Høringssvar fra Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Dato: 02.05.2023

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg takker for muligheten til å gi innspill til NOU 2023:4 Tid for handling.

Sammendrag

Kompetansesenteret er positive til at nye personellgrupper kan bidra i helse- og omsorgstjenestene, og er spesielt positive til en styrket satsing på folkehelse og forebygging. Det er et uutnyttet potensial i kunstens og kulturens helseeffekt som bør benyttes i helse- og omsorgstjenestene, inkludert folkehelsearbeidet. Tilrettelegging av sosiale møteplasser for kulturdeltakelse kan gi økt livskvalitet, økt levetid og mindre bruk av helsetjenester, også på institusjoner.

Vårt innspill til å jobbe bedre, mer effektivt og tverrfaglig i helse- og omsorgsfeltet er metoden miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse for å styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert ansatte, brukere og deres nettverk.

Nye personellgrupper som kan bidra med kulturelle miljøtiltak kan inkludere kulturpedagoger og frivillige organisasjoner, gjerne ved bruk av konseptet ABC for bedre psykisk helse. Det vil være et kompetansebehov for lære metoder og få kunnskap om tilrettelegging for nye grupper som frivillige organisasjoner som ønsker å bistå med å bygge trygge lokalsamfunn, og kan bidra til helse- og omsorgsfeltet.

Miljøtiltak med integrert bruk av kultur kan være et tema inn i tverrfaglige emner som samarbeid mellom utdanninger i helse- og omsorgssektoren og andre sektorer.

Vår kompetanse

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har som formål å bidra til metodeutvikling på helse- og omsorgsfeltet, for bedre å kunne møte framtidas utfordringer gjennom systematisk bruk av kulturelle virkemidler som fremmer helse og livskvalitet. Senteret bidrar til samspillet mellom forskning, utdanning og praksis, og samarbeider med sentrale fagmiljø for utvikling og spredning av miljøbehandling.

Hovedprosjektet vårt opplæringsprogrammet miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse, ble utviklet under Kompetanseløft 2020 og inngår i Kompetanseløft 2025, Strategiområde 1: Rekruttere, beholde og utvikle personell. Så langt har over 8 500 deltakere tatt ett av kursene i musikkbasert miljøbehandling (MMB) i perioden 2016-2022.

Evalueringene av kursene viser at integrert bruk av kulturell miljøbehandling gir ansatte økt trivsel på jobb og bedre dialog med brukere og kollegaer (Batt-Rawden et al. 2019, Batt-Rawden et al. 2021). Brukerne/pasientene og pårørende opplever den samme positive effekten. Det rapporteres om lavere sykefravær og mindre bruk av medisiner og tvang ved systematisk bruk av miljøtiltak. Styrking av helse- og omsorgsarbeidernes kompetanse i systematisk bruk av kulturell miljøbehandling i daglig pleie og omsorg, bedrer helsen til ansatte og brukere.

Sitater fra kursdeltakere:

  • "Vi jobber mye smartere nå. Nå er jeg ikke trøtt når jeg kommer hjem etter vakta."
  • "Før måtte vi være tre ansatte og 45 min for å stelle N.N, nå går det bra med en eller to ansatte og 15 min"
  • Ansattes effekt av å lede "trim og trall"-treningsøkta med eldre på dagsenter i sin deltidsstilling: "Kiropraktoren min sa -hva har skjedd her a? Du har da aldri vært så bra før."

Kompetansesenteret samarbeider med Norsk kulturskoleråd (jf. Folkehelsemeldinga (2018-2019)) for å utvikle ny tverrsektoriell kompetanse for samhandling mellom helse- og omsorgsarbeidere, lærere og kulturskolepedagoger med utgangspunkt i miljøbehandling/miljøtiltak fra musikk, sang, dans og billedkunst (Rangul et al. 2022). Kompetansesenterets bidrag til helsefremming er også nevnt i den nye Folkehelsemeldinga Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar (Meld.St.15, 2022-2023; boks 5.2 under Psykisk helse og livskvalitet, s. 73).

