Pasient- og brukerombudets høringssvar på NOU 2023:4 Tid for handling

Om den overordnede situasjonsbeskrivelsen

Pasient- og brukerombudet mener at de overordnede situasjonsbeskrivelsene i NOU gir et bilde av dagens helse- og omsorgstjenester som Ombudet kan kjenne seg igjen i fra de 17 300 sakene Pasient- og brukerombudet mottar i året.

Pasient- og brukerombudet erfarer at innbyggere i Norge i dag ikke har lik tilgang til helse- og omsorgstjenester. Bostedsadresse, kjønn, alder og språkferdigheter påvirker hvilke tjenestetilbud en får. Ulik helsekompetanse fører til ulikheter i forhold til hvem som evner å finne frem og nyttiggjøre seg tilgjengelig helseinformasjon, rettigheter og muligheter i helsevesenet.

Pasient- og brukerombudet mener at uavhengig av fremtidig innretning av tjenestene, må likeverdighetsprinsippet til pasienter- og brukere sikres.

Prioriteringer

Pasient- og brukerombudet støtter helsepersonellkommisjonens beskrivelse av et økende gap mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene, og tjenestenes faktiske mulighet til å møte forventningene, som følge av personellmessige og finansielle begrensninger. Ombudet deler vurderingen av at dette bidrar til å skape frustrasjon blant alle involverte, og at det er spesielt uheldig for pasienter, brukere og deres pårørende. Disse vil i møtet mellom forventninger forespeilet i lovfestede rettigheter, retningslinjer, veiledere, standarder og tjenestenes rammer og prioriteringer kunne få erfaringer som kan resultere i svekket tillit til tjenestene. Det blir en stor utfordring at de rettigheter og plikter som ligger til grunn i lovgivningen per i dag ikke er bærekraftig på sikt.

For at fremtidens helse- og omsorgstjenester både skal være bærekraftige og likeverdige, støtter Pasient- og brukerombudet at involverte; befolkningen, personellet, politikere, tilsynsmyndigheter mm. må sikres kunnskap og en felles forståelse av kvalitet og omfang for at gapet mellom forventning og realitet tettes eller reduseres.

Politiske beslutninger som innføring av kompetansekrav, ventelistegarantier eller nye pasient- og brukerrettigheter, øker behovet for helsepersonell. Helsepersonellkommisjonen foreslår at konsekvensene for personellbehovet innføres som krav til utredninger av foreslått politikk på helse- og omsorgsområdet. Ombudet mener at det også er helt avgjørende at konsekvensene sees opp mot de overordnede behovene, og at problemkomplekset også belyses fra et pasient- og brukerperspektiv. Kommisjonen mener i denne sammenheng at tilsynsmyndighetene må vurdere om ressursbruken i tjenesten er forsvarlig, og gjennom tilsyn bidra til riktig prioritering. Pasient- og brukerombudet vil her påpeke at en slik praksis trolig vil kreve økt kompetanse og ressurser i tilsynsorganene, og stiller spørsmål om dette er realiserbart. Det er uansett viktig for folks rettsoppfatning at det er tydelige grenser for hvilke behov tilsynsmyndighetene først og fremst skal ivareta, befolkningens eller helsepersonellets.

Organisering og samhandling

Pasient- og brukerombudet erfarer at manglende samhandling og koordinering i og mellom forvaltningsnivåer truer pasientsikkerheten. Dette gjelder særlig pasienter og brukere med komplekse helsetilstander og med behov for helsehjelp fra flere virksomheter og tjenestenivåer. Ombudet erfarer at hjelpen til pasienter og brukere med komplekse helsetilstander og sammensatte behov blir fragmenterte, og at det blir tatt beslutninger uten at pasienter- og brukeres tilstand blir vurdert samlet.

Manglende samhandling mellom tjenestenivå representerer en risiko for at pasienter og brukere ikke får forsvarlige og koordinerte tjenester. Pasient- og brukerombudet har over tid påpekt at det er pasienten som er taperen i situasjoner der ansvaret for pasienten "skyves", trolig som følge av at ulike tjenester/tjenestenivå har uavklarte ansvarsområder og en presset økonomi- og ressurssituasjon.

Mangelen på fastleger utgjør en risiko for pasientsikkerheten. Pasient- og brukerombudet deler kommisjonens bekymring for fastlegeordningen, og ser utfordringene med å rekruttere og beholde leger i ordningen. Ombudet mener at fastleger i tillegg til å sørge for at pasienter mottar forsvarlig behandling på rett nivå, har en viktig rolle knyttet til informasjon og forventningsavklaring ved vurdering av henvisning til videre behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Kommisjonens flertall foreslår en utredning av en mer enhetlig organisering av tjenestene, for eksempel organisere tjenestene under ett forvaltningsnivå. Helt uavhengig av eventuell endret fremtidig organisering må systemet være tilrettelagt slik at pasientene sikres et helhetlig perspektiv på behandlingen og gode pasientforløp. Ombudets erfaring er at overganger mellom forvaltningsnivå kan utgjøre en pasientsikkerhetsrisiko.

