Høringssvar fra Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan
Høringssvar til NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste
Actis er en ideell paraplyorganisasjon på rusfeltet. Vi jobber på vegne av våre 36 medlemsorganisasjoner for å forebygge og redusere skadene forårsaket av alkohol, narkotika og pengespill.
Medlemmene våre jobber med forebygging, behandling og oppfølging av mennesker som har eller har hatt avhengighetsproblemer. Flere driver også med pårørendearbeid.
Actis takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helsepersonellkommisjonens rapport gir en god beskrivelse både av dagens utfordringsbilde i helse- og omsorgstjenestene i Norge og hvilke behov og utfordringer vi står overfor i årene som kommer.
Actis har følgende merknader til utredningen:
2. Fremtidig behov for helsepersonell, demografisk utvikling og bærekraft
2.2.1 Fremtidig ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i Helsemod
Helsesykepleiere spiller en viktig rolle i forebyggende helsearbeid mot rusrelaterte helseproblemer. De sikrer en sammenhengende helsetjeneste og tilbyr råd og veiledning til personer i risiko. De bidrar også til å sikre oppfølging og tidlig adressering av helsebehov, noe som kan forhindre utvikling av alvorlige helseproblemer. I en situasjon hvor Norge står overfor helsetjenesteutfordringer, er helsesykepleiere viktigere enn noen gang, og det er viktig å styrke rekrutteringen og utdanningen for å sikre en effektiv helsetjeneste.
Helsepersonellkommisjonens utredning skisserer hvordan ulik grad av etterspørsel på helsepersonell vil påvirke kapasiteten. Ved høy eller middels etterspørsel på helsesykepleiere forventes det et underskudd på 200-300 årsverk. Slik som helsepersonellkommisjonen påpeker, utgjør helsesykepleiere en relativt liten gruppe der selv små underskudd vil kunne føre til en utfordrende situasjon for tjenestene. Derfor mener Actis det er svært viktig at det jobbes for å unngå et scenario hvor manglende kapasitet innebærer at sårbare mennesker ikke mottar de tjenestene de har behov for.
I samarbeid med Landsgruppen for helsesykepleiere (LaH) publiserte Actis i januar en undersøkelse og rapport som så nærmere på arbeidshverdagen og utfordringene til helsesykepleierne. Over 1100 helsesykepleiere svarte på undersøkelsen og funnene viste at:
- 23 prosent har alltid eller ofte venteliste for konsultasjon (58 prosent noen ganger).
- 42 prosent har vurdert å slutte som helsesykepleier på grunn av arbeidsbelastningen (51 prosent har ikke).
- 93 prosent utrykker bekymring for mangelen på helsesykepleiere.
- 75 prosent opplever at de ikke har nok tid til å følge opp barn, ungdommer og familier som sliter.
- 67 prosent sier at de har måtte utsette eller avlyse lovpålagte oppgaver på grunn av underbemanning.
Tallene fra undersøkelsen understreker at helse- og omsorgstjenestene allerede befinner seg i en utfordrende og for mange uholdbar situasjon. Funnene er i tråd med SINTEFs rapport fra 2021 som viser at Norge mangler 2000 helsesykepleiere og at helsesykepleieryrket er preget av deltid og prosjektstillinger. Det påligger helsemyndighetene et ansvar i å sikre et tilbud om en verdig og tilstrekkelig helse- og omsorgstjeneste i alle kommuner.
Actis understreker derfor viktigheten av å utvikle konkrete og langsiktige løsninger som ivaretar både pasienter og helsepersonell.
2.3.4 Fremskrivinger av behov innen psykisk helse og rus
Fremskrivingsmodellene for psykisk helsevern og TSB er viktige i vurderingen av hvilke behov som vi vil stå overfor i tiden fremover. Det fremskrives blant annet en vekst i etterspørselen på 800 årsverk innen rusomsorgen. Actis støtter kommisjonens skissering om et behov for en nasjonal styrking av årsverkene innen psykisk helse og rus på 15 prosent frem til 2040. Samtidig er det urovekkende når fremskrivingsmodellene regner med en reduksjon på 6 prosent i døgnbehandling i TSB til tross for at behovet for døgnbehandling går opp.
Actis deler også kommisjonens bekymring om at satsningen på leger, psykologer og sykepleiere de siste årene virker til å ha gått på bekostning av sentrale stillinger for det forebyggende og sosialfaglige arbeidet, slik som sosionomer.
