Høringssvar fra Norsk logopedlag
Tid for handling
Høringssvar fra Norsk logopedlag (NLL)
ved leder Katrine Kvisgaard
Oslo, 25. April 2023
Norsk logopedlag (NLL) ønsker med dette å sende inn høringssvar på NOU 2023:4 Tid for handling.
NLL stiller seg også bak innspillet til Aktørnettverket Norge trenger en rehabiliteringsreform, hvor vi er én av 26 virksomheter og organisasjoner som jobber sammen for at rehabilitering skal bli et politisk satsningsområde.
I dag gis logopediske tjenester fragmentert, og det er store geografiske forskjeller på tjenestene. Noen av brukerne våre får logopediske tjenester etter Opplæringsloven gjennom PPT, logopedtjenesten i kommunen eller voksenopplæringen. Andre får logoped etter helse- og omsorgstjenesteloven eller Lov om folketrygd i form av kommunal eller privat rehabilitering, eller fra næringsdrivende logoped. Det finnes svært få logopeder i BUP/habiliteringen, selv om forskningen fastslår at tidlig innsats er viktig.
Logoped som en ubrukt ressurs i helse- og omsorgssektoren
Et viktig moment i NOUen er at kapasitetsutfordringen i helse- og omsorgsektoren ikke kan løses gjennom å ansette mer personell, men at mange av utfordringene bør løses gjennom andre arbeidsmåter. NLL mener at logoped er en ressurs i kommunen og på sykehusene som bør brukes bedre for å kunne løse kapasitetsutfordringene. Vi vil her vise til faktorer vi mener kan bidra til å løse noen av disse utfordringene.
Autorisasjon av logopeder
Logopeder må bli autorisert helsepersonell, slik at pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene blir ivaretatt. Det vil også gjøre det enklere for logopeder å få et selvstendig ansvar for spesifikke fagområder som for eksempel dysfagi og utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), i spesialisthelsetjenesten.
Logoped må bli en lovpålagt helsetjeneste
Når NLL argumenterer for at logoped må bli en lovpålagt helsetjeneste i kommunen, er motargumentet at kommunen hensyntar behovet til sine innbyggere gjennom sitt sørge-for-ansvar. Dessverre er NLLs erfaring at kommunen kutter tjenester som ikke er lovpålagt, eksempelvis logopedtjenester (ref. medieoppslag/NRK). Dette underbygges også av Afasiforbundets undersøkelse fra 2022, som viste at så mange som 59 % av norske kommuner ikke har logoped for voksne ansatt i kommunen. Kommunen skyver ansvaret for logopediske tjenester over på staten gjennom refusjonsordningen til Helfo. Næringsdrivende logopeder har derimot ikke plikt til å ta imot henvisninger, flere logopeder jobber bare med spesifikke diagnosegrupper, og i mange tilfeller har de heller ikke kapasitet til å ta imot nye brukere. Dette fører til diskrepans i tjenestetilbudet til kommunen. Logoped må bli en lovpålagt tjeneste. Det bør ansettes flere kommunale logopeder, kommunen kan inngå interkommunale samarbeidsavtaler, eller samarbeidsavtaler med næringsdrivende logopeder.
Logopediske tjenester må inn i kodeverket til sykehusene
Det bør etableres kode for logoped i spesialisthelsetjenesten, og ikke bare når det inngår i kompleks rehabilitering. Det er kode for logoped i NCMP-systemet, men de må ledsages av en medisinsk diagnose (ICD-10-kode) for å få refusjon. Funksjonsdiagnoser (R-koder, slik som R47.0 afasi) må knyttes til en medisinsk diagnose for å utløse refusjon. Det gjør at man må kode en medisinsk tilstand, noe som ikke alltid er mulig dersom pasienten er under utredning.
Styrking av logopeders rolle ved svelgevurdering
Logopeder har utdanning og spesialisering innen dysfagi (svelgevansker) og kan gjøre selvstendige instrumentelle svelgvurderinger med Fleksibel Endoskopisk Evaluering (FEES) i spesialisthelsetjenesten. FEES øker kvaliteten på svelgevurderinger, og har positive økonomiske konsekvenser for helseforetakene. FEES kan begrense antall aspirasjonspneumonier, begrense antall komplikasjoner og dermed redusere liggetiden til pasientene. FEES kan spare ressurser for radiologisk avdeling i de tilfeller man kan gjennomføre FEES istedenfor videofluoroskopi (VFS). Logopeder bør kunne utføre denne kartleggingen selvstendig. NLL mener det må settes en takst for FEES som tilsvarer den man får for andre endoskopiske prosedyrer.
Bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen
Det bør etableres elektroniske samhandlingsløsninger i form av PLO-meldinger mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen når det gjelder logopediske tjenester, slik fysioterapeutene og ergoterapeutene har. Elektroniske løsninger kan gjøre henvisningsarbeidet enklere, og behandlingen kan komme raskere i gang. Nå må henvisninger sendes per post, noe som er både tidkrevende og lite miljøvennlig.
ParkinsonNet – en modell for evidensbasert opplæring
ParkinsonNet er en modell som har til hensikt å gi evidensbaserte opplæring over hele landet til logopeder, fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere, som jobber med personer med Parkinsons sykdom. Opplæringen gis til fagpersoner i både spesialisttjenesten og i kommunen (se evalueringsrapport fra UiO, 2019). Det bør undersøkes om denne modellen kan overføres til andre diagnosegrupper med bruk av samme helsepersonell, slik at rammene i liten grad trenger å økes.
Diagnostisering av språk- og kommunikasjonsforstyrrelser
I Norge er det kun helsepersonell, og fortrinnsvis leger og psykologer, som har anledning til å fastsette diagnoser. I praksis gjøres dette noen ganger i samarbeid med andre faggrupper. NLL mener det kunne vært ressursbesparende for helse- og omsorgssektoren hvis logopeder som jobber i tverrfaglige team i spesialisthelsetjenesten kunne sette diagnoser innen språk- og kommunikasjonsforstyrrelser. Det vil spare ressurser for leger, psykologer og nevropsykologer.
Rehabilitering
Helsedirektoratet sin rapport Evaluering av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019), viser at det er manglende kunnskap om kapasitet og behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Logoped er en viktig og nødvendig ressurs i spesialist- og kommunehelsetjenesten, som det er stor mangel på. Distriktene er spesielt sårbare for manglende logopeddekning. Med tanke på en økende aldrende befolkning, vil behovet øke. Vi ser frem til at det vil bli et eget kapittel om rehabilitering i den nye helse- og samhandlingsplanen som legges fram for Stortinget i løpet av året.
Kilder:
Pasienter og pårørendes erfaringer med pilotprosjektet ParkinsonNet - en kvalitativ evaluering. Rapport til Helsedirektoratet. Universitetet i Oslo, (2019)