Høringssvar fra Camilla Syversen

Jeg ønsker å gi mitt innspill i forbindelse med Helsepersonellkommisjonens utredning "Tid for handling", der behovet for fagfolk og kompetanse i helsetjenesten i fremtiden er vurdert.
Selv har jeg en helsefaglig utdanning, en bachelorgrad i ernæringsfysiologi. Jeg vet at det er stor mangel på jobbmuligheter for folk med tilsvarende utdanning i helse- og omsorgstjenesten.

Som dere påpeker i utredningen, vil vi i fremtiden ha færre ansatte per pasient i helse- og omsorgstjenesten i Norge. Det er i beste fall dumt å ikke utnytte alle tilgjengelige ressurser i arbeidet med å motvirke denne tendensen. Flere utdanningsinstitusjoner har i mange år uteksaminert et hundretalls studenter med bachelor- og mastergrad innen ernæring. Disse har helsefaglig utdanning med fag som anatomi, fysiologi, sykdomslære og ernæring, men ikke tilgang til å arbeide i helse- og omsorgstjenesten grunnet mangel på autorisasjon. I Norge er slik autorisasjon per i dag forbeholdt kliniske ernæringsfysiologer, med en 5-årig master innen ernæring.
Klinisk ernæring er lagt opp som et profesjonsstudie der hele utdanningsløpet må gjennomføres ved universitetet. Dette gjør det umulig for bachelorkandidater å bygge på til en mastergrad som gir autorisasjon - og som for mange ville være en vei inn i helsetjenesten. Konsekvensen er at mange bachelorkandidater velger helt andre yrkesveier etter endt utdanning, og ikke jobber innen helse i det hele tatt.

Muligheten for innpass på klinisk utdanning for bachelorkandidater har vært diskutert lenge. Argumentet til universitetene er blant annet at bachelorutdanningen ikke krever realfagspakke på vgs, og at bachelorkandidatene dermed ikke kvalifiserer til videre klinisk utdanning. Man trenger imidlertid ikke å lete lenge etter andre autoriserte yrkesgrupper uten realfagskrav; sykepleierne er ett eksempel - her er opptakskravet generell studiekompetanse.

Resultatet av det hele er at vi står igjen med et stort antall faglig kompetente folk, som kunne bidratt i helsetjenesten, men som ikke benyttes.

Jeg mener at det bør være muligheter for videreutdanning og autorisasjon for kandidater med bachelor i ernæringsfysiologi slik at vi kan bidra til å styrke helse- og omsorgstjenesten i fremtiden. Jeg tror at den helsefaglige kunnskapen vi besitter er et viktig bidrag i å sikre at pasientene får den beste oppfølgingen og behandlingen, og jeg mener at det bør gjøres mulig å anvende denne kunnskapen i helse- og omsorgstjenesten.

Jeg håper at dere vil vurdere mine innspill i denne saken. Dette også for å rekruttere og beholde kvalifiserte fagfolk i helse- og omsorgstjenestene i Norge i fremtiden.

Med vennlig hilsen
Camilla Syversen