Høringssvar fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS

Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høring om NOU 2023: 4 "Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste". Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) har følgende kommentarer til Helsepersonellkommisjonens rapport.

Generelt

Helsepersonellkommisjonen har gjort et grundig arbeid med å fremskaffe en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for personell og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene frem mot 2040. Den har også foreslått tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i hele landet, for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt. YS mener at dette har vært et verdifullt og nyttig arbeid.

I det følgende vil vi kommentere enkelte av temaene og forslagene som kommisjonen omtaler. For øvrig viser vi til høringsuttalelsen som ble avgitt av YS-forbundet Delta 17. april 2023.

Oppgavedeling (kap. 8)

Helse- og omsorgstjenestene består av over hundre ulike yrkesgrupper som utfyller hverandre. Helsepersonellkommisjonen anbefaler at ressursene utnyttes best mulig gjennom en oppgavedeling som starter nedenfra, basert på LEON-prinsippet ("laveste effektive omsorgsnivå"). Dette er noe som YS slutter seg helhjertet til.

Kommisjonen dokumenterer at Norge har verdens høyeste andel leger og sykepleiere i helsetjenesten. Spørsmålet er derfor hvordan vi kan bruke det personellet vi har bedre enn vi gjør i dag. Her peker kommisjonen bl.a. på bedre oppgavedeling mellom de ulike yrkesgruppene i sykehusene, mer bruk av hele stillinger og at teknologi både kan forenkle arbeidsprosesser og gjøre pasienter mer selvhjulpne.

Helsepersonellkommisjonen anbefaler at det iverksettes et systematisk og forpliktende kvalitetsutviklingsprogram som skal fremme riktig organisering og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene over hele landet. Programmet skal omfatte alle personellgrupper og ikke være begrenset til å omfatte oppgavedeling mellom leger, sykepleiere og helsefagarbeidere. YS slutter seg til kommisjonens forslag om et slikt kvalitetsutviklingsprogram som forutsetning for bedre oppgavedeling.

Arbeidstid (kap. 9)

Det ligger en stor arbeidskraftreserve i alle de som jobber deltid og som kan bidra til å møte behovet for personell i helse- og omsorgssektoren. Dette er en vinn/vinn-situasjon, for det blir lettere å rekruttere flere unge til tjenestene når det er større utsikt til heltidsstilling. Det er dessverre fortsatt automatikk i å utlyse denne typen stillinger i små stillingsbrøker i store deler av tjenesten. I fjor var f.eks. bare 20 prosent av alle offentlig utlyste helsefagarbeiderstillinger heltid. Det viser at det er et stort potensial i å satse mer på heltid.

YS mener at det er en forutsetning for å beholde og rekruttere personell at vi får flere hele stillinger, at vi sikrer nødvendig kompetanseutvikling og at alle ansatte får brukt og verdsatt sin kompetanse. Dette har ikke bare betydning for pasientsikkerhet og kvalitet, men også for arbeidsmiljø, sykefravær og produktivitet. På denne måten vil også helseberedskapen styrkes.

Partene i kommunesektoren har undertegnet en heltidserklæring om å jobbe for å utvikle heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene. En heltidskultur er avgjørende for å sikre kvalitet, bedre arbeidsmiljø og tilstrekkelig kompetanse i tjenestene. Koronapandemien har vist oss at den utbredte deltidskulturen i helsevesenet gir utfordringer for både smittevern og for å sikre tilstrekkelig beredskap. Etter YS' mening må derfor arbeidet med å redusere antall deltidsstillinger og utvikle en heltidskultur intensiveres.

