Høringssvar fra Midt-Telemark kommune

Det er gjort et grundig arbeid for å belyse utfordringene vi står overfor innenfor helse- og omsorgstjenesten i årene framover, og hva som må til for å gjøre den bærekraftig. Vi støtter opp under hovedkonklusjonene i NOU `en slik den foreligger.

Vi ønsker i innstillingen å fremheve avsnittet Økende sprik mellom forventninger og muligheter – behov for begrensende valg (s.17). «Helsepersonellkommisjonen opplever et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene, og tjenestenes mulighet til å møte forventningene, som følge av personellmessige og finansielle begrensninger. Dette skaper frustrasjon blant alle involverte. Forventningene øker med medisinske fremskritt, og ønsker om økt standard i tjenestene. Det er forståelig at pasienter og brukere ønsker best mulig behandling og omsorg. Men det er nesten ingen grenser for hvor avanserte, kostbare og personellintensive tjenester som kan tilbys. En forutsetning for å utvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, er at de involverte – personellet, befolkningen og politikerne – har kunnskap om begrensninger og realiteter som utfordrer den offentlig finansierte helse- og omsorgstjenesten for hele befolkningen. Det er behov for en felles erkjennelse av tjenestenes realistiske omfang og kvalitet. Alle berørte parter må være med på dette; Stortinget, regjeringen, politikerne generelt, tilsynsmyndighetene, helseforetakene og kommunene, arbeidslivets parter, personellet, pasienter, brukere og pårørende. Alle har et viktig bidrag og må gjøre sitt for at forventningsspriket reduseres. Politikerne og helsepersonellet har for lite erfaring med å stå i begrensende valg, selv om det daglig prioriteres i tjenesten. Det er krevende, for alle, å begrense tilbudet til pasientene og brukerne, ikke minst for helsepersonellet som står i klinisk arbeid i møte med den enkelte pasient. Det er personellet som tar beslutninger om og som må formidle sine begrensende valg. Det er behov for større kompetanse og bevissthet rundt dette. For at personellet skal klare å stå i vanskelige begrensende valg, trengs det aktiv støtte fra alle de nevnte aktørene.» Helsepersonellkommisjonen er forankra i Hurdalsplattforma, og "skal etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenestene i hele landet for å møte utfordringene i helse og sosialtjenesten på kort og lang sikt".

I utgreiinga reserverer Bovinutvalet seg mot å gå inn på relevant kunnskap frå saksområde utanfor mandatet. Under tiltak om dimensjonering av framtidig personell i helse- og omsorgstjenestene legg utvalet likevel inn ei eiga gjennomgåande forutsetning: "Kommisjonen mener at det blir nødvendig at framtidige helse og omsorgstjenester tilbyr gode og tilgjengelige tjenester, men uten å øke antallet ansatte vesentlig" (s.117). Dette sitatet er ikkje heimla i mandatet eller i Hurdalsplattforma. Det er dessutan politikk og opp til folkevalde å fastslå. Dette svekker eit ellers solid framtidsretta arbeid og viktig fagleg og politisk debatt.

Det må tilretteleggast slik at menneskje med funksjonshemmingar i størst mulig grad kan delta i arbeidslivet. Vi treng alle ressurser for å ha nok folk i Helse. Midt-Telemark kommune mener det bør legges vekt på helsepersonellkommisjonens råd om bedre samhandling, god oppgavedeling, smarte arbeidstidsordninger, digitale løsninger og muligheter for kompetanseutvikling slik at helsepersonells kompetanse og kapasitet utnyttes best mulig.

Vi mener imidlertid at rapporten ikke skal benyttes som et påskudd til å sentralisere helse og omsorgstjenester i landet. Vi er heller ikke enig i rådet om utredning av en ny sykehusstruktur i Norge. Med en eldrende befolkning vil det ikke være mulig å senke etterspørselen etter helse- og omsorsgtjenester. Det å redusere geografiske tilbud i regi av det offentlige vil kun føre til økt privatisering av tjenesten