Høringssvar fra Diakonhjemmet Omsorg AS

FORSLAG: Høringssvar fra Diakonhjemmet Omsorg, NOU 2023: 8- «Tid for handling»

Helsepersonellkommisjonens rapport er en god analyse av utfordringsbildet og et viktig grunnlag for det videre arbeidet med treffsikre tiltak for å sikre en bærekraftig helsetjeneste. Diakonhjemmet Omsorg har ambisjoner om å være utprøvingsarena for nye modeller i samarbeid med den øvrige helsetjenesten og utdanningsinstitusjoner. Vi ser utfordringer med rekruttering av enkelte lavtlønte yrkesgrupper fordi det er høye levekostnader i Oslo. I landets storbyer er det generelt flere stillinger for helsepersonell til å søke på, dette medfører turnover og som dermed er lønnsdrivende for enkelte yrkesgrupper. Det er en særlig utfordring å rekruttere og beholde sykepleiere i omsorgsvirksomhet.

I det offentlige/ideelle er det mindre muligheter til å konkurrere med lønningene i de kommersielle virksomhetene.

Helsepersonellkommisjonen peker på seks innsatsområder i rapporten:

1. Organisering og samhandling i helse- og omsorgstjenestene

2. Oppgavedeling

3. Arbeidsforhold og arbeidstid

4. Utdanning og kompetanseutvikling

5. Prioritering og overbehandling

6. Digitalisering og teknologisk utvikling

Her er våre innspill til disse seks innsatsområdene:

1. Organisering og samhandling i helse- og omsorgstjenestene

Vi er enig i at samhandlingen mellom nivåene i helsetjenesten bør vektlegges i årene fremover. Det bør legges til rette for finansieringsordninger som stimulerer til samhandling mellom spesialist og primærhelsetjenesten. Vi viser her til forslaget om samhandlingsbudsjett som fremkommer i NOU 2023:8 “Felleskapets sykehus”. Det er behov for at tiltakene utformes i samarbeid med oss som ideelle virksomheter. Helhetlige pasientforløp og samhandling fordrer utgangspunkt i behov for pasient / innbygger og må også gjelde når vi som ideell leverandør utøver vårt arbeid i samspill med resten av helse og omsorgstjenesten.

Det er ulike modeller eller samarbeidsformer som kan vektlegges. Noen av disse er godt beskrevet i rapporten andre er mindre omtalt. Vi har for eksempel erfaring med at geriater ved sykehuset bidrar faglig i våre sykehjem. Fagdirektør er i delt stilling med høyskolen og høyskole foretar følgeforskning på bruk av velferdsteknologi i vårt Omsorg+ bygg.

Delte stillinger / hospitering gir både kompetanseheving og styrker kontakten mellom sykehus og omsorg og høyskole. Dette anbefales videreutviklet nasjonalt.

Diakonhjemmet Omsorg erfarer at tjenester som for få år siden ble utført på sykehus i dag gjennomføres i sykehjem. Trenden vil fortsette og har direkte konsekvenser for hvilken kompetanse det er behov for i sykehjem og hvilke oppgaver som skal løses i de ulike institusjoner som i dag er fordelt på ulike omsorgsnivåer.

Diakonhjemmet Omsorg mener derfor at kommisjonens tanke om å se på sykehusstrukturen må utvides til å se på en helhetlig institusjonsstruktur uavhengig av spørsmålet om organisering av helse- og omsorgstjenesten på ett forvaltningsnivå.

Diakonhjemmet forslår at:

- En fremtidig bærekraftig sykehusstruktur omdøpes til en «fremtidig bærekraftig institusjonsstruktur» uavhengig av om det skal være ett eller to forvaltningsnivåer.

2. Oppgavedeling

I arbeidet med oppgavedeling er det viktig at det gjennomføres en prosess som inkluderer å kartlegge arbeidsoppgaver, arbeidsprosesser og kompetanse, beregne kompetansebehov og beskrive arbeidsprosesser/oppgaver etter ny fordeling.