Kapittel 8 Oppgavedeling

Kompetansesenteret støtter tiltaket «Program for effektiv organisering og riktig oppgavedeling». Helsepersonellkommisjonen mener det bør iverksettes et systematisk og forpliktende kvalitetsutviklingsprogram som skal fremme riktig organisering og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene over hele landet (s. 151). Programmet vil vurdere hvordan helt nye personellgrupper kan bidra i helse- og omsorgstjenestene.

Kompetansesenteret støtter fokus på og gir innspill til temaene:

  1. Styrket satsing på folkehelse og forebygging
  2. Opplæring, kompetanseheving og videreutdanning
  3. Utrede forpliktende samarbeidsavtaler med frivillige brukerorganisasjoner

1. Styrket satsing på folkehelse og forebygging

Kultur i vid forstand er essensielt for bærekraftig utvikling i lokalsamfunn. Den dokumenterte helseeffekten av kulturdeltakelse må inkluderes i kunnskapsgrunnlaget for folkehelsetiltak (f.eks. HUNT-rapportene, Cuypers et al. 2011, 2012, Hansen et al. 2015, Jensen et al. 2020, Løkken et al. 2018, 2020, 2021, 2023, Løkken 2023). Tilrettelegging av sosiale møteplasser for kulturdeltakelse kan gi økt livskvalitet, økt levetid og mindre bruk av helsetjenester, også på institusjoner. Det er flott at livskvalitet skal tas inn som målindikator, at det kommer egen strategi for livskvalitet, og at livskvalitet skal inn i Folkehelseloven (jf. Meld.St.15, 2022-2023).

Styrket forskning på helseeffekten av kulturdeltakelse på folkehelsenivå utvikler mangfoldet av metoder for livsmestring i befolkningen. Komplementær kompetanse i samhandling mellom aktører innenfor kunst og kultur, helse, forskning og utdanning kan bidra til nye innsikter, også i videreutviklingen av helse- og omsorgstjenester. Det kan være et bidrag til å demme opp for økt press på helsetjenestene i fremtiden, og gi flere verktøy i verktøykassa for helsefellesskapene som er under utvikling. Bo trygt hjemme-reformen vil komme med tiltak.

Vi støtter Trøndelag fylkeskommune og Innherred Regionråd sine innspill om å videreutvikle ABC for god psykisk helse og nasjonale satsinger som skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid jr. Folkehelseloven.

Forslag til tiltak

  • Systematisk tilrettelegging for befolkningens økte kulturdeltakelse kan bedre folkehelsen.
  • Fylkenes og kommunenes tilrettelegging for gode arenaer for kulturell deltakelse kan bedre innbyggernes folkehelse.
  • Styrking av lærernes og kulturskolepedagogenes kompetanse på kultur og helse gjennom verktøy i kulturelle miljøtiltak kan bedre unges kompetanse i livsmestring.
  • Øke folks forståelse av psykisk helse og kjennskap til enkle råd og anbefalinger med ABC for bedre psykisk helse gjennom en nasjonal kampanje, basert på erfaringene fra piloten i Trøndelag (folkeopplysningskampanje og gode eksempler fra ABC i praksis).

2. Opplæring, kompetanseheving og videreutdanning

Vårt innspill til å jobbe bedre, mer effektivt og tverrfaglig i helse- og omsorgsfeltet er metoden: miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse. Den vil ikke passe alle, men mange vil enkelt kunne ta den i bruk og da avlaste andre innen helse- og omsorgsfeltet til å gjøre andre oppgaver.

Helse- og omsorgsarbeidere når den enkelte bruker/pasient i daglig omsorg og pleie, noe som hadde god effekt under pandemien når andre ikke fikk komme inn på institusjonene. Nå som pasientene er sykere er det også viktig at aktiviteten som før var i fellesarealer flyttes inn på avdelingene.

