Høringssvar fra Norsk Førstehjelpsråd

Innspill fra Norsk Førstehjelpsråd til Høring – NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste

Norsk Førstehjelpsråd vil først fremheve kommisjonens omfattende og gode arbeid. Vi vil trekke fram sentrale elementer fra rapporten og synliggjøre hvordan økt kunnskap i førstehjelp kan bidra til at helse- og omsorgstjenesten kan ivareta sine oppgaver i tiårene fremover.

Norsk Førstehjelpsråd er en ideell organisasjon bestående av 26 medlemsorganisasjoner fra frivillige, humanitære, private og offentlige virksomheter med en samlet medlemsmasse på mer enn 1,5 millioner personer i Norge. Vi jobber for en enhetlig formidling av livreddende førstehjelp og sprer kunnskap ut til befolkningen gjennom våre medlemsorganisasjoner.

Styrket grunnleggende førstehjelpsopplæring i samfunnet:

Førstehjelpsfaget har gjennomgått omfattende endringer de siste årene med fokus på å gjøre tiltakene enklere, samtidig som de skal være kunnskapsbaserte. Hensikten er å sikre at befolkningen anvender sin kunnskap og redusere frykten for å gjøre feil. Helsepersonellkommisjonen legger vekt på at en oppgavedeling for å løse helsetjenestens beredskap innebærer at befolkningen i større grad må ta ansvar for egen helse. Førstehjelpsopplæring begrenser død, reduserer konsekvens ved sykdom og skade, samt har forebyggende effekter.

Helsepersonellkommisjonen påpeker effekten av folkehelsearbeid og forebygging gjentatte ganger i sin rapport. Førstehjelp har nær sammenheng til helsekompetanse. Det viktigste befolkningen kan gjøre ved mulig alvorlig sykdom er raskt å gjenkjenne symptomer og tidlig varsle av 113. Økt helsekompetanse betyr at tilstander kan oppdages tidlig og begrenses i omfang ved at pasienten raskere kommer i kontakt med helsetjenesten. Dette vil redusere belastningen på primær- og spesialisthelsetjenesten, samt gi store samfunnsøkonomiske besparelser.

Frivillige innsatsgrupper:

Frivilligheten i Norge er særegen når det kommer til rednings- og beredskapsarbeid. De frivillige mannskapene har forsterket førstehjelpsopplæring på flere nivåer. Disse finner man i roller som f.eks. pasientverter, sanitetsvakter, akutthjelpere og som personell på beredskapsambulanser.

Disse mannskapene har mer førstehjelpskunnskap enn den gjennomsnittlige befolkningen. De kan yte førstehjelp, og ikke helsehjelp. Det er svært viktig å sikre at lovverket i Norge reguleres slik at man ikke står til juridisk ansvar så lenge man har gitt førstehjelp etter beste evne. Personellet har ikke autorisasjon som helsepersonell, og hører naturlig ikke inn under helsepersonellovgivningen.

Det er behov for en koordinert samordning av de ulike førstehjelpsnivåene, fordi helsetjenesten skal være kjent med kompetansenivået der de ber frivilligheten om bistand. Et eksempel på dette er avansert førstehjelp, hvor det er etablert en felles spesifisifikasjon på utdanningen som fører til et likt kompetansenivå for alle som bemanner beredskapsambulanser i Norge.

Styrking av førstehjelpskunnskaper blant helsepersonell:

Helsepersonell i Norge, jobber i stor grad spesialisert. Den generelle kunnskapen om førstehjelp er variabel. Befolkningen har store forventninger til førstehjelpskunnskap hos helsepersonell og søker ofte bistand hos disse.

Helsepersonell møter tidsvis pasienter med akutte og alvorlige tilstander. Helsepersonellet står ofte alene i vurderingen av pasienten, f.eks. i pleie- og omsorgstjenestene og må utføre tiltak før mer helseassistanse kommer. Helsepersonellovens Kapittel 2, § 4, sier at «helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig». Det fordrer at helsepersonellet har gode kvalifikasjoner om førstehjelp og akuttmedisin for å kunne gjøre riktige vurderinger og kanalisere pasientene til rett behandlingsnivå.

Helsepersonellets kunnskaper om førstehjelp og akuttmedisin må styrkes, herunder vurderings- og handlingskompetanse. Det må tilrettelegges slik at de får god opplæring innen førstehjelp og akuttmedisin. Det må samtidig innføres krav om jevnlig oppdatering av kunnskap. Det bør også etableres en felles nasjonal norm for opplæring innen førstehjelp og akuttmedisin innen de fleste helseutdanninger.

Oppsummering:

• Norsk Førstehjelpsråd mener at førstehjelpsopplæring i et livslangt perspektiv har stor betydning. Vi vet at førstehjelpskunnskap må oppdateres regelmessig. Vi mener at førstehjelpsopplæringen bør bli en obligatorisk del av læreplanen for grunn- og videregående skole. Vi anbefaler at flere yrkesgrupper på bakgrunn av risikovurdering blir pålagt jevnlig førstehjelpsopplæring. Førstehjelpsopplæring må også bli en del av opplæringsprogrammet for nye i Norge.
• Vi anbefaler at bruker- og pasientorganisasjonene oppfordres til å gi førstehjelpsopplæring til sine medlemmer.
• Gjennom dugnaden «Sammen redder vi liv» initiert av Helse- og omsorgsdepartementet i 2017, ble det etablert en lang rekke gode samfunnsnyttige opplæringstilbud. Vi anbefaler at mange av disse videreføres forutsatt at man sikres offentlig langsiktig finansiering.
• Frivilligheten i Norge er sterk. Helsepersonellkommisjonen bør fremheve den som en nyttig ressurs for samfunnet. Norsk Førstehjelpsråd anbefaler at det må sikres bedre og mer forutsigbare rammer og økt offentlig finansiering av disse.
• Vi anbefaler at helsepersonellets kunnskaper om førstehjelp og akuttmedisin prioriteres og styrkes. De må tilbys god opplæring innen førstehjelp og akuttmedisin, samt at det må være krav til jevnlig oppdatering av kunnskapen.

Lenker:

Norsk Førstehjelpsråd, medlemsorganisasjoner: https://www.norskforstehjelpsrad.no/fasteradsmedlem