Høringssvar fra Landsgruppen av Helsesykepleiere
Innspill til Helsepersonellkommisjonen fra Landsgruppen av Helsesykepleiere i NSF (LaH NSF).
Vi i LaH takker for muligheten til å komme med innspill. Vi representerer over 4000 helsesykepleiere som jobber i helsestasjon- og skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom. Noen jobber også med migrasjon og smittevern.
Vårt mandat er å jobbe helsefremmende og forebyggende fra før barnet er født til det er 20 år. Vi er en lovpålagt tjeneste og vi jobber ikke bare med barn og unge, men med hele familien.
Rapporten bekrefter at vi i fremtiden vil ha et helsevesen der færre vil måtte betjene flere. Det betyr at det må settes inn tiltak tidligere, og at det må jobbes mer kunnskapsbasert og bærekraftig for å få mer igjen for hver krone investert. Eller for å sitere rapporten: «Riktig oppgavedeling starter med folkehelsearbeid, forebygging, tidlig innsats, helsefremmende arbeid og styrking av befolkningens helsekompetanse». (NOU 2023 s.4).
Vi synes det er positivt at rapporten legger stor vekt på behovet for tidlig innsats. Bare gjennom forebyggende og helsefremmende arbeid er det mulig å redusere belastningen på spesialisthelsetjenesten. Det er langt mindre ressurskrevende å blåse ut en fyrstikk enn å slukke en brann. Likevel er det slik at av hver hundrelapp som brukes i helsevesenet går 97 kroner til behandling, og bare tre til forebygging.
Utdanningskapasiteten ved landets helsesykepleieutdanninger er under stort press og går samlet sett ned (LaH NSFs FoU-utvalgs kartlegging av desember 2021).
De største utdanningsinstitusjonene som NTNU og OsloMet tar til sammen inn 50 færre studenter i år enn i fjor. Slik situasjonen er i dag vil OsloMet i løpet av en fireårs periode se seg nødt til å legge ned utdanningstilbudet i mangel på ansatte med 1.kompetanse, dette kan komme til å gjelde flere utdanninger dersom ingenting gjøres.
Til tross for at det er bred politisk enighet om helsesykepleiers sentrale rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet blant barn og unge, er det ingen krav til kandidatmåltall for utdanningene.
Situasjonen er kritisk, og vil i kommende år bli enda mer kritisk, når det gjelder tilgangen til nok helsesykepleiere i kommune-Norge.
Bakgrunn
Årlig fødes det rundt 53 000 barn i Norge (2). Alle disse barna har en lovfestet rett til helsekontroller som kommunen plikter å tilby (3, 4). Denne plikten reguleres av forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten som fastsetter at barn som bor og oppholder seg i Norge har rett på helsestasjons- og skolehelsetjenester til de fyller 20 år (5).
Helsestasjons- og skolehelsetjenestens nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet fastslår at helsesykepleiere med sin spesialistkompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid 0- 20 skal inngå i kommunens bemanning av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Utdanningen som gir kommune-Norge tilgang til denne profesjonen er nå under sterkt press. Sommeren 2021 trådte ny forskrift som regulerer helsesykepleieutdanningen i kraft (6). Helsesykepleieutdanningen går fra 60 studiepoeng videreutdanning til 120 studiepoeng master, med avstigningsmulighet etter 90 studiepoeng. Å endre fra videreutdanning til master krever ressurser, og utvide fra 60 til 120 studiepoeng krever ressurser, og i tillegg skal utdanningene legge til rette for en avstigningsmulighet etter 90 studiepoeng.
Behovet for økte ressurser er derfor både akutt og prekært. Derfor er det helt nødvendig å få tilført resurser både for å opprettholde utdanningen av fremtidens helsesykepleiere, og for å sikre kvaliteten som forventes når utdanningen er på masternivå.
Forslag
1. Utdanningene og fagpersonene ved utdanningene må gis mulighet til å bygge fagmiljø som er i stand til å bære en masterutdanning. Da må det rustes opp og tilføres midler til ansettelser, inkludert øremerkede stipendiatstillinger for å bygge opp kunnskapen i helsesykepleiefaget. Spesielt med tanke på at mange med 1.kompetanse ved utdanningene er over 60 år. Som eksempel; ved NTNU er tre av fire fast ansatte med 1.kompeatnse over 60 år, ved OsloMet er tre av fire med PhD over 60 år, hvorav to av disse igjen er over 65 år.
2. Innfør lønnstilskudd til kommunene for master i helsesykepleie tilsvarende det som gis for master i avansert klinisk sykepleie
3. Innfør kandidatmåltall for helsesykepleie
4. Spesialistgodkjenning for helsesykepleiere
5. Avskaffe 90 studiepoengs avstigningsmulighet
De fleste kommuner strever i dag med å få tak i helsesykepleiere. Stillinger står ubesatte eller det brukes ansatte som mangler den kompetansen de skal ha. Det er ikke rekrutteringen til studiet som er utfordringen. Det er antall plasser. Ved siste opptak var det 5 769 søkere til 407 plasser.
I Helsepersonellkommisjonens rapport finner vi tallene som viser at det ikke har vært utdannet færre siden 2015.
Vi mangler allerede over 2000 ute i tjenesten. Og dette mens problemene øker i omfang og flere oppgaver skal løses av kommunene. Dette er dramatisk. Vi vet at det å være tilgjengelig er en helt nødvendig suksessfaktor, noe vi dessverre til de grader har fått bevist under og etter pandemien.
Å styrke tilgangen på helsesykepleiere gjennom flere studieplasser og dermed økt tilgjengelighet i kommunene er ekstremt god investering.
I rapporten Den vanskelige samhandlingen[1]sies: «Jo større ressurser kommunen bruker på helsesykepleier/helsestasjon i forhold til antall barn i kommunen, desto mindre er det udekkede behovet for ulike typer barneverntiltak i hjemmet.»
Det er med andre ord forebygging som er svaret, også om vi skal snakke om kommuneøkonomi og bærekraft.
Hurdalsplattformens punkter om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal følges opp i Opptrappingsplanen for psykisk helse, Folkehelsemeldingen og Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Regjeringen har derfor økt det øremerkede tilskuddet til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten på 45 mill. kroner. Det er vel og bra, men det er utdanningsplasser som er svaret.
Vi helsesykepleiere er kanskje det viktigste verktøyet myndighetene har for å løse denne utfordringen.
Nå er det tid for handling og jeg vil si det så sterkt at å styrke tilgangen på helsesykepleiere gjennom flere studieplasser og dermed bli mer tilgjengelig i kommunene er ekstremt god investering i folkehelsearbeidet.
Referanser 1. Lassemo, E. & Melby, L. (2020). Helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Status, utvikling og behov SINTEF rapport 2020:01346. https://www.sintef.no/globalassets/sintefdigital/helse/2020_01346_rapport-part-1---signert.pdf 2. § 6-1 Pasient- og brukerrettighetsloven. (2001). Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV-1999-07-02- 63). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63 3. Statistisk sentralbyrå. (8.des. 2021). Fødte. https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte 4. §3-2 Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV2011-06-24-30). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30/KAPITTEL_3#§3-2 5. Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2018). Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR-2018-10-19-1584). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584 6. Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning (2021). Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning (FOR-2021-04-09-1146). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-04-09-1146/KAPITTEL_1#§2
Med vennlig hilsen
Ann Karin Swang
Leder av Landsgruppen av Helsesykepleiere