Høringssvar fra Melhus kommune

Melhus kommune mener at helsepersonellkommisjonens utredning gir en god beskrivelse og vurdering av utfordringsbildet. Med utgangspunkt i dette utfordringsbildet og tidligere utredninger i Melhus kommune, mener Melhus kommune at det vil være umulig å opprettholde dagens tjenestenivå uten at det gjøres radikale endringer. Melhus kommune støtter Helsepersonellkommisjonens hovedbudskap om at det er tid for handling.

Når det gjelder helsepersonellkommisjonens foreslåtte tiltak, har Melhus kommune vurdert følgende:

1. Organisering og samhandling i helse og omsorgstjenestene.

Samhandlingsreformen fra 2012 og innføring av Helsefellesskap er grep som er tatt for å bedre samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Det er også flere steder i landet etablert tjenestetilbud hvor personell fra kommuner og sykehus er organisert og jobber sammen. Det er likevel fortsatt betydelige samhandlingsutfordringer og det må skje forbedringer for å sikre best mulig utnyttelse av det samlede helsepersonellets kompetanse.

Melhus kommune er enig i utvalgets vurdering av at det er behov for en mer helhetlig organisering av helse- og omsorgstjenestene. Mange pasientforløp preges i dag av svikt i flyt og sammenheng. Utfordringene kan knyttes til forskjeller i organisering og finansieringsordninger, uhensiktsmessige arbeidsprosesser, eller ineffektiv personellbruk.

Melhus kommune vil påpeke at en mer helhetlig organisering av helse- og omsorgstjenester ikke må resultere i at kommunene blir sittende med et uhåndterbart ansvar for "sykehusoppgaver”, eller andre tyngre oppgaver som i dag ligger til andre forvaltningsnivå. Det må følge nødvendige ressurser med dersom oppgavefordelinga endres.

En mulig utredning kan etter Melhus kommunes mening med fordel omhandle flere alternative finansierings- og organiseringsformer. Melhus kommune foreslår i denne sammenheng at det gjøres en vurdering av tjenesteområdene med størst potensiale for bedre samhandling, som psykisk helse og rus, palliasjon, habilitering og rehabilitering.

Et annet viktig perspektiv som må fremheves, er at helse- og omsorgstjenestene i kommunene også er avhengig av samhandling med en lang rekke andre kommunale tjenesteområder, frivillige aktører og andre. Spesielt viktig er dette i helsefremmende og forebyggende arbeid, men også for å bygge et lokalsamfunn som fremmer innbyggernes evne til å ta ansvar for egen helse og mestring. Det er viktig å starte folkehelsetiltak og forebygging allerede i barndommen, for å begrense behovet for helsehjelp. Dette er avgjørende faktorer for fremtidige bærekraftige tjenester og er den største innvendingen mot en tenkt organisering av alle helse- og omsorgstjenester på ett nivå. Kommunens samlede samfunnsansvar er mer tverrsektorielt enn spesialisthelsetjenesten. En sammenslåing av alle helse- og omsorgstjenester på ett nivå, kan innebære en risiko for at man forskyver samhandlingsutfordringene til øvrige tjenester utenfor helse- og omsorgstjenesten.

Melhus kommune støtter utvalgets flertall som foreslår å utrede fremtidens sykehusstruktur for å sikre befolkningen nødvendige spesialisthelsetjenester med god kompetanse og tilstrekkelig kapasitet. Ulike spesialisthelsetjenester drevet i samarbeid med kommunene bør inngå i en slik utredning.

2. Oppgavedeling

Melhus kommune er enig i kommisjonens vurderinger og tiltak. Oppgavedeling er ett av de grepene som ble foreslått og vedtatt i veivalg-prosjektet i Melhus kommune i 2022. Melhus kommune støtter forslaget om en utvidelse av TØRN-prosjektet. Melhus kommune er fra januar 2023 med i TØRN prosjektet, og allerede nå opplever vi et stort potensial. Læring og erfaring fra dette arbeidet kan brukes inn i prosjekter på flere enheter innen alle kommunale helsetjenester.

Samfunnsmedisinsk kompetanse er viktig for å bidra til at kommunen kan ivareta sine oppgaver innen systematisk folkehelsearbeid, miljørettet helsevern, smittevern og beredskap. I tillegg til utvalgets forslag til å styrke samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene, vil Melhus kommune peke på behov for å styrke denne kompetansen i spesialisthelsetjenesten. Samfunnsmedisinere vil kunne styrke spesialisthelsetjenesten og sykehusenes forutsetninger som gode samhandlingspartnere i helsefellesskapene, og være faglige rådgivere med helhetsblikk i blant annet prioriteringsspørsmål.

3. Arbeidsforhold og arbeidstid

Kommisjonen peker på nødvendigheten av sentrale avtaler for blant annet gjennomsnittsberegning av arbeidstid mv. Melhus kommune mener at lokale tilpasninger og det lokale partssamarbeidet er avgjørende for arbeidsgiver og arbeidstaker for å kunne møte fremtidens utfordringer med rekruttering. Melhus kommune presiserer at eventuelle sentrale avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid ikke må gi uheldige utfall for det lokale partssamarbeidet, eller begrense fleksibiliteten ute på de enkelte enhetene.

