Høringssvar fra Sykehuset Telemark HF

Dato: 29.04.2023

Høringsuttalelse – Helsepersonellkommisjonens rapport 2023

Sykehuset Telemark HF stiller seg bak hovedkonklusjonene i rapporten og mener den beskriver dagens og morgendagens situasjon, slik vi kjenner utfordringsbildet, på en god måte. Vi ønsker i tillegg å komme med noen betraktninger på enkelte av de sentrale punktene.

Oppgavedeling

STHF deler helsepersonellkommisjonens oppfatning om at riktig oppgavedeling bygges nedenfra. Først og fremst må det jobbes målrettet med å opparbeide gode holdninger. Vi må ha en felles forståelse i organisasjonen om hvorfor oppgavedeling er riktig og viktig, og gode holdninger og positiv kultur må ligge som en «grunnmur» for å lykkes. Alle trenger å forstå viktigheten av hverandre i organisasjonen. Dette krever kulturendring og mindre grad av profesjonskamp. Her har også fagforeningene en viktig rolle.

Det bør tydeliggjøres hva som er generalistkompetanse for sykepleiere. Hvilke oppgaver må utføres av høyspesialisert og spesialisert personell, og hvilke oppgaver kan utføres av personell med annen helsekompetanse, annen fagkompetanse og assistenter? Med en grundig og god kartlegging kan dette bidra til at vi bruker vi rett kompetanse på rett plass. For å lykkes er det en forutsetning at det er forankret i hele lederlinjen.

Riktig oppgavedeling kan gi økt ansvar hos andre yrkesgrupper. Dette kan igjen kan føre til at andre yrkesgrupper opplever jobben og arbeidsoppgavene som mer givende, og dermed at den ansatte utvikler seg faglig og tilegner seg økt kompetanse. Dette bør harmoniseres/standardiseres, slik at det ikke er store variasjoner i hvilke oppgaver personell med annen eller lavere formell utdanning kan utføre fra seksjon til seksjon eller fra helseforetak til helseforetak.

Knapphet på personell og høy arbeidsbelastning kan medføre at seniorer ønsker å trekke seg tilbake fordi de kan oppleve at det er for krevende arbeidstempo knyttet til turnusarbeid. Vi bør legge til rette for å bruke seniorkompetansen. Dersom for eksempel sykepleiere av ulike årsaker på slutten av sin karriere ikke kan jobbe døgnkontinuerlig turnus, kan disse utføre oppgaver som for eksempel utskrivninger, veilede studenter og nyansatte og utføre andre administrative oppgaver.

God samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste om hvilke behov og praksis som er gjeldene hvert sted, er verdifullt. Hospitering for å bli kjent med «beste praksis» på ulike avdelinger, helseforetak og kommuner vil være nyttig.

Ressursmangelen er også krevende i samarbeidende kommuner. Samhandlingsprosjekter mellom sykehus og kommune, som felles rekruttering og rotasjoner, vil kunne bedre dette. Kombinerte stillinger er spennende og gir muligheter for forståelse for hverandres måte å jobbe på. Delte stillinger kan også skape utfordringer knyttet til å være på to steder: både arbeidsoppgaver, strukturer, føringer og kollegagruppe. Det er en forutsetning at arbeidstaker føler tilhørighet både der de har «hus» og «hytte». De må oppleve at de har tilstrekkelig kompetanse og at de har tilstrekkelig volum begge steder. Det er viktig å opprettholde kvalitet på arbeidet, hjelpe ansatte til å holde seg oppdatert på begge steder, ha nok mengdetrening til å bli god og effektiv og også opprettholde eierskap og tilhørighet. Det må utvikles gode løsninger for dette.

Det vil være viktig at utdanningssystemene understøtter fremtidens behov, slik at vi sammen kan bygge og utvikle kompetanse også gjennom y-vei, kompetansestige og riktig opplæring.

Myndighetene har også et ansvar for å legge til rette for at en god og fornuftig oppgavedeling kan skje gjennom tydelige føringer og krav til helsesektoren.

Arbeidsforhold og arbeidstid.

Sykehuset Telemark HF støtter kommisjonens vurderinger og tiltaksforslag med hensyn til trivsel i jobb, motivasjon til heltidsarbeid og å stå lenger i jobb.

Arbeidstidsplaner er en avgjørende faktor for opplevd arbeidsmiljø, belastning og jobbtilfredshet. Arbeidstidsplanlegging er krevende i helsesektoren, på grunn av døgnkontinuerlige turnusordninger. Utfordringen er særlig knyttet til natt- og helgearbeid. Kommisjonen peker på at det må jobbes med løsninger som gjør det mer attraktivt å jobbe «ubekvemt». Forutsigbarhet og fulle stillinger er viktige faktorer, men i praksis så betyr det at ansatte, og deres tillitsvalgte, må akseptere å arbeide mer enn hver tredje helg.

