Høringssvar fra Sunnaasstiftelsen

Høringssvar | NOU 2023:4 Tid for handling — Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste

Sunnaasstiftelsen vil berømme kommisjonen for et grundig arbeid på et særdeles komplekst saksfelt. Utredningen berører vitale spørsmål og interesser på velferdssamfunnets viktigste område – helse og omsorgstjenestene.

· Vi deler helt og fullt den overordnede problemstillingen som kommisjonen beskriver:

«Helsepersonellkommisjonen opplever et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene, og tjenestenes mulighet til å møte forventningene, som følge av personellmessige og finansielle begrensninger. Dette skaper frustrasjon blant alle involverte.»

· Vi er enige i at det ikke er mulig å bemanne seg ut av alle utfordringer som helse- og omsorgstjenesten kommer til å stå overfor. Skal vi makte å beholde og utvikle gode og bærekraftige helse- og omsorgstjenester til befolkningen i hele landet, må nødvendige og omfattende nok tiltak innføres i tide, slik kommisjonen fremholder.

Likepersoner – en avgjørende ressurs

Sunnaasstiftelsen har med glede registrert hva kommisjonen skriver om betydningen av likepersoner og erfaringskonsulenter, spesielt for pasienter og brukere med en funksjonshemming. Vi ser også at det i utredningen refereres til at det i internasjonal forskning er godt dokumentert at likepersoner bidrar til bedre tjenester. Dette stemmer godt med våre erfaringer.

· Vi vil løfte frem bruk av likepersoner som en av løsningene på de utfordringene kommisjonen viser til. Bruk av likepersoner bidrar til bedre tjenester til pasientene, samtidig som det avlaster helse- og omsorgstjenesten.

· Vi tror at våre gode erfaringer fra likepersonsarbeid kan ha stor overføringsverdi til andre brukergrupper. Vi vil gjerne bidra med våre erfaringer for å styrke likepersonsarbeidet og bidra til en bedre og mer treffsikker tjenesteutvikling i samarbeid med sykehusene og kommunesektoren.

Nærmere om Sunnaasstiftelsens arbeid

Sunnaasstiftelsens innsats er primært konsentrert om å bidra til et bedre liv for personer som har fått en ryggmargs- eller hjerneskade som følge av en alvorlig ulykke eller sykdom. De opplever gjennomgående at spesialisthelsetjenesten fungerer godt, men overgangen fra sykehus til hjemkommune er krevende. Jevnt over har kommunene beskjeden kompetanse og kapasitet til å ivareta det ansvaret de har for et helt nødvendig og ofte livsviktig rehabiliteringstilbud, og mange brukere erfarer at de i stor grad blir overlatt til seg selv. Som svar på dette har vi etablert en likepersonsordning – eller en mentorordning for våre brukergrupper.

Sunnaasstiftelsen har mentorer over hele landet, og vil utdanne flere

Sunnaasstiftelsens mentorsatsing er målrettet og omfattende, og de siste par årene har vi utdannet rundt 50 mentorer. Våre brukere har alle opplevd å få livene sine dramatisk endret etter en alvorlig ulykke eller sykdom, og de har fått hjelp og tatt grep for å hente ut sitt potensiale og gjenvinne livskvalitet.

Inngangen til det hele har vært deltakelse på Sunnaasstiftelsens tilbud for aktiv rehabilitering – ukes-camper der nyskadde etter utskrivelse fra sykehus får ta del i et omfattende program med gode råd og praktisk veiledning for å mestre dagliglivets små og store oppgaver, for eksempel rullestolsteknikk, forflytning fra rullestol, dusjing/ivaretakelse av egen hygiene, ernæring, og forholdet til det offentlige hjelpeapparatet. For å styrke mobilitet og aktivitet, deltar brukerne på camp også i ulike idretts- og fritidsaktiviteter. I sum bidrar alt dette til større selvhjulpenhet og økt livskvalitet, og dermed til mindre avhengighet av hjelp fra helse- og omsorgstjenestene.

Årlig arrangerer stiftelsen 8-10 camper for aktiv rehabilitering, og til sammen deltar rundt 200 brukere på disse campene. Campene er spesielt tilrettelagt for personer med henholdsvis ervervet ryggmargs- eller hjerneskade.

Likepersoner har sammen med helsepersonell og instruktører alltid vært viktige ressurser på campene, og konseptet er de senere år videreutviklet ved at vi gjennom et eget utdanningsløp (mentorprogram) har styrket likepersonenes kompetanse. Sunnaasstiftelsen mentorprogram for likepersoner løper gjennom et år, og ender opp med eksamen og sertifisering. Det er kandidatene fra dette programmet som i dag utgjør en ressurs-pool på i alt 50 mentorer over hele landet. Det er igangsatt nytt kurs, og ambisjonen er å utdanne minst 15 nye mentorer årlig, gitt at stiftelsen kan skaffe midler til finansieringen av denne satsingen.