4. Utdanning og kompetanseutvikling

Melhus kommune tilslutter seg analysen og tiltakspunktene knyttet til utdanning og kompetanseutvikling. Det pekes på mange pågående og mulige tiltak som i sum vil kunne utgjøre en forskjell, men som krever en helhetlig oversikt og tilnærming som kan være krevende å samordne. Det er mange aktører, med til dels ulike samfunnsoppdrag, som må samspille.

Kapittelet berører i liten grad to sentrale spørsmål;

· hvordan finne tiltak for å få økt andelen ungdommer som velger, og fullfører, en helsefaglig utdanning

· tiltak som i større grad kan stimulere til karriereskifter for ansatte som jobber i sektorer hvor demografien viser motsatt tendens enn innenfor helseområdet.

Omdømmet for arbeid og utdanning innenfor helsesektoren er et viktig tema å jobbe med videre. Sektoren er preget av historier fra arbeidshverdagen som i det offentlige ordskiftet for sjelden viser fram det sterkt meningsbærende, relasjonelt utviklende og spennende som arbeidet kan være og er. De ansattes egenopplevelse av sitt arbeid er en viktig omdømmefaktor. Å bygge på nære og ekte historier fra arbeidshverdagen kan skape større stolthet over egen yrkesutøvelse og et signal til omgivelsene at dette er et spennende og givende arbeid. Dette er ett av områdene hvor det jobbes med i det interkommunale prosjektet Sammen om fremtidens helsetjenester, hvor Melhus kommune jobber tett sammen med Skaun og Midtre Gauldal kommuner.

Det vil også kunne være hensiktsmessig å starte med informasjon om yrkesvalg og muligheter tidligere i grunnskolen. Å velge utdanning og yrke er vanskelige valg for ungdommer. Vi må i større grad legge til rette for informasjon og historier fra ulike fagretninger slik at ungdommene tar opplyste valg. Som rapporten påpeker, er snittalderen på de som tar en fagopplæring innenfor helse over 25 år. Dette kan tyde på at vi har forholdsvis gode systemer for utdanning av voksne, men kan også tyde på at vi ikke får mange nok yngre inn i utdanning og yrke som første utdanningsvalg.

Livslang læring er sentralt innenfor helse, som det er innenfor de fleste andre fagretninger. Det bør utvikles ytterligere stimuli ordninger for ansatte som ønsker videreutdanning og karrierebytter, samt for organisasjonene som legger til rette for det for sine ansatte. En arbeidshverdag med utdanning på siden eller under permisjon, kan oppleves krevende både for den ansatte, men også for organisasjonen som må ha nok kompetanse og kapasitet tilgjengelig for å ivareta tjenestetilbudet. Økonomiske virkemidler kan være et tiltak, men også hvordan videreutdanning og arbeid kan innlemmes i enda større grad. Dette krever et tett og forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og arbeidsgiver.

Melhus kommune ser positivt på en ny vurdering av y-veien for å øke muligheten for flere til å ta sykepleierutdanningen.

Melhus kommune støtter Helsepersonellkommisjonens anbefalinger om tiltakene som er foreslått for praksisundervisning. For å sikre gode utdanningsforløp er det viktig å stimulere studenter til å stå i praksis og ha råd til å gjennomføre praksis. Samtidig er det viktig at Norge er med og påvirker EU slik at også praksis ved simulering kan tas i bruk.

Kommisjonen peker på praksisplasser som en flaskehals. Melhus kommune deler dette synet, og mener det er viktig at det følger belønningsmidler med til de kommunene som tilbyr praksisplasser. Belønningsmidlene må reelt veie opp for de direkte- og indirekte kostnader som praksisplasser i stort omfang uvilkårlig fører med seg.

5. Prioritering og reduksjon av overbehandling

Melhus kommune mener Helsepersonellkommisjonen peker på et viktig område når det gjelder prioritering og behov for å begrense overbehandling og tilbud om tjenester med ikke dokumentert eller liten effekt. For å sikre bedre innsikt og omforent forståelse er samhandling i nettverk viktig. Faglige nettverk på tvers av tjenestenivåene vil også kunne være med og sikre nødvendig forankring av vanskelige prioriteringer og beslutninger. Økonomiske insentiver som kan understøtte forbruk av lite effektive helsetilbud må unngås og dagens finansieringsordninger må evalueres og eventuelt endres. Vi vil også påpeke at oppgavefordeling mellom tjenestenivå bør inngå i vurderinger av prioritering og reduksjon av overbehandling.

Melhus kommune er enig med kommisjonens i at konsekvenser for helsepersonellbehov må inngå som en obligatorisk vurdering forut for politiske beslutninger og eventuelle nye rettighetsfestinger av konkrete tjenester. Rettighetsfesting av tjenester som begrenser helse- og omsorgstjenestenes mulighet for riktige og faglig begrunnede prioriteringer og dimensjoneringer, bør begrenses.