Vårt samlingsbaserte kurs på 5 dager setter i gang endringsprosesser som en start på å implementere miljøbehandling som ikke-medikamentelt alternativ når deltakerne har praktisk utprøving på jobb mellom de tre samlingene. Erfaringsdeling av suksesshistorier og utfordringer oppleves som nyttig og motiverende, samtidig som man blir kjent med andre grupper av helse- og omsorgsfeltet.

En av suksesskriteriene er at flere fra samme arbeidsplass deltar sammen med lederen som kan legge til rette for endrede måter å jobbe på. Så langt har vi nådd over 8 500 helsearbeidere (2016-2022). Langsiktig kan man få en mer effektiv implementering av metoden om den inkluderes i relevante utdanninger i helse- og omsorgssektoren, og andre sektorer.

Kompetansesenteret vant anbudet under Kompetanseløft 2020 og var eneste søker under Kompetanseløft 2025. Vi ønsker at finansieringa av opplæringsprogrammet kan bli en del av tildelinga til kompetansesenteret fra 2026 av, så vi kan jobbe mer langsiktig med utviklingen av kursene.

Kulturskolen som uutnyttet potensiale

Vi er enige med Høgskulen i Volda om at yrkesgrupper utover de som er omtalt i NOU 2023:4 Tid for handling kan bidra for å løse utfordringene på helse- og omsorgsfeltet. Som Folkehelsemeldinga peker på, kan kommunenes kulturskolepedagoger bidra inn mot skole og frivillighet. Vi ser også et uutnyttet potensiale inn mot helse- og omsorgssektoren, og lokalsamfunnet generelt.

Kompetansesenteret samarbeider med Norsk kulturskoleråd og Nasjonalt senter for aldring og helse for å utvikle ny tverrsektoriell kompetanse for samhandling mellom helse- og omsorgsarbeidere, lærere og kulturskolepedagoger med utgangspunkt i miljøbehandling/miljøtiltak fra musikk, sang, dans og billedkunst (Rangul et al. 2022). Målet i prosjektet var å skape en bedre hverdag for de involverte der musikken og kulturens iboende krefter tas i bruk for kultur, læring, mestring og helse. Rapporten anbefaler en nasjonal satsing for å danne lærende nettverk innad og mellom kommuner.

Et annet eksempel som bygger på metoden vår, er Melhus kommune som ønsker å teste ut et samarbeid der kulturskolepedagogene kan bidra inn i kor-tiltak i hjemmehelsetjenesten for både institusjonsbeboere og hjemmeboende sangere; se nettartikkel. Det er dannet kor med utgangspunkt i de enkle og systematiske verktøyene i musikkbasert miljøbehandling (MMB). Målet er å skape innhold og mening i hverdagen, dempe uro og utfartstrang og bygge et felles miljø i et nytt bofellesskap der beboerne finner glede i hverandre. Vi åpner også koret for andre mottakere av hjemmetjenester, som vi antar vil ha godt utbytte av å delta. I tillegg ønsker vi å styrke relasjoner til pårørende, sier miljøterapeut Charlotte Stav; se nettartikkel.

Forslag til tiltak

3. Utrede forpliktende samarbeidsavtaler med frivillige brukerorganisasjoner

Kompetansesenteret støtter en utredning av om og hvordan helse- og omsorgstjenestene kan inngå forpliktende samarbeidsavtaler med frivillige brukerorganisasjoner for å fremme helsekompetansen i befolkningen.

Signalene fra invitasjonen til innspill til den kommende Bo trygt hjemme-reformen er at lokalsamfunnet kan bidra til trygging av personer som trenger det. Her vil alle frivillige organiserte og uorganiserte aktiviteter kunne bidra, men mange vil trenge noe påfyll av kompetanse for tilrettelegging til de enkelte personene/gruppene. I tillegg til å hjelpe til i helse- og omsorgsoppgavene, vil også helsekompetansen øke i samfunnet.

