Høringssvar fra Organisasjon for Norske Fagskolestudenter

Høringsinnspill – til NOU 2023:4, Tid for handling: Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, fra Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF).

Helsepersonellkommisjonen gir i NOU 2023:4 en rekke anbefalinger om hvordan vi skal skaffe personell som kan sikre gode helsetjenester i fremtiden.

I dag er vi 670 000 nordmenn over 70 år. Rundt 2060 vil vi være det dobbelte. Beregninger viser at i samme periode vil antallet personer over 90 år femdobles.

Vi har allerede en alvorlig mangel på kvalifisert personell i eldreomsorgen i Norge i dag, og vi er på vei inn i en fremtid med en skrikende mangel på kvalifisert personell om vi ikke tar kraftige grep nå.

Kommisjonen forslår at helsesektoren i fremtiden bør «bygge nedenfra», i den forstand at vi bør fokusere enda mer på å øke antallet helsefagarbeidere enn sykepleiere og leger, noe vi er enig med kommisjonen i. Det betyr ikke at vi ikke trenger flere også med svært høye kvalifikasjoner, men det betyr at vi først og fremst må møte utfordringene gjennom:

1 - bedre arbeidsdeling hvor de med mindre spesialiserte kvalifikasjoner gjør den jobben de like gjerne kan gjøre.

2 – å utdanne, rektrutere, beholde og videreutdanne vesentlig flere helsefagarbeidere.

Søkertallene går ned

For andre år på rad har søkertallene til helse- og oppvekstfagene gått ned. Det er dramatisk fordi vi trenger så mange flere. Helsefagarbeidere, med mulighet for etter- og videreutdanning på fagskoler, vil bli en av de aller viktigste ressursene i en god og verdig eldreomsorg i fremtiden.

Det er helsefagarbeiderne som med sin grunnleggende helsekompetanse er nær den demente pasienten og holder hånden når noe er ekstra vanskelig, det er hen som oppdager det når pasienten spiser for lite, det er hen som trøster, vasker, hjelper og veileder. Og ikke minst gir omsorg. Helsefagarbeidere som er motiverte og stadig får økt kompetanse innen relevante tema vil bli bærebjelken i de kommunale helsetjenestene som skal ta vare på landets eldste.

Riktig fokus på helsefagarbeidere og videreutdanning

Helseminister Ingvild Kjerkol trakk da også spesielt fram viktigheten av fagarbeidere når hun tok imot rapporten fra kommisjonens leder, Gunnar Bovim. Bovim la også vekt på viktigheten av å beholde helsefagarbeidere i yrket og hvordan de gjennom økt kompetanse kunne bli tryggere i flere arbeidsoppgaver. Gjennom fagskolene kan helsefagarbeiderne videreutdanne seg innen ulike tema, som demens og alderspsykiatri, helsefag og digitalisering mm.

Men for å få mange flere helsefagarbeidere holder det ikke med spede forsøk på å framsnakke dette som karrierevei. For det er viktig å snakke sant. Det er derfor best å framsnakke når det er grunn til å framsnakke, og det kan det saktens bli, men da må det tas noen grep nå.

Hva må gjøres?

Å sikre at helsefagarbeider blir et attraktivt karrierevalg, slik at flere velger det og vi reduserer altfor høy turnover, det kan gjøres gjennom å:

A – videreutvikle mulighetene for videreutdanning på fagskoler i tett dialog med sektoren

B – legge til rette for frikjøp/lønn/tid til etter- og videreutdanning

C - sikre arbeidsoppgaver som har som har relevans utfra tilegnet kompetanse etter videreutdanning

D - sikre lønnstillegg for relevant videreutdanning og styrke karriereveiene for helsefagarbeidere.

Fagskolesektoren er klar for å ta større ansvar for etter- og videreutdanning innen helse- og omsorgsfag. Behovet er åpenbart og gjennom NOUen er det ytterligere tydeliggjort.

For å ta et eksempel: Mange i Norge er pårørende til pasienter med demens som vi ser ikke har mennesker rundt seg med spisskompetanse på sykdommen. Det kan være hjerteskjærende. Videreutdanning innen demens og alderspsykiatri gir en spisskompetanse som blir stadig mer etterspurt og som vil bli enda mye mer etterspurt i årene som kommer. Det vil være helt essensielt med vesentlig flere helsefagarbeidere med denne type kompetanse om vi skal kunne skape institusjoner med demensomsorg av god kvalitet for mange flere enn vi har vært vant til.

En videre styrking av fagskolenes tilbud på dette feltet vil bli viktig, i likhet med fagskolenes tilbud på mange andre felt innen helse og omsorg. Men det krever også at regjeringen ser på rammene for fagskolene og fagskolestudentene.

Fagskolesektoren må finansieres på en måte som reduserer skolepenger og sikrer studentvelferden. Det er viktig med en levelig økonomi og tid nok til både jobbe, studere og ta vare på sine nærmeste også for helsefagarbeidere under videreutdanning! I dag er situasjonen slik at dette dessverre nesten er umulig, og da går det utover motivasjon og fagarbeidere vi sårt trenger finner på noe annet.

Videreutdanning må lønne seg

Mange av helsefagarbeiderne som videreutdanner seg på fagskoler er fornøyd med utdannelsen som sådan og føler at de kommer tilbake med nyttig og direkte anvendbar kompetanse. Men mange forteller at de ikke blir frikjøpt, det vil si at de enten må ta videreutdanning på fritiden, eller gå ned i stillingsprosent / lønn i perioder for å videreutdanne seg. Det må det bli en slutt på!

Mange forteller også at de etter endt videreutdanning ikke får arbeidsoppgaver som er relevant for deres tilegnede kompetanse, og at de heller ikke får økt lønn som følge av videreutdanningen og økt kompetanse. Slikt gjør at helsefagarbeider ikke i dag ses på som en god karrierevei og det resulterer i høy turnover, med de utfordringene det gir. Slik kan vi ikke ha det hvis vi vil at det skal blir flere helsefagarbeidere og flere helsefagarbeidere med spisskompetanse innen ulike felt. For fortsetter vi med en slik praksis får vi færre motiverte helsefagarbeidere med solid oppdatert kompetanse. Det vi desperat trenger er flere!