Høringssvar fra Haraldsplass Diakonale sykehus

Under følger Haraldsplass Diakonale sykehus sine innspill til Helsepersonellkommisjonens arbeid:

1) Geriatri med sitt helhetsfokus må få større plass, også sett i sammenheng med delene av rapporten som handler om mer generalistkompetanse.
- 65 % av kostnadene innenfor Helse- og omsorg er hjelp de tre siste årene.
- Med en så stor økning i andelen pasienter over 80 år i både kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten, er det behov for at langt flere helsepersonell arbeider i og utdanner seg innenfor det geriatriske fagfeltet, særlig med tanke på tidligere forebygging og å unngå akuttinnleggelser i siste fase
- Det er en stor økning i antall eldre, og en stillstand eller nedgang i antall yngre. Dette kunne vært tydeligere fremstilt slik at politikere og helsemyndigheter evt. må prioritere noe annerledes fremover. Hvis noen pasientgrupper blir mindre enn før, bør det vurderes å flyttes ressurser derfra til de pasientgruppene som øker.

2) Øke drastisk antall LIS1 stillinger, da dette er en stor og unødvendig flaskehals for å både ha nok leger i fastlegeordningen, til sykehus og i resten av kommunehelsetjenesten. Manglende LIS1 stillinger er i seg selv et eksempel på svært dårlig prioritering hos helsemyndighetene.

3) Se alle kommisjonene/utvalgene/meldingene i sammenheng: Grimstadutvalget, Helsepersonellkommisjonen, Sykehusutvalget, Prioriteringsmeldingen, Avkommersialiseringsutvalget, Kvinnehelsekommisjonen: Noen må ta ansvar for at det blir en helhet fremover og særlig at man planlegger for den voldsomme forventede økningen i akutt syke eldre.

4) Vi ønsker flere tiltak på kortere sikt, da rapporten handler om bildet frem mot 2040. For å gjøre store endringer innen de seks områdene som er skissert i kommisjonens rapport er det behov for å prioritere flere tiltak økonomisk på kort sikt for å ruste oss for fremtiden. I rapporten er eksemplet om mer midler til digitalisering foreslått. Vi vil også foreslå at det blir bevilget mer midler til både prosjekter og andre tiltak innenfor de andre områdene også for at forberedelse, planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging skal lykkes best mulig. Et eksempel er som foreslått å anvende TØRN-prosjektet inn mot sykehusene. Det må da komme ressurser med til å igangsette/lede dette arbeide evt lære opp ressurser til å kjøre prosessene på sykehuset. Det er behov for forpliktende økonomiske incentiver for at aktiviteten skal kunne opprettholdes og økes.

5) I dag er det alt for få helsefagarbeiderelever som fullfører fagbrev som helsefagarbeider. Det er en stor mangel i både kommunehelsetjeneste og i spesialisthelsetjeneste, og det bør gjøres større grep for å legge til rette for at personer ønsker å fullføre læretid, ta fagbrev og få faste hele stillinger som helsefagarbeidere. Flere helsefagarbeidere inn i spesialisthelsetjenesten løser ikke utfordringen med at det er for få helsefagarbeidere samlet sett. Særlig viktig å rekruttere assistenter og helsesekretærer.

6) Pårørende som en aktiv ressurs: Det må tilrettelegges for at pårørende mer aktivt kan ta del i omsorg og pleie for pasienter. Som kommisjonen påpeker vil det være flere som ikke har nære pårørende (hverken fysisk i distriktene, eller som ikke har nære pårørende pga. at flere og flere lever alene). Det er vesentlig å gjøre flere tiltak med boformer og andre tilbud som gjør at også disse kan klare seg best og lengst mulig uten hjelp fra det offentlige.

7) En tydeligere livsløpspolitikk for helsearbeidere, og større fleksibilitet for at yrket skal bli mer attraktivt. Eksempelvis seniorpolicy for å få spesielt sykepleiere, men også annet helsepersonell til å stå lenger i tjenesten. Det er behov for å gjøre helse til et mer attraktivt livsløpsyrke (ref redusert søkning til studier flere år på rad og vår opplevelse av at yngre arbeidstakeres ønsker en endring i «life balance». Vi ser allerede at det er vanskelig å få yngre til en del av turnusarbeidet.

8) Det er behov for mer kunnskap om hvorfor innbyggere går til fastlegen sin. Hvilke avbøtende og forebyggende tiltak kan vi identifisere for at ikke belastningen her skal bli enda større, evt. ikke la seg håndtere fordi det blir færre fastleger? Portvokterfunksjonen (8.5.3)

9) Selv om ledelse er nevnt i slutten av kapittel 4, skulle vi gjerne ønske at dette fikk et mye større fokus. For å lykkes med så store endringer som kommisjonen anbefaler, er det behov for en storsatsing på ledelse og kompetanse innen ledelse. Ledere er nøkkelpersoner for å få til omstilling, og det er i helse og omsorgssektoren alt for lite fokus og prioritering av ledelsesfaget.