Høringssvar fra Statens legemiddelverk

Høringsinnspill til Helsepersonellkommisjonens rapport.

For å møte fremtidens behov for bærekraftige helse- og omsorgstilbudet bl.a. som følge av eldrebølgen, anbefaler helsepersonellkommisjonen å satse bl.a. på:

- Mer tverrfaglig samhandling og arbeid i team

- Bedre utnyttelse av eksisterende kompetanse og teknologi

- Forsvarlig overføring av oppgaver til personell med lavere utdannelse

Ved å utnytte eksisterende personellressurser bedre, kan man forebygge ytterligere vekst i antall ansatte i helse og omsorgssektoren med rekrutteringsproblemer og økte samfunnskostnader som følge. Med denne bakgrunn har Legemiddelverket et høringsinnspill som støtter opp under kommisjonens foreslåtte tiltak. Vårt innspill bør også sees i forhold til NOU 2023-2: Fremtidens apotek fleksibelt og forsvarlig og som et innspill som vil kunne bidra til faglig støtte og avlastning av fastlegene, jf. den nye rapporten fra regjeringens ekspertutvalg for fastlegeordningen.

Legemiddelrelaterte pasientskader er vist å være et omfattende problem i norske og internasjonale studier (bl.a. WHO). Slike skader innebærer en stor belastning for pasientene som rammes, en betydelig ekstra belastning for pleie og omsorgssektoren, samt en økonomisk byrde for samfunnet.

Et doktorgradsarbeid ved Diakonhjemmet sykehus har nylig vist at nær 20% av pasienter som ble henvist til akuttmottaket, hadde såkalte legemiddelrelaterte problemer som årsak. GTT undersøkelsene ved norske helseforetak ble etablert i forbindelse med Pasientsikkerhetsprogrammet. Den har vist at legemidler er den viktigste årsaken til pasientskade som oppstår under opphold i sykehus. I 2021 omfattet det 2,3% av innleggelsene, og for 13.550 pasienter betydde det forlenget opphold, varig mén, kritisk tilstand eller død i avtagende hyppighet (E-helse dir.)

Internasjonal forskning har vist at enkle tiltak som legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgang og avmedisinering kan bidra til å redusere forekomst av legemiddelrelatert pasientskade med 30-80% (E-helsedirektoratet). En svensk samfunnsøkonomisk analyse av innsats fra kliniske farmasøyter som brukte den anerkjente IMM-modellen i sykehus, viste en kostnadseffektiv nytteverdi sammenlignet med standard prosedyrer. (Health economic evaluation of the Lund Integrated Medicines Management Model (LIMM) in elderly patients admitted to hospital | BMJ Open

Det er farmasøyter med mastergrad som er særlig egnet som kliniske farmasøyter. Mange av dagens farmasøyter med mastergrad jobber i apotek. Fremtidige endringer i apotekregelverket og apotekstrukturen kan endre kompetansebehov og kompetansesammensetning i apotek. Kanskje kan dette gi økt mulighet til å møte et økende behov for kliniske farmasøyter – særlig i primærhelsetjenesten.

Bruk av kliniske farmasøyter både på sykehus og i primærhelsetjenesten har lange tradisjoner i mange land det er naturlig å sammenligne seg med. I Norge har enkelte kommuner og helseforetak ansatt farmasøyter som samarbeider tverrfaglig med leger og sykepleiere. Effekter av slike tiltak er dokumentert i forskning med gode resultater. Tromsø kommune har vært særlig aktiv med å utvikle en klinisk farmasitjeneste i sin pleie- og omsorgstjeneste. Erfaringene er så gode at kommunen planlegger å ansette flere farmasøyter. I Norge er det i dag ca. 20 kommunalt ansatte kliniske farmasøyter. Helse Midt-Norge var tidlig ute med å opprette stillinger i klinisk farmasi ved sine sykehus og har erfart at tiltaket effektiviserer tverrfaglig samarbeid om legemidler, styrker ivaretakelse av lovpålagte prosedyrer og fremmer pasientsikkerheten.

Ifølge Reseptregisteret bruker mer enn 500.000 eldre over 65 år fem eller flere legemidler, noe som øker risikoen for bivirkninger og interaksjoner. Skrøpelige eldre over 80 år er særlig sårbare for legemiddelbivirkninger med bl.a. svimmelhet, fall og kognitiv svikt. Redusert livskvalitet, risiko for funksjonssvikt, innleggelse eller pleiebehov er vanlig. Ved å styrke tverrfaglig samarbeid om legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgang og avmedisinering med farmasøytkompetanse, kan slike komplikasjoner kunne forebygges og utsettes.

Legemiddelverket anbefaler at følgende tiltak vurderes i det videre arbeidet:

-Tilrettelegge for økt bruk av kliniske farmasøyter i norske kommuner.

-Innlemming av kliniske farmasøyter i den planlagt utvidelsen av forsøksordningen med primærhelseteam.

-Tilrettelegge for fortsatt utvikling av klinisk farmasøytiske tjenester ved norske sykehus.

-Etablering av finansieringsordninger og regelverksendringer som fremmer økt bruk av kliniske farmasøyter, herunder takster eller tilskudd.

-Styrking av undervisningen i klinisk farmasi ved masterutdanningen i farmasi ved våre universiteter.

-Styrking av utdannelseskapasitet for master i farmasi, gitt en forventet økende etterspørsel etter kliniske farmasøyter i helsetjenesten.

-Stimulere til følgeforskning for å evaluere og videreutvikle bruken av kliniske farmasøyter i helsetjenesten.

Legemiddelverket antar at en gradvis økt satsing på klinisk farmasi i norske kommuner og helseforetak vil kunne avlaste annet helsepersonell og frigjøre ressurser til andre viktige oppgaver.

Erfaringene både nasjonalt og internasjonalt tilsier at økt bruk av kliniske farmasøyter vil kunne forebygge ressurskrevende og kostbare følger av legemiddelrelatert funksjonssvikt og pasientskader, herunder bidra til bedre funksjon og livskvalitet for den enkelte pasient.