Høringssvar fra Sørlandsparken Legesenter

Sørlandsparken legesenter har vært med i prosjekt primærhelseteam siden 1 april 2018. Vi ønsker å påpeke fordeler med ordningen sett i lys helsepersonellkommisjonens utredning NOU 2023:4. Dette er vår høringsuttalelse som svarer ut spesielt på punktene organisering, oppgavedeling, arbeidsforhold og rekrutering.

Vi mener at prosjekt primærhelseteam har bidratt til en bedre organisering av helsetjenesten i kommunen vår. Vi har opplevd et tettere samarbeid mellom ulike faggrupper og nivåer i helsetjenesten, noe som har ført til mer helhetlig og koordinert pasientbehandling. Vi har også fått bedre tilgang til kompetanseutvikling og veiledning gjennom teamet.

Oppgavedelingen i teamet har vært basert på pasientens behov og de ansattes kompetanse og interesser. Gjennom å identifisere oppgaver som kan delegeres, har vi kunnet standardisere oppgaveflyt og fordeling. På den måten har vi kunnet utnytte hverandres styrker og lære av hverandre på tvers av fagbakgrunn. Dette har gitt oss mer varierte og meningsfulle arbeidsoppgaver, samt økt kvalitet i pasientbehandlingen.

Arbeidsforholdene i teamet har vært preget av tillit, respekt og anerkjennelse. Vi har hatt jevnlige møter og god kommunikasjon innad i teamet og med ledelsen. Vi har også hatt mulighet til å påvirke vår egen arbeidssituasjon gjennom medbestemmelse og involvering. Dette har skapt et godt arbeidsmiljø og høy trivsel blant de ansatte.

Rekruteringen til teamet har vært enkel og effektiv. Vi har kunnet tiltrekke oss kvalifiserte søkere fra ulike fagfelt som ønsker å jobbe i et tverrfaglig team med varierte oppgaver. Vi har også kunnet beholde våre dyktige medarbeidere gjennom gode arbeidsvilkår og karrieremuligheter.

Vi har fått en tydeligere arbeidsfilosofi som sier at vi løser pasientens viktigste problemer på en måte som er funksjonell for legesenteret. Vi utnytter våre ressurser på en effektiv og meningsfull måte og kjenner våre begrensninger. Vi anser det som viktig at alle parter i et team må gjøre jobben sin godt på sin side av bordet for å få til et godt samarbeid omkring pasientforløpene.

Vår vurdering er at organiseringen på legesenteret har bedret samarbeidet med andre kommunale tjenester (spesielt tjenester til sårbare pasientgrupper) og har medført mer effektiv utnyttelse av personellressursene samtidig som pasientene har fått mye bedre oppfølging. Pasientene rapporterer om økt tilfredshet, trygghet og mestringsevne, og fastlegene opplever mindre arbeidspress og mer faglig utvikling.

Vi ønsker også å gi en kort kommentar på legeforeningens innlegg til helsepersonellkommisjonens utredning. Det kan være riktig at antallet henvisninger til spesialisthelsetjenesten øker slik som det er sett i studien til professor Gro Bentsen ved nasjonalt senter for e-helseforskning (også omtalt i NOU rapporten under forsøk med PSHT). Effekten er imidlertid positiv fordi det er polikliniske henvisninger som økes som følge av tidlig identifisering av syke pasienter, som da kommer raskere til spesialist. Dette medfører i sin tur at antallet innleggelser går ned med en netto effekt av reduserte kostnader for helsetjenesten.

Legeforeningens innspill kan forstås som at det er negativt med økte henvisninger til spesialist. Det motsatt er altså den riktige forståelsen fordi tidlig identifisering redusere antallet innleggelser som er langt dyrere og mindre effektivt enn polikliniske undersøkelser og behandlinger.

Vi håper at vår erfaring fra prosjekt primærhelseteam kan være nyttig for helsepersonellkommisjonens videre arbeid med å foreslå tiltak for å sikre en bærekraftig helsetjeneste for fremtiden.

Om Team

Helsesektoren bør bygges opp rundt teamstrukturer som er forsket frem innen IT-sektoren. Hvert team skal fokusere på intern verdiskapning for å få frem gode løsninger og pasientforløp. HOD og legeforeningen har i sine utviklingsplaner for fastlegeordningen slått fast at fremtiden er teambasert, men det er ikke sagt noe om hvordan dette skal organiseres. Dagens teamtankegang bygger delvis på tidligere helseministres visjoner om New Public Management, som i dag er en utdatert modell. Sintef har forsket frem nye modeller omkring A-team som belyser hvordan de beste teamene innen IT-verdenen fungerer. En nøkkelfaktor er bruk av nettverk med søkelys på verdiskaping og utvikling innad i teamet for å løse kundens problemer. Fastlegen skal fortsatt konsentrere seg om pasientens viktigste helseplager, men måten fastlegen løser problemene på skal også fungere for fastlegen. Det dreier seg om gjensidig verdiskaping i prosessen med å løse helseutfordringer. Dette vil blant annet gi personellbesparelser, bedret logistikk, raskere verdiskapning og ikke minste hindre overbehandling og overdiagnostikk som i dag er svært kostnads -og personell krevende.

