til kommisjonens forslag om å øke egenandelen, og vil understreke at helsevesenet har et ansvar for å sikre likeverdig tilgang til helsetjenester, behandlinger og tilbud til befolkningen, uavhengig av økonomisk status.