Høringssvar fra Kastvollen Rehabiliteringssenter

HØRINGSSVAR NOU 2023: 4

Kastvollen Rehabiliteringssenter ønsker å komme med følgende innspill til Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Kastvollen Rehabiliteringssenter har, gjennom avtale med Helse Midt-Norge, lang erfaring med å tilby spesialiserte rehabiliteringstjenester til personer med kroniske, progredierende sykdommer som f.eks. MS og Parkinson. Og vi har i mange år jobbet og kjempet for noen av temaene Helsepersonellkommisjonene beskriver. Så ja – det er absolutt tid for handling!

Innspill til pkt. BEDRE BRUK AV TILGJENGELIG KOMPETANSE GJENNOM GOD OPPGAVEDELING:

Det bør være et større fokus på forebygging og tidlig innsats. Ikke minst for de med kroniske, progredierende tilstander, der tilstrekkelig trening og rehabilitering til rett tid vil gjøre pasienter og brukere bedre i stand til å ta vare på egen helse. Dette til vil bidra til utsettelse av hjelpebehov og institusjonalisering, noe som igjen bidrar til å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester, og behovet for innsats fra helsepersonell. Altså en stor gevinst både for den enkelte og for samfunnet! Ansatte ved rehabiliteringssenter har kjernekompetanse på forebygging og opprettholdelse av funksjon. Vi mener at rehabiliteringssentrene, som gjerne ligger ute i distriktene, med sin faglige kompetanse på området, i større grad kan være med å bidra til å løse denne oppgaven godt, effektivt og ikke minst kostandseffektivt. En oppgavefordeling mellom sykehusene, rehabiliteringssentrene og kommunene vil være hensiktsmessig.

Vi støtter Helsepersonellkommisjonens «hus-og-hytte»-tankegang , ikke minst med tanke på kompetanseoverføring helsepersonell imellom, og for sømløse forløp – spesielt for de med kroniske/progredierende tilstander. Vi ser i dag at det er utfordrende og få helhetlige pasientforløp og flyt i tjenestene. Bruk av kombinerte stillinger kan bidra til å øke fleksibiliteten og kvaliteten i tjenestene, og bidrar til at spesialkompetanse kan komme til nytte i flere virksomheter. Dette bidrar til en bedre bruk og utnyttelse av den samlede tilgjengelige arbeidskraften i helse- og omsorgstjenesten. Og ikke minst – til det beste for pasienten og brukeren!

Som Helsepersonellkommisjonen skriver, er det vanskelig for distriktene å rekruttere helsepersonell. Antall eldre og kronikere i kommunene vil øke sterkt, og man må unngå sentralisering av tjenestene. Hvis man skal lykkes med å nå målsettingen om å beholde og utvikle gode og bærekraftige helse- og omsorgstjenester til befolkningen i hele landet er «hus-og-hytte-tankegangen» helt nødvendig! «Hus-og-hytte tankegangen» bidrar til en fornuftig oppgaveløsning, bidrar til å opprettholde og forbedre kvaliteten på tjenestene, reduserer ressursbruken og øker effektiviteten. Men «hus-og-hytte tankegangen» vil helsepersonellets kompetanse og kapasitet utnyttes best mulig.

Men dette krever ny holdning og ny politikk på en rekke tiltaksområder. Og ikke minst vilje og evne til å gjennomføre det. Kastvollen Rehabiliteringssenter har i flere år prøvd ut «hus-og-hytte tankegangen», med ulike samarbeidsmodeller, både med helseforetak og kommuner, uten å lykkes. Vi opplever at det både er et tungt «byråkrati» samt store motsetninger innad i tjenestene for å få til dette. Så dette krever kraftfulle tiltak!

En felles organisering og finansiering av kommunal helsetjeneste og spesialisthelsetjeneste vil kanskje bidra til å fremme mulighet for dette?

ANDRE INNSPILL FRA KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER:

Kastvollen Rehabiliteringssenter støtter det Helsepersonellutvalget skriver om:

- behovet for en gjennomgang av de ulike profesjoners spesialitet og arbeidsoppgaver, hvilke oppgaver kan med god praktisk opplæring og delegering utføres av andre yrkesgrupper?

- det bør være mulighet for kompetanseutvikling på alle nivåer.

- å benytt digitalisering og teknologisk utvikling, men når det er nødvendig, hensiktsmessig og ressursbesparende. Digitale løsninger erstatter ikke omsorg og medmenneskelig kontakt.

- å se på helsepersonells arbeidstidsordning. Det vil være viktig med et samarbeid med brukerorganisasjonene for å få et bilde av hva pasientene vil oppleve som hensiktsmessige arbeidstidsordninger for at tjenestene skal oppleves som gode, og med fagforeningene for å kartlegge hva ansatte vil vurdere som god arbeidstid og dermed gi god kvalitet.

- at det er behov for gode praksis- og læreplasser.

I tillegg tenker vi at:

- helse- og omsorgstjenestene bør være mindre «topptungt».

- ved anbudsutsatte tjenester bør det sikres langsiktighet i avtalene. Begge «sider av bordet» vil spare ressurser på det.

- må «alle» klinikere forske? Bruk helsepersonellressurser til helsetjenester, og bruk heller i større grad akademikere til forskning og evaluering av tjenestene.

- skjær ned pålagte rapporteringer/registreringer til et absolutt minimum. Helsepersonell bør yte helsetjenester, ikke kontortjenester.