Mentorutdanningen er et lederutviklingsprogram som gir deltakerne økt innsikt og nye ferdigheter for å bli en ressurs i eget liv, et liv som etter skaden skal leves med andre forutsetninger enn det man hadde sett for seg. Det bidrar til at deltakerne lettere kan vende tilbake til skole, studier og arbeid, og det ruster dem også for deltakelse i organisasjons- og samfunnsliv.

Mentorene blir i tillegg en viktig ressurs for andre, og deres erfaring og kompetanse har vist seg å være helt avgjørende for sårbare mennesker som sliter med motløshet og depresjoner som følge av en skade som reduserer både funksjonsevne og mobilitet.

I tillegg til den helt avgjørende rollen mentorene har på campene, er de også som rådgivere og gode rollemodeller viktige ressurspersoner for brukerne etter at campoppholdet er over. De relasjonene og det nettverket som her etableres, betyr at brukerne har tilgang til en rådgiver som kan kontaktes når behovet melder seg.

Oppfølging etter utskrivelse fra sykehus

I tillegg til mentorenes rolle på campene, igangsettes nå en pilot i Vestland fylke, der vi med mentortjenesten «Jeg reiser ikke hjem alene» søker å fylle det behovet for oppfølging som ligger i overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og den enkeltes hjemkommune.

Her vil våre mentorer bistå ny-utskrevne med praktisk veiledning og erfaringsbaserte råd som skal bidra til at den enkelte bruker raskere og bedre mestrer de oppgavene som venter når livet skal leves med nye utfordringer etter en alvorlig skade.

Dette tilbudet er inspirert av Kreftforeningens likepersonsarbeid, og vår ambisjon er – etter piloten i Vestland – å gjøre tilbudet landsdekkende, gitt at vi kan få det finansiert.

Vi forstår at de kommunale tjenestene har sine begrensninger både når det gjelder kapasitet og kompetanse, og man kan ikke vente at kommunene selv har personale med kompetanse på rullestolsteknikk, forflytning til og fra rullestol, sitte- og liggestillinger, fatigue hos hjerneskadde eller ulike tilrettelagte fritidsaktiviteter for personer med funksjonsnedsettelse.

Det er blant annet disse behovene mentorene skal ivareta, og dermed avlaste de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I tillegg vil mentorene også gi råd og veiledning som kan være av verdi både når det gjelder mulighetene for å vende tilbake til fortsatt utdanning og arbeid, som jo er viktig for den enkeltes livskvalitet og selvbilde.

I sum betyr mentorenes kompetanse og innsats at flere får relevant og målrettet hjelp i rehabiliteringsfasen, og det har først og fremst stor betydning for den enkeltes livskvalitet. I tillegg har det også en åpenbar samfunnsøkonomisk gevinst ved at brukerne blir mer selvhjulpne og ved at de inkluderes i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Ettersom våre tilbud om aktiv rehabilitering også omfatter et eget tilbud rettet mot barn og unge med ervervet hjerneskade, har vi sett behov for å lansere et eget mentorprogram for unge ledertalenter (13-20 år) som vi er blitt kjent med etter at de har deltatt på vår Brain Camp Yng. Det bygger på de samme prinsippene som mentorprogrammet for «de voksne», men er tilpasset aldersgruppen og også til en viss grad den enkeltes skolesituasjon. Vi satser også på unge mentorer fordi vi mener at vi kan tilby mer relevant veiledning og oppfølging av barn og unge med likepersoner som er nær i alder og dermed kjenner behov, språk og koder bedre enn det en eldre mentor gjør.

Dele erfaringer

Sunnaasstiftelsen mener at vårt mentortilbud passer godt inn i det Helsepersonellkommisjonen skriver om «Mer rehabilitering – mindre pleie», og vi vil gjerne bidra med våre erfaringer for å styrke likepersonsarbeidet innenfor helse- og omsorgssektoren fordi det kan lette presset på personellsituasjonen for øvrig.

Vi tror også at våre gode erfaringer fra likepersonsarbeid kan ha stor overføringsverdi til andre brukergrupper enn de som omfattes av Sunnaasstiftelsens tilbud. Også derfor deltar vi gjerne i prosesser for en bedre og mer treffsikker tjenesteutvikling i samarbeid med sykehusene og kommunesektoren.

Med vennlig hilsen

Sunnaasstiftelsen

Marianne Holth Dybwad

Daglig leder