Bodø kommune gir følgende uttalelse:

NOU 2023:4 - Tid for handling - personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste

Velferdsutvalgets behandling i møte den 26.04.2023:

Kommunedirektørens forslag til uttalelse med endringer ble enstemmig vedtatt.

Vedtak

Bodø kommune gir følgende høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet:

Uttalelse til utfordringene og vurderingene i utredningens kapittel 2-6:

Bodø kommune mener at Helsepersonellkommisjonens beskrivelse og tolkning av utfordringsbildet er gjenkjennbart, og støtter utredningens hovedbudskap «Det er tid for handling». De aller fleste kommuner har store utfordringer knyttet til det å beholde og rekruttere helsepersonell. KS sin arbeidsgivermonitor har over flere år vist at kommunenes største rekrutteringsutfordring er helsepersonell.

Bodø kommune vil gi honnør til kommisjonen når det skrives følgende:

«De kommunale omsorgstjenestene må få en høyere andel av personellet fremover … En styrket satsing på kommunale tjenester vil medføre en innretning av spesialisthelsetjenesten med lavere, eventuelt ingen, personellvekst. Produktiviteten må økes merkbart, og det blir behov for å tilrettelegge for og investere i løsninger som bidrar til dette.»

Den store oppgaveveksten som kommunenes helsetjeneste nå står overfor er alvorlig, og det kreves kraftfulle og virksomme omstillingstiltak for å løse disse. I dette arbeidet må spesialist- og kommunehelsetjenestene samarbeide enda tettere som likeverdige partnere.

Lokale og nasjonale tiltak må iverksettes for å møte disse utfordringene. Mange kommuner bruker nå betydelige ressurser for å beholde og rekruttere inn nødvendig kompetanse til sektoren. Samhandlingsreformen har påført kommunene en betydelig økning i oppgaver, både i mengde og i kompleksitet. Bodø kommune understreker at dette krever tydelig lederskap og samhandling mellom nivåene.

Bodø kommune mener at kommisjonens strukturering av tiltak rundt seks områder representerer en hensiktsmessig tilnærming til problemstillingene, og vi er i det alt vesentlige enige i det som foreslås.

Uttalelse til kapittel 7 om organisering og samhandling i helse- og omsorgstjenestene:

Bodø kommune er skeptisk til forslaget om å sette ned et utvalg for å utrede organisering på ett nivå. Bodø kommune understreker at Helse- og omsorgstjenestene i kommunene er avhengig av samhandling med en lang rekke andre kommunale tjenesteområder, frivillige aktører og andre samarbeidsparter.

Kommunens samlede samfunnsansvar er mer tverrsektorielt enn spesialisthelsetjenesten. En sammenslåing av alle helse- og omsorgstjenester på ett nivå, kan etter Bodø kommunes mening innebære en risiko for at man forskyver samhandlingsutfordringene til øvrige tjenester utenfor helse- og omsorgstjenesten. Bodø kommune viser her videre til mindretallets argumenter og støtter opp om disse.

Bodø kommune vil påpeke at det er viktig å starte folkehelsetiltak og forebygging tidlig i livet, for å begrense behovet for helsehjelp. Gode vaner innlært i unge år understøtter dette. Bodø kommune støtter utvalgets forslag om å styrke samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene, og vil samtidig peke på behov for å styrke denne også i spesialisthelsetjenesten. Bodø mener at samfunnsmedisinere også vil styrke spesialisthelsetjenesten og sykehusenes evner til å være gode samhandlingspartnere i helsefellesskapene, blant annet i prioriteringsspørsmål.

Uttalelse til kapittel 8 om oppgavedeling:

Bodø kommune støtter beskrivelsene om behovet for økt optimal bruk av kompetanse (OBAK) innad i og mellom nivå i helsevesenet. Bodø kommune vil i særlig grad peke på dette i landets nordområder, også knyttet til beredskaps- og sikkerhetsutfordringer i krise- og unntakssituasjoner.

Bodø kommune er vertskommune for ett av to hovedsykehus i landsdelen, samt ett av to universitet som utdanner helsefaglig mangelpersonell. Behovet for tettere samhandling mellom utdanningsinstitusjonene og praksisarenaer er åpenbart, og en tydeligere rolleavklaring mellom de involverte aktørene behøves for å nå målsettingene.

Bodø kommune er også vertskap for ALIS Nord-Norge. Bodø kommune vil derfor også understreke alvoret som omtales i kapittelet, og påpeker at oppgavedeling må foregå på en måte som sikrer pasienten den nødvendige helsehjelp med den kompetanse pasienten til enhver tid behøver. Sett i dette perspektiv vil vi understreke behovet for å styrke fokus på ALIS-ordningen i de 80 kommunene som tilligger ALIS Nord-Norge.

Uttalelse til kapittel 9 om arbeidsforhold og arbeidstid:

Bodø kommune støtter kommisjonen når den peker på at en større grad av heltidsarbeid vil utløse økt kapasitet og kvalitet i tjenestene, uten samtidig å øke antallet sysselsatte. Vi mener at heltid er en forutsetning for å sikre en bærekraftig helsetjeneste fremover.