4.3 Personell i kommunale helse- og omsorgstjenester
Kommisjonen viser til en økning i kommunal sektor på 2856 årsverk til psykisk helse- og rusarbeid fra 2016 til 2021. Økningen har vært på 29 prosent for tiltak rettet mot barn. Actis vil i denne sammenheng understreke viktigheten av å styrke innsatsen på behandlingstilbudet til barn og unge. Det er store regionale forskjeller når det kommer til behandling av barn og unge med samtidige rus- og psykiske lidelser. Ifølge Fafos evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet oppgir kun 44 prosent av kommunene å ha et svært godt eller godt tilbud til barn og unge med alvorlige og langvarige rus- og psykiske problemer.
Ettersom helsesykepleierne spiller en nøkkelrolle i barn og ungdoms liv og er til stede fra fødsel til endt skolegang mener Actis at skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og helsesykepleiertilbudet må styrkes, slik at det er tilgjengelige lavterskeltilbud på hver skole. I tillegg mener Actis at den nasjonale faglige retningslinjen for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge må følges opp i lokalt arbeid, og det må arbeides for at bruk av retningslinjen må kobles tett til den forebyggende innsatsen. En styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten betyr en styrking av det forebyggende arbeidet i kommunene.
7. Organisering og samhandling i helse- og omsorgstjenestene
Actis deler kommisjonens oppfatning av at det er et stort behov for bedre samarbeid og kommunikasjon på tvers av kommunale tjenester, for å kunne sikre at pasientforløpene ikke blir så fragmenterte og det totale tjenestetilbudet så variabelt, slik kommisjonen skisserer. Et eksempel er behovet for å se TSB og alle ledd i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som del av ett sammenhengende behandlings- og rehabiliteringsforløp. Overgangen fra TSB til kommunen er særlig sårbar og i en slik sammenheng kan konsekvensene av manglende samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og mellom kommunen og TSB være fatale.
Actis støtter derfor forslaget om å nedsette et utvalg som skal sørge for en mer enhetlig organisering av de ulike helse- og omsorgstjenestene og dermed bidra til mer forutsigbare rammevilkår og sømløse overganger mellom forvaltningsnivå.
7.2.3 Øvrige initiativer og virkemidler for samhandling mellom nivåene
ACT (Assertive Community Treatment) og FACT ( Flexible Assertive Community Treatment) er begge velkjente og godt dokumenterte modeller for å gi helhetlige og oppsøkende tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer. ACT-modellen innebærer at det tverrfaglige ACT-teamet gir samtidig kommunale og spesialisthelsetjenester i samarbeid med kommunen og spesialisthelsetjenesten. FACT-modellen er en tilpasning av ACT-modellen som inkluderer en bredere målgruppe. Til tross for at modellen i mindre grad er fulgt av forskning, er den godt evaluert i Norge. Evalueringene viser at FACT-modellen gir et bedre tilbud til personer i målgruppen i forhold til det de hadde fått tidligere, noe som ble fremhevet av brukere, pårørende, teamansatte og samarbeidspartnere.
Actis støtter kommisjonens skissering av ACT og FACT-modellene. FACT- modellen er et viktig verktøy for å gi helhetlige og samordnede tjenester til en sårbar gruppe mennesker som ofte faller mellom to stoler i det norske helsevesenet.
8. Oppgavedeling
Actis støtter helsepersonellkommisjonen anbefaling om en styrket satsing på det tverrfaglige folkehelse- og forebyggingsarbeidet. Forebygging er jobb nummer én, og klarer vi å forebygge, vil det gagne samfunnet. Med en økt satsning på folkehelse- og forebyggingsarbeid kan behovet for helse- og omsorgstjenester reduseres, noe som igjen kan begrense presset på helsepersonell.
10. Utdanning og kompetanseutvikling
Helsepersonellkommisjonen skisserer en balansegang mellom ‘arbeidsgiveres behov for raskt å kunne ta i bruk kompetansen til ABIOK-sykepleiere under utdanning på den ene siden, og utdanningssektorens behov for rekruttering av personell som kan sikre bærekraften i helsefagutdanninger på den andre siden.’ Actis stiller seg kritiske til kommisjonens anbefaling og mener avstigningsmuligheten på helsesykepleierstudiet må revurderes for å sikre rekruttering av kompetent undervisningspersonell på universiteter og høyskoler.
Actis er enige med kommisjonen om at det trengs mer kunnskap om erfaringskonsulentens rolle og på hvilken måte helse- og omsorgstjenestene kan dra nytte av denne kompetansen på en effektiv måte. Dersom det skal satses ytterligere på erfaringskonsulenter i tiden fremover er det viktig at det settes felles kommunale retningslinjer for hvordan en slik kompetanse på best mulig måte skal implementeres og nyttiggjøres, slik at ikke mangelen på slik kompetanse går utover det totale hjelpetilbudet i den enkelte kommune.
Med vennlig hilsen
Inger Lise Hansen
Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan