Høringssvar fra Formannskapet i Røros kommune

En viser til helsepersonellkommisjonens rapport (NOU 2023:4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste).

Røros kommune kjenner seg godt igjen i utfordringsbildet som er beskrevet og tolket. Helsepersonellkommisjonen treffer godt med sin forståelse av situasjonen vi står ovenfor både på kort og lang sikt. Dette er og blir et viktig bakgrunnsdokument for hvordan vi skal planlegge helse og omsorgtjenester for fremtiden.

Rapporten viser på en god måte hvordan det har blitt et merkbart større press på personellet i helse- og omsorgstjenestene de siste årene. Vi står overfor store utfordringer med tilgang på personell. Situasjonen blir enda mere krevende mot 2040. Utredningen er et viktig bidrag til både kunnskap og omstilling. Noe må gjøres og alle må bidra, både politikere innbyggere og personell.

Vi er allerede godt kjent med de utfordringer som finnes knyttet opp rekruttering av riktig kompetanse i kommunene. De aller fleste kommunene, også sykehus opplever allerede betydelige rekrutteringsutfordringer i helse- og omsorgstjenestene. Spesielt gjelder dette for vernepleiere, sykepleiere og leger, men også helsefagarbeidere. Helsepersonellet står allerede i en vanskelig situasjon der de må prioritere tid og ressurser, og det er en holdningsendring i forventninger fra befolkninga som er avgjørende.

Kommuner har satt inn omfattende tiltak og bruker betydelige ressurser og kapasitet for å rekruttere nødvendig kompetanse inn i tjenestene. Vi er kjent med at denne utfordringen vil bare bli større i årene som kommer. Vi skal fortsette med å levere gode tjenester, dette forutsetter omstilling, omfordeling av arbeidsoppgaver og nye løsninger – det vil rett og slett ikke være mulig å finansiere eller bemanne seg ut av dette.

Allerede nå er det viktig og nødvendig å intensivere det strukturerte arbeidet med riktig oppgavedeling og god organisering. Helsefagarbeidere må løse flere og andre oppgaver enn det de gjør i dag, oppgaver som sykepleiere utfører, og sykepleiere må løse flere oppgaver som feks leger utfører.

I dag er det utfordrende å rekruttere riktig kompetansen inn i tjenestene. Vi må finne gode tiltak for å få økt andel ungdommer som velger og fullfører en helsefaglig utdanning. En må også komme med tiltak som fremmer muligheter for karriereskifte for ansatte som jobber i andre sektorer. Skal en klare å få til dette må omdømmet for arbeid og utdanning innenfor helsesektoren opp. Vi er godt kjent med at sektoren er preget av historier som for sjelden viser frem det meningsgivende og spennende som arbeidet kan være.

Mange kommuner er allerede godt i gang med å etablere en god kultur for større grad av heltidskultur. Dette er et nødvendig grep for fremtidig bærekraft uten å øke antallet sysselsatte.

Helse- og omsorgstjenestene i kommunene er avhengig av samhandling med flere andre kommunale tjenesteområder, også frivillige aktører og andre samarbeidsparter. Dette er spesielt viktig i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, men også for å styrke et lokalsamfunn som fremmer innbyggernes evne til å ta ansvar for egen helse og mestring. Her mener vi det er viktig å starte folkehelsetiltak og forebygging allerede i barndommen, for å begrense behovet for helsehjelp.

Desentraliserte spesialisthelsetjenester bør videreutvikles og styrkes. St. Olavs Røros sykehus er et godt eksempel på dette. For mange er det viktig å få undersøkelser og behandling uten lange reiseveier. Slike tjenester er god og framtidsretta helsepolitikk og distriktspolitikk. Samarbeid mellom primærhelsetjenester og spesialisthelsetjenester er viktig og har et stort potensial, og det er store muligheter for å dele på ansatte og andre ressurser.

Det må legges til rette for flere utdanningsplasser, dette gjelder også desentralisert utdanning innenfor både videregående skole, fagskole og høgskole/universitet.

Røros kommune slutter seg også til forslaget om å prioritere personellbesparende teknologi og utvikle tiltak for å styrke den digitale kompetansen i helse- og omsorgstjenestene. Vi ser også behov for å være enda tydeligere på at teknologiforståelse er den største begrensningen for å ta i bruk teknologi for bedre kvalitet og mer effektive tjenester.

Det er et stort behov for en holdningsendring i befolkninga, blant politikere og helsepersonell, som bidrar til å dempe tilbudet av og etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Vi må erkjenne at ressursene er begrenset. Kommuner må i fremtiden prioritere annerledes fremover dersom vi skal balansere tilbud og etterspørsel innenfor helse- og omsorgssektoren på en bærekraftig måte.