Vi støtter også kommisjonen når den påpeker at «partssamarbeid har vært viktig, og fortsatt vil være det i årene fremover.» Bodø kommune mener at rapporten viser behovet for mer hensiktsmessige arbeidstidsplaner i deler av helse- og omsorgssektoren, og at partene i arbeidslivet i større grad sammen må finne bedre felles svar i disse utfordringene.

Bodø kommune støtter også Helsepersonellkommisjonens understrekning av at en sentral regulering må ivareta arbeidstakernes rett til et godt arbeidsmiljø.

Bodø kommune vil samtidig påpeke betydningen av at det overordnet legges til rette for bedre vilkår for utøvelse av ledelse i turnusbaserte tjenester. Mange ledere har ansvar for store personalgrupper kombinert med gjennomgående høyt sykefravær og turn-over. Dette er en av de største utfordringene i drift av døgnbaserte helse- og omsorgstjenester.

Uttalelse til kapittel 10 om utdanning og kompetanseutvikling:

Bodø kommune gjenkjenner virkelighetsbildet som beskrives, og deler beskrivelsene knyttet til ytterligere tiltak for å beholde, rekruttere og utdanne mangelpersonell til sektoren. Økt endringskapasitet i sektoren er vesentlig for å sikre bærekraftig drift både nå og i femtid.

Bodø kommune mener det kan være hensiktsmessig å innføre informasjon om yrkesvalg og muligheter tidligere i grunnskolen. Norge må i større grad legge til rette for informasjon og historier fra ulike fagretninger slik at ungdommene tar opplyste valg. Rapporten påpeker at snittalder på de som tar en fagopplæring innenfor helse er over 25 år. Dette kan tyde på at vi har forholdsvis gode systemer for utdanning av voksne, men kan også tyde på at vi ikke får mange nok yngre inn i utdanning og yrke som første utdanningsvalg. Særlig i utkantkommuner, og i distrikter, kan dette være avgjørende i valg av yrke.

Uttalelse til kapittel 11 om prioritering og reduksjon av overbehandling:

Bodø kommune mener at det er et stort behov for å prioritere strengere og på tvers av sektorer dersom kommunene og spesialisthelsetjenestene skal kunne balansere tilbud og etterspørsel innenfor helse- og omsorgssektoren på en bærekraftig måte fremover. Vi støtter kommisjonens forslag om at konsekvensene for personellbehovet innføres som krav til utredninger av foreslått politikk på helse- og omsorgsområdet.

Uttalelse til kapittel 12 om digitalisering og teknisk utvikling i helse og omsorgstjenestene:

Bodø kommune gjenkjenner situasjonsbeskrivelsen og støtter den foreslåtte satsingen i tilpasset teknologiutvikling som rapporten skisserer. Vi vil imidlertid understreke at digitalisering og økt bruk av kunstig intelligens er avhengig av økte muligheter for datadeling, og ikke minst standardisering av data. Potensialet for forbedring av pasientjournalsystemer vil da være tilstede i betydelig grad.

Bodø kommune mener at det i større grad enn det som fremkommer i rapporten, bør legges vekt på de store utfordringene som kommunehelsetjenestene i dag har med ulike e-journalsystemer.

Bodø kommune mener at et nullvisjonsmål for bemanningsvekst i kommunale helsetjenester verken er mulig eller ønskelig. Det er, og vil være en stor økning i kommunale helse- og pleieoppgaver fremover. Det er vanskelig å se for seg at dette kan løses uten bemanningsvekst. Bodø kommune mener samtidig at en videreføring av dagens praksis ikke er bærekraftig over tid. Det er derimot realistisk å arbeide med å senke veksten i bemannings så mye som mulig.

Uttalelse til kapittel 14 om økonomiske og administrative konsekvenser:

Bodø kommune vil påpeke at en rekke av tiltakene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Selv om kommunene må foreta nødvendige omprioriteringer, mener Bodø kommune at det er behov for å øke de årlige rammeoverføringene fra staten. Tilskuddsordninger medfører bruk av store ressurser, og bør unngås som finansieringskilde for mange nye tiltak.

Andre merknader:

Avslutningsvis vil Bodø kommune understreke at Helsepersonellkommisjonens utredning er et viktig bidrag til både kunnskap og omstilling. Tiltakene som foreslås er godt begrunnet og bør iverksettes der de gir åpenbare fordeler. Noe må gjøres og alle må bidra, både politikere innbyggere og personell. Det er tid for handling.

Kjell Hugvik

Kommunedirektør

Arne M. Myrland

Avdelingsdirektør

Saksbehandlere: Torbjørn Solberg / Arne M. Myrland

Bærekraftsmål:

NOU 2023:4 omhandler en rekke forhold som er av betydning for å kunne gi gode helse- og omsorgstjenester. God helse er et resultat av god politikk.

For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling. Helse- og omsorgstjenestene i kommunene er avhengig av samhandling med en rekke av andre kommunale tjenesteområder, frivillige aktører og andre samarbeidspartnere.

Rett utskrift bekreftes:

Karoline Abildsnes