Melhus kommune ser også behov for bedre oversikt over private tjenester og tilbydere, slik at dette lettere kan inngå i kunnskapsgrunnlaget for mer helhetlige vurderinger knyttet til utvikling og dimensjonering av helsetjenester.

Melhus kommune tar i betraktning kommisjonens refleksjoner som gir uttrykk for at det skjer overdiagnostikk, overbehandling, rutinemessige undersøkelser og screening uten godt dokumentert positiv effekt. Det er for eksempel store variasjoner i fastlegers henvisningspraksis. Helsetjenestebruk for barn, med høy konsultasjonsrate i både primær- og spesialisthelsetjenesten, antas å være tegn på overbehandling. Det er et relativt omfattende omfang av pasientskader ved norske sykehus. Dette medfører unødvendig behov for og forbruk av helsetjenester og helsepersonell. Behandlinger med ubetydelig helseeffekt og pasientskader medfører betydelige kostnader.

Kommisjonens refleksjoner peker også på at vi har et betydelig omfang av unødvendige helse- og omsorgstjenester som tilbys med offentlig finansiering. Mange av disse har liten eller ingen dokumentert helseeffekt, er kostbare og forbruker unødvendig personell og ressurser. Samtidig pekes på risikoen for at en altfor streng prioritering av offentlige tjenester kan øke risikoen for uønsket vekst i privat finansierte tjenester, som igjen vil trekke personell bort fra de offentlige tjenestene. Kommisjonen peker også på at tjenester til yngre brukere med omfattende behov som får sine helse- og omsorgstjenester i hjemmet, er personellkrevende. Alternative måter å yte tjenestene på bør utredes, slik at man kan yte tjenester av høy faglig kvalitet, samtidig som man ivaretar kompetanse og personellbruk på en hensiktsmessig måte. Melhus kommune vil påpeke at eventuelle endringer ikke må komme i konflikt med brukernes rettigheter, jfr. artikkel 19 i FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

6. Digitalisering og teknisk utvikling i helse- og omsorgstjenestene

Melhus kommune støtter beskrivelsen av utfordringer og muligheter knyttet til digitalisering og teknologiutvikling. Tiltakene som er foreslått støttes.

Melhus kommune ser behov for å være enda tydeligere på at teknologiforståelse er den største begrensningen for å ta i bruk teknologi for bedre kvalitet og mer effektive tjenester. Kompetanseutvikling og et forskningsprogram bør derfor ha søkelys på teknologiforståelse i betydningen hvordan mennesker, kontekst og teknologi gjensidig påvirkes i arbeidsprosessen.

7. Helsepersonellkommisjonens vurderinger av fremtidig personellbehov

Et av Helsepersonellkommisjonens hovedbudskap er en anbefaling som innebærer at samlet antall helse- og omsorgspersonell ikke skal øke vesentlig utover dagens nivå. Melhus kommune vurderer at et “nullvisjons mål” for bemanningsvekst i kommunale helsetjenester er verken mulig, eller ønskelig. Samtidig tar Melhus kommune i betraktning arbeidet med veivalg-prosjektet, som også pekte på at det ikke er mulig å fortsette utviklingen av helsetjenester og bemanning på samme måte som før. Melhus kommunes tilnærming er derfor å finne balansen mellom bærekraftige helsetjenester i økonomisk og ressursmessig forstand og befolkningens forventninger til offentlige velferdstjenester, samtidig som kommunen må jobbe for å kreere realistiske forventninger. Tjenesteutvikling bør skje i samråd med innbyggerne, samtidig som innbyggere må anses som ressurs i utvikling av framtidige helse- og velferdstjenester.

8. Økonomiske og administrative konsekvenser

Flere av anbefalingene og forslag til tiltak i kommisjonenes utredning vil innebære økonomiske og administrative konsekvenser på ulike nivå hvis de følges opp videre. Kommisjonen har som utgangspunkt at utredningen skal bidra til å redusere tilbudet og dempe etterspørselen. Eventuelle ressursmessige konsekvenser må synliggjøres nærmere etter at departementene har vurdert innholdet i utredningen.

Etter innføringen av samhandlingsreformen i 2012 har kompleksitet og mengde av oppgaver økt betydelig, samtidig som ressursøkningen i form av økonomi/personell er tilført spesialisthelsetjenesten. Dette er ikke bærekraftig, fremover må ressursene i større grad tildeles kommunale helsetjenester. Dersom kommisjonens tiltak gjennomføres, ser Melhus kommune at en rekke av disse vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene.

I tillegg til nasjonale omprioriteringer må også Melhus kommune fremover foreta nødvendige omprioriteringer for å kunne finansiere tjenestebehovet i helse- og velferdssektoren, samtidig som det vil være behov for å øke de årlige rammeoverføringene fra staten.