Høringssvar fra Tønsberg kommune

Høringssvar fra Tønsberg kommune vedtatt av utvalg for Mestring, helse og velferd den 25.4.2023:

Tønsberg kommune mener at Helsepersonellkommisjonen har gitt en utdypende og oversiktlig beskrivelse av situasjonen i helse- og omsorgssektoren, som også kommunen kjenner seg godt igjen i. Flere av tiltakene og forslagene som kommisjonen foreslår, har kommunen allerede igangsatt eller laget planer om. Det er likevel svært nyttig å få en så grundig presentasjon og systematisk analyse av framtidsutfordringene i forhold til behovet for helsepersonell på kort og lang sikt.

Tønsberg kommune har merket seg at kommisjonen ikke er enige om alle tiltakene og forslagene i utredningen. Kommunen har forståelse for flere av synspunktene til både flertall og mindretallet, og ønsker å utdype noe av dette.

Kommunen er ikke uenig i at det er behov for bedre samhandling og likeverdighet i pasientforløp mellom spesialisthelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgstjenester. Kommunen kan likevel ikke uten videre tilslutte seg til forslaget om en organisering av helse- og omsorgtjenesten til ett nivå, selv om det foreløpig er snakk om å nedsette et utvalg.

Dagens kommuner bruker en stor andel av sitt totale budsjett til helse og omsorg. Tønsberg kommune mener at det er nødvendig å fortsette med en ansvarsfordeling der de primære helsetjenestene gis nært der folk bor basert på lokale forhold. Kommunen er en fleksibel organisasjon som oppfyller mange av kravene i generalistmodellen. Dette ivaretar innbyggernes varierende behov og er en organisering av helsepersonell som kommisjonen fremmer forslag om.

Strukturen og systematikken i helseforetakene er svært forskjellig fra kommunens organisering av sine tjenester, og en omorganisering vil sannsynligvis kreve mye ressurser på bekostning av tjenesteytingen og tiden til helsepersonellet. Kommunen stiller seg bak mindretallets synspunkt om at en ett-nivå-løsning vil kunne medføre en ytterligere sentralisering og standardisering, som er lite tilpasset lokalbefolkningens behov.

Forslagene innenfor tiltaksområdet oppgavedeling er interessante, særlig i forhold til å se sammenhengen mellom rekruttering, fagutdanning og ledelse. Kommunen ser at det kan bli nødvendig og nyttig å fokusere mer på hvordan rekruttere og kvalifisere personer som har interesse for helse- og omsorgsyrket, uten at de har den formelle kompetansen.

Kommisjonens forslag om å nasjonalt igangsette med et systematisk kvalitetsutviklingsprogram for bedre organisering av arbeidsprosesser og riktig oppgavefordeling, kan gi et viktig bidrag til helsepersonellutfordringene. Det vil kunne hjelpe ledelsen til å fokusere på hvilke oppgaver som skal og må utføres, samtidig som arbeidsfordelingen kan gjennomgås.

Selv om det i mange situasjoner kan være et behov for en arbeidsgiver å ha styring med både arbeidsforhold og arbeidstidsbestemmelser, mener kommunen at det bør utvises varsomhet med å utforme nye nasjonale regler om dette, uten at innholdet i bestemmelsene er omforent mellom partene i arbeidslivet.

Tønsberg kommune er enig i kommisjonens synspunkt om at Norge bør være selvforsynt med helsepersonell, og at utdanningskapasiteten for helsepersonell bør tilpasses det anslåtte behovet i helse- og omsorgstjenesten.

Både rettigheter til og prinsipper som ligger til grunn for prioritering av helse- og omsorgstjenester, må sees i sammenheng med brukermedvirkning. Dette er prinsipielle spørsmål som må avgjøres av folkevalgte organer, og ikke av det enkelte helsepersonell. Kommunene opplever i mange tilfeller å få nye store oppgaver, uten at økonomi og personellutfordringer blir ivaretatt. Kommisjonens forslag om at konsekvensene for personellbehovet bør kartlegges og opplyses om i utredninger av foreslåtte nye tiltak, vil være viktig og nødvendig informasjon før nye tiltak vurderes og eventuelt besluttes.

Kommisjonens utredning gir en fin oversikt over hvilke måter teknologiske løsninger kan benyttes for å øke produktiviteten og redusere personellbehovet. Selv om det i dag blir satset mye på velferdsteknologi, digitalisering og e-helseløsninger, har kommunen også erfart at ikke alt gir en effektivitetsgevinst i forhold til bruk av personellressurser. I noen tilfeller hindrer lovgivningen gode tiltak, men som kommisjonen uttrykker det, er det kompetansen på området som i stor grad også er en begrensning i forhold til effektiv utnyttelse av teknologi og digitale løsninger.