Høringssvar fra Alrek Helseklynge, Bergen

Høringssvar til NOU 2023:4 fra Faggruppe for eldrehelse og eldreomsorg, Alrek Helseklynge, Bergen

Faggruppen for eldrehelse og eldreomsorg ved Alrek Helseklynge, Bergen, støtter Helsepersonellkommisjonens vektlegging av at det er behov for mer helhetlig organisering av helsetjenestene, Vi støtter også kommisjonens vurdering av at det er behov for tiltak som styrker jobbtilfredshet blant helsepersonell, og at mulighet til å faglig utvikling er et viktig element for å få til dette. Vi stiller oss også bak flere andre av kommisjonens anbefalinger for å kunne rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgssektoren, slik som konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår sammenliknet med det som tilbys i andre sektorer, og en sterk og målrettet satsing på heltidsstillinger.

Et viktig premiss som kommisjonen legger for den videre utvikling i tjenestene er at størrelsen på bemanningen i tjenestene ikke kan fortsette å øke i fremtiden. Dette er et premiss vi vanskelig kan støtte. Behovet for helse- og omsorgstjenestene kan forventes å øke i årene fremover, gitt en økning i de omfattende og langvarige tjenestene til skrøpelige personer med komorbiditet og sammensatte behov. Et relatert premiss som legges er at man ikke kan hente midler fra andre sektorer uten at disse blir skadelidende. Mens det nærmest synes å forutsettes at offentlige tjenester har mye å gå på når det gjelder effektivisering, er det knapt nok nevnt som tema at det også kan finnes muligheter for effektivisering i privat sektor. Alternativt kunne premisset være at helse- og omsorg er et så viktig anliggende at overføring av midler fra andre sektorer er nødvendig.

Helsepersonellkommisjonen har en interessant, grundig og viktig gjennomgang av det systematiske arbeidet som er blitt gjort i Norge når det gjelder prioriteringer i helse- og omsorg. Derimot reises ikke spørsmålet om det burde vært gjort et større utredningsarbeid knyttet til prioriteringer på tvers av ulike sektorer. Begrensninger i ressurser for helse- og omsorgstjenestene avhenger selvsagt også av større veivalg som gjøres, knyttet til hvordan offentlige helse- og omsorgtjenester prioriteres relativt til andre offentlige sektorer og til privat sektor. Vi vil dermed argumentere for at ressursfordeling er et verdivalg der man må se utover helse- og omsorgssektoren.

Internasjonal forskning viser at personelldekning og kvalitet i tjenestene henger tett sammen. Den viser også at personelldekning og tilfredshet i jobben henger sammen, og at hvordan personalet trives i jobben har konsekvenser for kvaliteten på tjenestene som helsepersonellet yter. Så langt er det lite forskning som underbygger at omorganisering, omstilling og teknologi i helse og omsorg kan kompensere for redusert personelldekning.

På s.270 i rapporten sies det at «Helsepersonellkommisjonens anbefaling, i lys

av de utfordringene innen personellkapasitet som helse- og omsorgstjenestene står overfor, er å legge til grunn at teknologiske og digitale løsninger som vurderes innført fører til besparelser knyttet til personellbehov og til færre ansatte.» Vi vil mene at dette ikke kan tas for gitt, og at det trengs mer forskning på effekter av teknologi i helse- og omsorg, med effekt forstått både som besparelser/effektivisering og som positive gevinster knyttet til økt kvalitet i tjeneste. Så langt finnes lite i retning av RCT-studier eller andre større studier som dokumenterer godt effekter av teknologi i tjenestene

I kommisjonens rapport fremheves nødvendigheten av omorganisering og omstilling i helse- og omsorgssektoren. I utgangspunktet vil vi mene at dette er viktig, og at det er rom for omstilling og nytenkning i tjenestene. Vi støtter kommisjonen argumenter for nødvendigheten av omorganisering og relatert oppgaveglidning/oppgaveforskyvning. Det nevnes flere eksempler på at man får gevinst av dette.

Derimot vies oppgaveglidning som ikke har positive konsekvenser lite oppmerksomhet. Som et eksempel på mulige negative konsekvenser kan nevnes utfordring som rapporteres i flere undersøkelser av implementering av velferdsteknologi, er at helsepersonell opplever at for mye av arbeidstiden går med til å håndtere teknologiske løsninger, der ingeniører og teknikere kunne utført dette mer effektivt og kompetent. Helsepersonellet får dermed i for liten grad brukt sin helsefaglige kompetanse og opplever i stedet at mye tid brukes til arbeid man ikke er kvalifisert til og ikke opplever at man utfører tilfredsstillende. Det er, som kommisjonen påpeker, behov for å styrke teknologisk kompetanse hos personell i helse- og omsorgtjenestene. Vi støtter dette synspunktet, men vil også legge til at også kompetanse hos leverandører og teknisk personell om helsetjenestene og behov i tjenestene er viktig å styrke, både for at de teknologiske løsningene skal kunne integreres godt i tjenestene og for at helsepersonellet skal kunne få relevant støtte knyttet til oppfølging og teknisk vedlikehold og utvikling.

Mer generelt vil vi mene at det er behov for styrket forskning knyttet til alle hovedområder som Helsepersonellkommisjonen tar opp. Særlig synes det å være et behov for helsetjenesteforskning av tverrfaglig og tverrprofesjonell karakter, med involvering av et bredt spekter av brukere, på ulike nivå. Oppsummert anbefaler vi at det søkes etter løsninger på hvordan man kan øke både antall ansatte og kompetansen i tjenestene, i takt med økte behov for helse- og omsorgstjenester i befolkningen, og at man tenker prioritering i et enda bredere perspektiv, ut over helse- og omsorgssektoren. Vi anbefaler også at konklusjonene som trekkes i rapporten når det gjelder problemer som teknologi kan løse, vurderes kritisk og gjøres til gjenstand for bred forskning som inkluderer både helseøkonomi og andre fagfelt.

På vegne av Faggruppen for eldrehelse og eldreomsorg,

Frode F. Jacobsen