Kompetanse (kap. 10)

Det er mange yrkesgrupper som i dag har kompetanse de ikke får utnyttet fullt ut. Det ligger derfor et stort potensial i å se mer på hvordan vi kan benytte kompetansen til fagarbeiderne i helsetjenestene bedre. Fordelingen mellom personellgruppene er annerledes i våre naboland. Tall fra SSB viser at antall årsverk for leger og sykepleiere i sykehus har økt betydelig de senere årene, mens antall årsverk for helsefagarbeidere har hatt en markant nedgang. YS betviler at denne utviklingen bidrar til optimal ressursbruk, og mener at det er nødvendig med en mer bevisst kompetansestrategi som har et helhetlig perspektiv på bruken av all kompetanse og samtlige yrkesgrupper.

Helsepersonellkommisjonen påpeker at det er behov for at alle virksomheter driver strategisk kompetanseutvikling for å sikre at alt personell både får brukt og utviklet sin kompetanse. YS mener derfor at arbeidsgiverne i helsesektoren må gjennomføre systematisk kartlegging av kompetansen til sine egne ansatte og bruke dette til å lage en kompetanseutviklingsplan.

Alle ansatte og alle faggrupper trenger å holde tritt med den medisinske og teknologiske utviklingen. Derfor må vi finne løsninger som gjør at alle yrkesgrupper og ansatte ikke bare får tilbud om, men også faktisk tar del i, kompetanseutviklingen.

Vi vil også understreke at opplæring kan skje innenfor rammen av uformell utdanning, og at det skjer mye læring på arbeidsplassen som ikke anerkjennes og verdsettes i dag. All kompetanseutvikling må dokumenteres og verdsettes, uavhengig av om den er formell eller ikke.

Ansatte uten formell kompetanse må få anledning til å ta fagbrev, gjerne gjennom ordningen Fagbrev på jobb, slik at de kan kombinere arbeid og utdanning. Fagarbeidere må også få anledning til å videreutvikle sin kompetanse. Fagskolene er en viktig bidragsyter til dette og har en rekke utdanningstilbud som er utviklet i samarbeid med helse- og omsorgssektoren. Dette er fleksible utdanningstilbud som kan gjennomføres i kombinasjon med arbeid.

Dissenser

YS setter pris på at Helsepersonellkommisjonens rapport i så stor grad består av omforente anbefalinger. Et mindretall har likevel i enkelte sammenhenger funnet det nødvendig å synliggjøre standpunkter som avviker fra flertallet:

Vedr. 7.4 Organisering og samhandling i helse- og omsorgstjenestene:

• Fremtidig organisering av helse- og omsorgstjenestene: YS mener at en løsning med bare ett nivå vil medføre en ytterligere sentralisering og standardisering av tjenesten og gi løsninger som i liten grad er tilpasset lokale forhold og den enkelte bruker. En slik organisering kan også ha negative konsekvenser for rekruttering til tjenesten.
• Fremtidig bærekraftig sykehusstruktur: YS mener at en slik utredning må gjøres innenfor den nåværende nivådelingen.

Vedr. 9.5.2: Arbeidstidsordninger – myndighet og ansvar:

• YS er enig med mindretallet i at dagens regulering i arbeidsmiljøloven er tilstrekkelig, og ønsker derfor ikke endringer fra dagens situasjon. Det er ikke behov for å inngå sentrale avtaler om gjennomsnittsberegning eller eventuelt iverksette en gjennomgang av i arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.
• YS mener at det er tillitsvalgte og ledere lokalt som best kan ivareta de særskilte behov som er i den enkelte virksomhet, og som best gjør vurderingen av hva som er forsvarlig arbeidsbelastning for den enkelte arbeidstaker.
• YS mener også at endringer i arbeidstidsbestemmelsene vil gi dårligere forutsetninger for rekruttering og gjøre det vanskeligere å beholde personell i sektoren. Dette kan medføre at både sykefraværet og frafallet fra sektoren vil øke.
• Mindretallet peker på frivillige løsninger som et egnet middel for å få dekket opp vakter i helg. YS mener at det viktigste tiltaket for å rekruttere og beholde er økt vektlegging av tilfredshet på arbeidsplassen, der høy grad av medbestemmelse i utforming av arbeidstidsordningene vil være avgjørende.