Et eksempel som viser hvordan den enkelte kan bidra er en PhD studie som har forsket på hvordan personer med demens og deres pårørende kan bruke og oppleve samsang som en integrert del av deres daglige kommunikasjon og samhandling (Waage 2022, 2023). Studien foreslår at sang kan være en lavterskel relasjonell aktivitet som fremmer gode øyeblikk gjennom aktivitet, kommunikasjon og bevegelse. Relasjonell sang kan utøves på like vilkår, uavhengig av teknologi, verktøy og spesialister.

Nettverk er bra for erfaringsdeling. Folkehelsealliansen i Trøndelag er en bred allianse av 44 medlemmer inkludert kommuneregionene og flere frivillige organisasjoner, med Trøndelag fylkeskommune som sekretariat. Visjonen er et friskere Trøndelag. Alliansen har to årlige arrangement som felles møteplass og arena for erfaringsutveksling og drøfting av visjoner, strategier og samarbeidstiltak i folkehelsearbeidet. Strategisk satsing siden 2019 har vært ABC for bedre psykisk helse. Mange av de frivillige organisasjonene bruker nå ABC som modell for aktiviteten sin og er gode ambassadører for metoden.

Meierigården i Lillehammer kommune er et eksempel på et kommunalt drevet lavterskel tilbud som drives av et tverrfaglig miljøbehandlingsteam. Hovedmålgruppen er personer med demens som skal få et trygt miljø å inkluderes i. Fokus er å få i gang nettverk rundt den enkelte. Samarbeidet bygger på prinsipper for personsentrert omsorg og brukermedvirkning og inkluderer nettverksarbeid, sosial deltagelse, fysisk og mental aktivitet, planlegge miljøbehandlingstiltak både i og utenfor eget hjem og sikre tilstrekkelig bistand til daglige gjøremål etter behov. De ansatte bruker de enkle og systematiske verktøyene i musikkbasert miljøbehandling (MMB) og bidrar bl.a. med å kartlegge musikksmak for personer i en tidlig fase av demens, som er nyttig informasjon når personen senere kommer på institusjon.

Meierigården tilbyr samtaler, rådgivning og veiledning for personer med demens, pårørende, venner/nettverk, frivillige og andre. De driver oppsøkende informasjonsarbeid mot sivilsamfunnet, lag og foreninger, og næringsliv. Erfaringen til Meierigården, er at det er et veiledningsbehov for å trygge og gi pårørende og nettverk nok kompetanse til å hjelpe til med å fremme trygghet og mestring i hverdagen.

Forslag til tiltak

  • Utvikle informasjon/kurs for frivillige organisasjoner som ønsker å bistå med å bygge trygge lokalsamfunn og kan bidra til helse- og omsorgsfeltet.
  • Utvikle tverrfaglig miljøbehandlingsteam lokalt for veiledning av lokalsamfunnet etter modell av Meierigården i Lillehammer kommune.

Kapittel 10 Utdanning og kompetanseutvikling

Kompetansesenteret støtter tiltaket om en utredning av hvordan kompetansesentre og kompetansetjenester kan utvikles ved at sentrene knyttes nærmere til helse- og omsorgstjenesten for å bidra til å heve kvaliteten i tjenestetilbudet i kommunene og spesialisthelsetjenesten kunnskaps- og kompetansesentre og realisere det fulle potensialet i sentrene (s. 230 og s. 235).

Som nevnt over, kan miljøbehandling med integrert bruk av kulturtiltak være et tema inn i tverrfaglige emner som samarbeid mellom utdanninger i helse- og omsorg (jf. 10.9.2 og 10.13 i NOU 2023:4 Tid for handling), som kan tilrettelegge for samhandling og samarbeid med andre grupper som kulturpedagoger og frivillige. Videre kan lærende nettverk innad og mellom kommuner bygge tverrfaglig kompetanse og samhandling ved bruk av miljøtiltak med kultur for læring, mestring og helse (Rangul et al. 2022).

.

.