Oppgavedeling og kompetanse

Pasient- og brukerombudet støtter helsepersonellkommisjonens vurdering om at forsvarlighetskravet alltid skal ivaretas ved vurderinger av ny og endret oppgavedeling mellom profesjoner. Riktig kompetanse til rett tid er vesentlig. I noen situasjoner kan realkompetanse være like viktig som formalkompetanse. Ombudet mener at økt bruk av oppgavedeling kan være hensiktsmessig og nødvendig, men at det ikke skal gå utover pasientsikkerhet og kvaliteten i tjenesteyting.

Kommisjonen skriver at pasienter og brukere er en stor ressurs som bør brukes bedre og at det er mange eksempler på overføring av oppgaver fra personell i helse- og omsorgstjenestene til pasientene selv (for eksempel teknologiske løsninger). Pasient- og brukerombudet ser at dette kan være viktig for pasienter og brukeres mestring, selvstendighet og autonomi. Videre at det kan bidra til fleksibilitet i hverdagen og frigi personell til gjøremål som krever fagkompetanse. Ombudet mener likevel at pasienter, brukere og pårørende ofte er i krevende livssituasjoner, som ikke bare preger de selv, men hele familier og nettverk. Det kan ikke forventes at mangelen på ressurser skal sikres ved enda økt belastning på mennesker med allerede stor belastning på flere vesentlige livsområder. Ombudet mener at forsvarlighet, kvalitet og pasientsikkerhet sammen med en vurdering av den samlede belastningen for den det gjelder og hens pårørende/ nettverk som må legges til grunn også for en eventuell oppgavedeling. I slike vurderinger er det pasient og bruker sammen med pårørende som skal ha avgjørende myndighet.

Kommisjonen skriver at brukerorganisasjonene, i tett samarbeid med helse- og omsorgstjenestene, kan bidra til å styrke helsekompetansen blant pasienter, brukere og pårørende. Det trekkes blant annet frem at informasjon-, rådgivnings- og veiledningstjenester fra frivillige organisasjoner kan forsterkes. Pasient- og brukerombudsordningen er ikke nevnt. Pasient- og brukerombudet fremholder at ombudsordningen med sine 15 lokale kontor er viktige bidragsytere i å gi informasjon om muligheter og rettigheter, samt veilede om hva som anses som realistisk innenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten.

Pasient- og brukerombudet tar sterk avstand fra å tillegge ytterligere uformell omsorg på familie og nære relasjoner uten at dette kompenseres eller tilrettelegges på en gjennomtenkt måte. Ombudet ser med stor bekymring på at en rekke av tiltakene som foreslås i rapporten, som vil bidra til å redusere etterspørselen etter tjenester fra helse- og omsorgstjenesten dersom det medfører et proporsjonalt eller økt omfang av uformell omsorg fra familie og nære relasjoner.

Digitalisering og teknologisk utvikling

Pasient- og brukerombudet er kjent med at en betydelig andel (ca.10 %) i befolkningen ikke er digitalt kompetente eller har tilgang til nødvendige teknologiske virkemidler. Det må erkjennes og hensyntas at for en del pasienter og brukere vil tekniske løsninger være for vanskelige og følgelig uhensiktsmessige. Ombudet mener at dette faktum alltid må legges til grunn og at også denne delen av befolkningen må sikres likeverdige tilbud og tjenester.

Pasient- og brukerombudet støtter kommisjonen på at utvikling og bruk av teknologi og digitale løsninger i helse- og omsorgstjenestene bør bidra til raskere og mer tidseffektive interne arbeidsprosesser for personellet. Ombudet støtter kommisjonens prinsipp om at alle oppgaver der personellet ikke har direkte kontakt med pasienter, brukere eller pårørende, automatiseres i størst mulig grad. Pasient- og brukerombudet støtter også kommisjonen i at når den personlige og menneskelige faktoren er en viktig del av arbeidsoppgavene, eller en verdifull bieffekt av dem, bør ulempene for personellet og de berørte ved å automatisere arbeidsoppgavene, veies opp mot fordelene og at automatisering da ikke er en god løsning.

Økt bruk av digitale løsninger forutsetter god opplæring og forståelse av bruken, og at man har gode støtteapparat når problemer oppstår

Kommunikasjon, språkopplæring og kulturforståelse

Pasient- og brukerombudet erfarer at ulike grader av svikt i kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient- og bruker og deres pårørende har avgjørende betydning for opplevd kvalitet og pasientsikkerhet. Ombudet mener at helsepersonell må sikres generelt gode kommunikasjonsferdigheter og kulturforståelse. For å sikre likeverdige tjenester er det avgjørende med enkel tilgang til gode tolketjenester.

Pasient- og brukerombudet støtter kommisjonens vurderinger om tilstrekkelig kompetanse om samisk språk og kulturforståelse blant personell som jobber i helse- og omsorgstjenestene.