Rapporten fokuserer på oppgavedeling til helsefagarbeidere. Vi planlegger skolefaglig samarbeid med videregående opplæring innen helse- og oppvekstfag og inngår i oppstart av en ny videregående skole. I dette samarbeidet vil vi bidra til utdanning innen helse- og oppvekstfag med fokus på rekruttering til elevplassene, trivsel og fullføring. Vi har allerede i dag en betydelig praksis virksomhet med helsefagarbeidere under utdanning, men har også ambisjoner om at vårt skolefaglig samarbeid kan bli et utstillingsvindu for andre.

I tillegg gjør kliniske farmasøyter og apotekteknikere et viktig arbeid der vi har mulighet til å støtte oss på disse faglig. Frivillige organisasjoner og enkeltpersoner har vi gode erfaringer med.

Det er ikke mye drøftet hva overgangen av oppgaver kan understøttes med finansiering. Når stadig mer komplekse oppgaver utføres i hjemmet/sykehjem mv, vil det også måtte ses på hvordan dette skal følges av adekvate finansielle virkemidler.

Diakonhjemmet forslår at:

- Det bør vurderes utredning av finansielle virkemidler som i større grad understøtter oppgaveglidning, dette kan muligens legges til kommisjonens foreslåtte program om “effektiv organisering og riktig oppgavedeling»

3. Arbeidsforhold og arbeidstid

Vi vektlegger heltidskultur, og dette kan gi effekter på flere områder, både for å beholde personell, kompetanse og for å kunne gi god kvalitet på helsetjenesten. Det er godt dokumentert at dagens praktisering av arbeidstidsbestemmelsene gir store utfordringer med å dekke helgene i tråd med kompetansekravene satt i bemanningsplanene. En riktigere fordeling av arbeidstiden mellom ukedager og helger, vil føre til mindre behov for deltid, overtid og innleie. Vi erfarer at sykepleiestudenter i mindre grad ønsker å jobbe på sykehjem. Det uttalelse at de ikke opplever å få jobbe med oppgaver knyttet til utdanningen. Tiltak som bidrar til å fremme at sykehjem er noe annet i dag enn for 5-10 år siden og som styrker sykehjem som institusjon bør vurderes særskilt. Dette er ytterligere ett argument for en egen utredning for institusjonstilbudet - en «fremtidig bærekraftig institusjonsstruktur»

Et viktig innsatsområde for helsetjenesten blir hvordan vi kan motivere ansatte til å jobbe heltid og stå lengre i jobb, også etter fylte 65/67 år for de dette kan være aktuelt for. Andre tiltak som ikke vektlegges i rapporten er å vurdere muligheten for å øke tillegg og for eksempel innføre lengre ansiennitetsstige. For arbeidsgiver er det krevende og utfordrende å legge til rette for alle ønsker våde praktisk og økonomisk.

Økt satsing på kompetanseheving og videreutdanning støttes. Ulike modeller for delte/kombinerte stillinger bør utprøves. Modellene kan blant annet være samarbeid om personell på tvers av enheter, f.eks. «hus-hytte» kombinerte stillinger mellom ulike virksomheter og kombinerte stillinger mellom omsorgsarbeid og forskning. Det er en særlig utfordring å sikre forsvarlig finansiering når personell tas ut av normal drift for videreutdanning. Dette bør ses nærmere på.

Diakonhjemmet foreslår å:

- Vektlegge sterkere tiltak som fremmer fleksibilitet innenfor flere dimensjoner av helsepersonellets arbeidsforhold, bl.a. for å styrke attraktiviteten og nå fremtidens studenter og arbeidstakere

- Det iverksettes en egen utredning hvor fremtidens behov for helse- og omsorgstjenester legges som et sterkere premiss for fremtidens turnusordninger.

