Høringssvar fra Norsk Osteopatforbund

Høringssvar fra Norsk Osteopatforbund (NOF)

Høring - Helsepersonellkommisjonens NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste

Norsk Osteopatforbund er enig i kommisjonens beskrivelse av nåværende behov for helsepersonell, på kommunalt- og helseforetaksnivå. Vi støtter også vurderingen om at en fremskriving av befolkningens behov for helsetjenester ikke kan møtes kun ved en vekst i bemanning og øvrige ressurser. Vi er enig i at det må arbeides mer effektivt når det gjelder oppgavedeling mellom nivåer og ulike personellgrupper. Det er helt nødvendig å se på andre tiltak, også utenfor helsetjenesten, som kan bidra til å redusere befolkningens behov for helsetjenester. I den sammenheng vil vi understreke at det både er kostnadseffektivt og en kunnskapsbasert praksis å kunne gi god og riktig helsehjelp på første nivå. Primærhelsetjenesten i form av fastleger, kommunale tjenester, og private aktører, har en portvokterrolle, som en også må se verdien av i det overordnede arbeidet med organisering og prioritering av ressurser.

Det pekes i rapporten i hovedsak på personellressurser som befinner seg innenfor kommunal- eller spesialisthelsetjenesten. I noen grad nevnes også private spesialister og tilbud, men den store og privat organiserte delen av primærhelsetjenesten nevnes i grunnen lite. Vi mener at her ligger ubenyttet potensiale i form av inkludering av disse gruppene i det overordnede planarbeidet, og utvikling av tjenesten. I tillegg til fastleger og andre kommunale tjenester som f.eks. helsestasjon, er det store pasientgrupper som søker helsehjelp fra denne delen av primærhelsetjenesten. Dette gjelder helsetjenester levert av blant annet privatpraktiserende leger, psykologer, osteopater, kiropraktorer, fysioterapeuter (uten driftsavtale), naprapater, fotterapeuter, og mange andre. Ved å inkludere disse tjenestene i arbeid med implementering og utvikling av kunnskap, vil man styrke kompetansen på første nivå, nært pasienten, og kunne redusere unødvendige henvisninger og bruk av ressurser på neste nivå. Det ligger også gode muligheter for både bedre effektivitet og kvalitet i tjenesten ved å styrke kommunikasjon mellom de ulike tjenestenivåer og personellgrupper. Ved å legge til rette for tilgang til ulike kommunikasjonsverktøy som f.eks. Helsenett vil man også bidra til informasjonsutveksling og tverrfaglighet, til nytte for pasientene. Primærhelsetjenestens ulike aktører har ofte også en naturlig nærhet til andre ressurser på primærnivå, og kan samspille med andre tiltak nært pasientene, som frisklivssentraler og ulike aktivitets – og gruppetilbud. Her bør en også se verdien av samarbeid på tvers mellom helsepersonell og andre yrkesgrupper og aktører.

Befolkningens forventninger er en ikke ubetydelig driver av vekst i behovet for helsetjenester. Det å styrke den generelle helsekompetansen bør være et overordnet satsingsområde med stort potensiale når det gjelder moderasjon i videre vekst. Her må en se til alle samfunnets arenaer som viktige, og erkjenne at det er helse i alt vi gjør. Fysisk aktivitet i skole, breddeidrett og fritidsaktiviteter for barn og voksne, trygge og gode nærmiljøer som inspirerer til å bevege seg, og en overordnet innsats for utligning av sosiale forskjeller, er bare noen eksempler på områder som kan ha stor påvirkning på befolkningens fremtidige behov for helsetjenester. Bedre bruk av samfunnets samlede ressurser når det gjelder helsefremmende arbeid vil kunne gi betydelige helsegevinster for befolkningen, og redusere ressursbruk innen helsetjenesten. Dette handler først og fremst om en bevisstgjøring og tydelige prioriteringer fra styrende politiske organer, og videreført i styringsverktøy for tjenesten.

Helsepersonellets egen forventning til neste tjenestenivå er også en driver for spesialiserte tjenester. Dette må også sees i lys av den forventning pasienten har om helsehjelp. Hva som er "godt nok" er en viktig debatt alle yrkesgrupper og nivåer må engasjere seg i - og få lov til å delta i. En satsing på kompetanseutvikling på primærnivå, som inkluderer den fulle bredde av primærhelsetjenesten, vil kunne bidra til at dette nivået bedre kan vurdere når en henvisning er riktig eller ikke.

Brukermedvirkning er et fundament for evaluering og utvikling av tjenesten, her bør en gjerne se hen til Revmatikerforbundets prosjekt "Ingen forskning om oss, uten oss" og andre lignende prosjekt, som gode innspill på at pasienter ikke kun er objekter og informanter, men må involveres i utviklingen og prosjektering av forskning. Det er et stort paradoks at midler til forskning og utvikling for ulike diagnosegrupper ikke står i forhold til kostnader og mulig gevinst for samfunn og individ. Muskel- og skjelettplager utgjør en betydelig del av kostnaden for helsetjenesten, i tillegg til store kostnader for andre sektorer, men får allikevel svært liten andel av tilgjengelige forskningsmidler. I hovedsak skjer også forskning på spesialist nivå, og i mindre grad på primærnivå. Det må også nevnes at midler til forskning på forebyggende arbeid i praksis er fraværende. Her vil brukerne, gjerne i form av pasientorganisasjoner og frivillighet, og de ulike aktører i primærhelsetjenesten, være viktige ressurser i kunnskapsutvikling som kan danne grunnlag for bedre prioritering av ressurser.

Vennlig hilsen,

Tomas Collin, leder NOF

Norsk Osteopatforbund representerer ca 450 osteopater. Osteopater arbeider med muskel- og skjelettplager og har 4års akkreditert helsefaglig utdanning. Osteopater er autorisert helsepersonell, i henhold til Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), § 48 første ledd.