Hva PHT kan være på et legekontor

Vår modell bygger på bruk av sykepleiere som hjelpepersonell, slik det fungerer i Danmark og Nederland, der legepraksisene har større lister enn i Norge. Norge er blant de beste landene i Europa når det gjelder legedekning og har nær flest leger per innbygger. Likevel er Norge også det landet i Europa som bruker færrest hjelpepersonell per fastlege, noe som gir en høy byrde på fastlegen som da har få personer å delegere oppgaver til. I stort sett alle andre tjenester har legen en sykepleier som nær samarbeidspartner, med unntak av fastlegetjenesten. Dette vil automatisk øke presset på en knapp ressurs som fastlegen i dag er. Sykepleieren er også en knapp ressurs i dag, men ikke fordi det er for få, men fordi nesten 20% søker seg vekk fra yrket. Primærhelseteam har vist seg å enkelt rekruttere sykepleiere og være en populær karrierevei. Vi mener derfor at det er mange gode argumenter for å ha sykepleiere på et fastlegekontor.

Pasienten får hos oss en times undersøkelse av en sykepleier med fokus på en sykdom/problemstilling. Undersøkelsen er lagt opp som en undersøkelse der spesialsykepleieren samler inn og utfører somatiske psykiatriske undersøkelser av og med pasienten, ofte sammen med pårørende. Pasienten kan behandles av en psykiatrisk sykepleier med samtaleterapi. Spesialsykepleieren gjør både akutte og planlagte hjemmebesøk. Sykepleierens utstyrskoffert inneholder utstyr for TILT-vurdering, tommel-ekg, Sao2, venøst blodprøvetakingsutstyr, blæreskanner osv., samt akutt psykiatrisk vurdering/selvmordsfare.

Sykepleieren utfører diagnosesamstemming, legemiddelsamstemming, gir opplæring til pasienten/pårørende, samler inn opplysninger fra pårørende, fører kjernejournal, kontakter sykehus/avtalespesialist/hjemmetjenester/frivillighetssentral - sørger for IPLOS-oversikt, vurderer behovet for verge/samtykke og fokuserer på pasientens egne helseutfordringer. Sykepleieren avklarer behovet for kontroll og oppfølging med fastlegen.

Pasientreisen i kommunen med PHT inkluderer spesialiserte undersøkelser og vurderinger i henhold til etablerte prosedyrer der innholdet fokuserer på diagnose, behandling og kvalitetssikring.

Sykepleieren, sammen med fastlegen, vurderer pasientens uttrykte ønsker i forhold til deres nåværende helsetilstand gjennom en sårbarhetsanalyse. Dette blir integrert i en pasientreise med definerte undersøkelser, kontroller og diagnosesamstemming/medisingjennomgang.

Gevinster med PHT i legekontor - en oppsummering

- Legesenteret har gjennomgått store forandringer siden oppstarten av PHT-prosjektet og har høstet mange erfaringer.

- Målrettet arbeid mot sykehuset og synliggjøring av effekter av ledelse har vist nødvendigheten av ledelse for å oppnå forbedringer.

- Samarbeidspartnere har endret vaner og samarbeidsrutiner som følge av utsendelse av brev og informasjon.

- Pasientlogistikken på legesenteret har blitt betydelig bedre. Enklere timebestilling og ingen ventetid på time.

- Legesenteret har synliggjort administrative reaksjoner ovenfor pasienter som er truende eller driver med utpressing.

- Legesenteret har en 4-dagers uke med en fridag/kontordag for hver lege som jobber der.

- Legesenteret har blitt utvidet med 1 turnuskandidat, 2 leger i spesialisering og en full fastlegestilling.

- Alle hjemler er dekket på legesenteret og det vil nå ha cirka 8000 pasienter.

- Alle legene beholder lister på 1350 eller mer per lege.

- Alle legene går hjem klokken 16.00 og det brukes tilnærmet ikke hjemmekontor.

- Ingen av legene har pliktig kommunal tjeneste og de har fri alle helger og helgedager (legevakt tilkommer)

- Basistilskuddet som hver lege får overstiger utgiften per måned.

- Ingen av legene har administrativt ansvar og det er ansatt en saksbehandler som hjelper til med attester, barnevernssaker, NAV-saker og kommunale søknader.

- Primærhelseteamet er synliggjort som en fast-Track for pasienter med kommunale tjenester som blir forsynt med kontinuerlige fastlegetjenester.

- Sykepleiere er bindeleddet for alle pasienter med kommunale tjenester.

- Det er ingen forsinkende mellomledd mellom fastlegekontor og hjemmetjenester og alle henvendelser blir besvart samme dag.

- Organiseringen medfører at endringer fanges opp samme dag og time eller sykebesøk kan tilbys samme dag.

- Tjenesten fungerte svært godt under pandemien med koronasykdom.

- Pasientene får time på dagen både de som har primærhelseteam og de vanlige pasientene.

- Alle pasientgrupper sikres like rettigheter i en åpen uselektert praksis.

- Det er ansatt en PHT-koordinator som styrer logistikken omkring pasienter med kommunale tjenester og primærhelseteam-tjenester.

- Primærhelseteamet er i økonomisk balanse og legesentrene har ingen utgifter med sykepleierne som er ansatt.

- Primærhelseteam og legesenteret har vært med på å utvikle et større prosjekt innen brukermedvirkning i regi av kommunen.

- PHT sykepleier starter med at pasienten læres opp til å registrere egne pasientdata som siden brukes i tolkning av diagnose og behandling.

- Pasienten tar større del i egen behandling og kan lettere bidra til samvalg ved vurdering av behandling.

- Primærhelseteam har fått svært god omtale i en ellers kritisk gjennomgang fra sivilombudsmannen for vellykket organisering av helsetjenester for pasienter med utviklingsforstyrrelser.

For Sørlandsparken Legesenter,

Adm Leder Aleksander Notto Sandnes