4. Utdanning og kompetanse

Kommisjonen anbefaler at tilnærmingen til livslang læring og kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenestene bør konsentreres om fire innsatsområder. Vi støtter denne tilnærmingen og gjennomfører flere tiltak på området. Kombinerte stillinger er opprettet for å bidra til økt kompetanse og for å beholde ansatte lengre i arbeid. Vi ser at det er behov for å etablere et større spekter av modeller for ulike kompetansegrupper med særlig fokus på fagkompetansen og arbeidsmiljø innenfor omsorg. Målet er et best mulig fundament for rekruttering både til studier og arbeidsmarkedet og å beholde personell i sektoren.

Kommisjonen vektlegger kompetanse fra videregående opplæring og denne yrkesgruppens økte oppgaver i helsetjenesten. Et viktig punkt som belyses i mindre grad er karrierevei for blant annet helsefagarbeidere og helsesekretærer. Det må bli attraktivt å velge en karriere innen helse- og omsorgstjenesten.

Diakonhjemmet forslår at:

- Det vurderes etablering av utviklingsplaner med læringsmål og konkrete aktiviteter for flere (alle) yrkesgrupper for eksempel etter modell av utdanningsplaner i kompetanseportalen for leger i spesialisering.

- Vektlegge sterkere tiltak som fremmer fleksibilitet innenfor flere dimensjoner av helsepersonellets arbeidsforhold, bl.a. for å styrke attraktiviteten og nå fremtidens studenter og arbeidstakere.

Omsorg er skeptisk til forslaget om at sykepleiere ikke trenger relevant yrkeserfaring før de starter videreutdanning/master. Det er en fare for at praksisstudiene vil kunne bli mer utfordrende både for student og praksissted og behovet for lang opplæringsperiode vil kunne øke ytterligere, i tillegg til at sykepleierne kan velge feil retning og dermed unødig oppta en studieplass.

I tillegg er det viktig å jobbe med ledelse og styring av helsetjenestene slik at nettopp planlegging og utførelse av helsetjenestene gjøres med høy grad av faglighet sammen med en effektiv drift.

5. Prioritering og overbehandling

Kommisjonen slår fast at det er behov for et målrettet arbeid for å redusere omfanget av overdiagnostikk, overbehandling og uønsket variasjon i helse- og omsorgstjenestene. Det er også behov for en holdningsendring i befolkningen, blant politikere og helsepersonell, som kan bidra til å dempe tilbudet og etterspørselen etter unødvendige helse- og omsorgstjenester.

Vi savner en bredere drøfting av tiltaksområdene som inkluderes .

I kommisjonens rapport savnes en bredere vurdering av den kommersielle helsetjenestens Et overordnet politisk ansvar savnes tydeliggjort i kommisjonens rapport. Den politiske styringen bør ikke være etterspørselsdrevet, men faglig forankret.

Noen innspill og ideer til videre arbeid med tiltaksområde prioritering:

· Øke helsepersonells kompetanse på helselogistikk og vanskelige prioriteringer

· Vurdere om mer spesialisering skal foregå i 1.linjen

· Vurdere behovsprøving av egenandeler

· Vurdere om kommersielle helsetilbydere skal få utdanningsansvar for helsepersonell på lik linje som det offentlige/ideelle

6. Digitalisering og teknologisk utvikling

Vi mener at samordning og ansvar for digitalisering og teknologisk utvikling som statlig oppgave er mangelfullt beskrevet i rapporten. Teknologi og digitalisering bør også vektlegges mer i utdanningsinstitusjonene slik at fremtidens helsepersonell kan mer på området. Økt forskningsvirksomhet på teknologi, digitalisering og e-helse bør prioriteres, således støttes forslaget til å etablere ett eget program for dette med selvstendig finansiering.

I rapporten savner vi en mer ambisiøs plan for digitalisering. Det etterspørres mer nasjonal styring og hjelp, som at det følger med finansiering av store digitale løsninger. Private ideelle virksomheter må her være en naturlig del av nasjonale løsninger. Det bør være krav til felles standarder og lovverk som understøtter behov for deling av informasjon. Løsninger som leveres må legge til rette for bedre samhandling og integrasjoner. Fremover bør en også vurdere økt bruk av andre yrkesgrupper i helsetjenesten, for å sikre optimal utvikling av morgendagens digitale løsninger.