Mvh

daglig leder Marit Stranden

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg-Et partnerskap mellom HUNT forskningssenter (NTNU), Levanger kommune, Trøndelag fylkeskommune, Helse Nord-Trøndelag HF, Nord universitet

post@kulturoghelse.no

Referanser

  1. HUNT - Helseundersøkelsen i Trøndelag
  2. Batt-Rawden, K. B., Andersson, A. P., Berg, G. V., & Kebede, M. T. (2019). Evaluering av opplæringsprogrammet musikkbasert miljøbehandling med integrert bruk av musikk og sang til helse-og omsorgstjenestene – En kvalitativ studie på oppdrag av Helsedirektoratet, Kompetanseløft 2020.
  3. Batt-Rawden, K. B., Andersson & A. P. Berg, G. V. (2021) Music-based environmental therapy and training programme: a qualitative evaluation study, Norway. Health Promotion International, 2021, 1–12.
  4. Cuypers, K., Krokstad, S., Holmen, T. L., Knudtsen, M. S., Bygren, L. O., & Holmen, J. (2012). Patterns of receptive and creative cultural activities and their association with perceived health, anxiety, depression and satisfaction with life among adults: the HUNT study, Norway. J Epidemiol Community Health, 66(8), 698-703.
  5. Cuypers, K., De Ridder, K., Kvaløy, K., Knudtsen, M. S., Krokstad, S., Holmen, J., & Holmen, T. L. (2012). Leisure time activities in adolescence in the presence of susceptibility genes for obesity: risk or resilience against overweight in adulthood? The HUNT study. BMC Public Health, 12(1), 1-10.
  6. Hansen, E., Sund, E., Knudtsen, M. S., Krokstad, S., & Holmen, T. L. (2015). Cultural activity participation and associations with self-perceived health, life-satisfaction and mental health: the Young HUNT Study, Norway. BMC Public Health, 15(1), 1-8.
  7. Jensen, A., Torrissen, W., & Stickley, T. (2020). Arts and public mental health: exemplars from Scandinavia. Public Health Panorama, 6(1), 193-200.
  8. Løkken, B. I., Rangul, V., Merom, D., Ekholm, O., Krokstad, S., & Sund, E. R. (2018). are playing instruments, singing or participating in theatre good for population health? Associations with self-rated health and all-cause mortality in the HUNT3 study (2006–2008), Norway. In Music and Public Health (pp. 33-54). Springer, Cham.
  9. Løkken, B. I., Merom, D., Sund, E. R., Krokstad, S., & Rangul, V. (2020). Cultural participation and all-cause mortality, with possible gender differences: an 8-year follow-up in the HUNT Study, Norway. J Epidemiol Community Health, 74(8), 624-630.
  10. Løkken, B. I., Merom, D., Sund, E. R., Krokstad, S., & Rangul, V. (2021). Association of engagement in cultural activities with cause-specific mortality determined through an eight-year follow up: The HUNT Study, Norway. Plos one, 16(3), e0248332
  11. Løkken, B. I., Sund, E, Krokstad S, Bjerkeset O, & Rangul V. (2023) Engagement in cultural activities and general practitioner consultations. Observational findings from the HUNT Study, Norway (innsendt).
  12. Løkken, B. I. (2023) Engagement in cultural activities and the public health. HUNT study in Norway. PhD Thesis, Norwegian University of Science and Technology, Faculty of Medicine and Health Sciences, Department of Public Health and Nursing, Trondheim, ISBN 9788232657858 / ISBN 9788232659234.
  13. Rangul, V., Håpnes, O., Molvik, I., & Skille, R. (2022). Musikkbasert miljøbehandling i et tverrsektorielt kompetanseutviklingsprogram i Brønnøy 2019 – 2021, rapport, Oslo/Trondheim/Levanger, August.
  14. Waage, H. (2022). Co-singing in Families Living with Dementia. In R. V. Strøm, Ø. J. Eiksund & A. H. Balsnes (Eds.), Samsang gjennom livsløpet (MusPed:Research No. 5, Chap. 12, pp. 327–353). Cappelen Damm Akademisk.
  15. Waage, H. (2023) Musified Togetherness. Co-singing in Families Living with Dementia, PhD avhandling, Universitetet i Agder, innsendt.
Til toppen