Vi ser utfordringer knyttet til deler av legetjenestene i sykehusene. Spesialiseringen står i fare for å utarme breddefag som generell indremedisin og kirurgi. Kirurgi må nok påregne ytterligere spesialisering, og det er trolig til pasientenes beste. En svekkelse av faget generell indremedisin kan i verste fall føre til at mindre sykehus mangler grunnleggende vaktkompetanse, og på større sykehus kan det føre til økt liggetid. Med aldring i befolkningen vil en stor del av pasientene antakelig ha behov for generell indremedisinsk kompetanse. Vi vil betone viktigheten av å opprettholde faget «generell indremedisin». Faget må gjøres attraktivt, og her må man bruke det handlingsrommet som finnes.

Den bemanningssituasjonen som beskrives i kommisjonens rapport, der det pekes på ressursmangel for både leger og sykepleiere, vil måtte tvinge fram en diskusjon rundt funksjonsfordeling og organisering av helsetjenesten framover, herunder også en diskusjon rundt sykehusstruktur. Sykehuset Telemark HF støtter kommisjonens vurderinger og mener dette er en diskusjon vi må ta.

Vedrørende heltids/deltidsarbeid ønsker Sykehuset Telemark HF primært å ansette i så store stillinger som mulig, men krav om avtaler for gjennomsnittsberegning og fagforeningers ønske om begrensning i omfanget av helgearbeid, reduserer arbeidsgivers handlingsrom for flere hele stillinger.

Utdanning og kompetanseutvikling

Vi stiller oss bak beskrivelsene Helsepersonellkommisjonen gir av nåsituasjonen og fremtidige utfordringer. Vi mener helseforetakene har en avgjørende rolle i å bidra til å beholde, utvikle og rekruttere helsepersonell, og dette må prioriteres enda tydeligere i årene som kommer og planlegges inn i virksomhetsstyringen.

Vi mener det er nødvendig at Norge i hovedsak selv må utdanne det helsepersonellet vi har behov for. Helseforetakene må bidra med både å utdanne eget helsepersonell, samt kunne tilby praksisplasser for utdanningsinstitusjonene.

Det må bli en mer smidig godkjenning av helsepersonell utdannet i utlandet, særlig leger, psykologer, sykepleiere og spesialsykepleiere. Samtidig er språkkompetansen hos utenlandske kandidater essensiell. Det trengs økt veiledningskompetanse for å gi gode praksisløp. Styrking av roller som fagsykepleier- og utdanningsansvarlig overlege (UAO) vil være viktig for å støtte leders arbeid med strategisk kompetanseutvikling. Assistenter bør også kunne ha en rolle i sykehus, med mulighet for å ta fagbrev etter hvert.

Utdanningene må forberede studentene innen helsefag på arbeid i turnus. De bør få erfaring med turnus som del av sine praksisstudier. Fagforeningene og arbeidsgiver bør være omforent om dette. Dette kan også gjøre det lettere å tilby flere praksisplasser.

Økt kapasitet på desentralisert sykepleierutdanning på deltid er viktig for å rekruttere flere sykepleiere. Det gir mulighet for å bo og studere i distriktene.

Det må være et tydelig krav at ledere har kunnskap om og gjennomfører strategisk kartlegging av ansattes kompetanse. Systematisk kompetanseutvikling er viktig for å planlegge arbeidstakeres individuelle kompetanseutvikling, samt gode sammensetninger av team, oppgavefordeling og arbeidsprosesser. Fagutviklingssykepleiere kan ha en viktig rolle i det systematiske arbeidet med kompetanse.

Sykehusene må jobbe for å være en attraktiv arbeidsplass som synliggjør karrieremuligheter ved å tilby både uformell og formell kompetanseheving i form av fagbrev, videreutdanning mm. Det ligger en mulighet for sykehusene til å ta inn flere som har falt utenfor arbeidslivet gjennom blant annet mer strukturert samarbeid med NAV, som «Menn i Helse»

Gode prioriteringer

Vi ser viktigheten av å benytte de tilgjengelige ressurser vi til enhver tid har til rådighet for pasientene på en mer effektiv måte og slik at ressursene fordeles rettferdig. Overdiagnostikk og overbehandling er viktig og nødvendig å fokusere på.

Helsepersonellkommisjonen foreslår flere tiltak for få oversikt over og mer kunnskap og innsikt i diagnostikk og behandlinger med liten eller usikker nytteverdi. Sykehuset Telemark HF støtter de foreslåtte tiltakene. Samtidig er det viktig at de enkelte sykehusene gjennomgår sin profil og fokuserer på gode prioriteringer.

Teknologi og digitale løsninger som kan redusere behovet for personell

Digitale løsninger kan gi oss mange muligheter. Bruk av medisinsk teknisk utstyr og digital teknikk må i større grad utnyttes i daglig drift. Digitale møteplasser sparer tid for alle og bør ha fortrinnsrett der det er egnet.

Oppfølging av kronikere kan i større grad støttes på egenmålinger og egenrapportering, som igjen gir mer målrettete pasientforløp og kortere ventetid for andre pasienter.

Eget høringsinnspill fra foretakstillitsvalgte er lagt ved som vedlegg.

Vedlegg