Høringssvar fra Stjørdal kommune

NOU 2023:4 : Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Høringssvar Stjørdal kommune

Generelle betraktninger

I NOU 2023:4 skisserer kommisjonen en rekke gode tiltak som kommunen til sammen vurderer at vil kunne bidra til å avhjelpe de personellutfordringene helsetjenestene vil stå ovenfor i årene som kommer. Dog er det flere faktorer som må være til stede om tiltakene skal ha ønsket effekt. Skal man lykkes med tiltakene er man helt avhengig av statlig styring, de fleste av tiltakene vil ikke kunne realiseres av kommunene på eget initiativ. Den enkelte kommune vil være avhengig av kompetanse på endringsledelse for implementering og iverksetting av tiltakene. Tiltakene vil også medføre ekstra kostnader i en innføringsfase og flere av tiltakene vil man først se gevinstene av på lang sikt. Prioritering av langsiktige tiltak kan ofte være utfordrende i et kommunepolitisk perspektiv. Eksempelvis er bedring av folkehelsen et tiltaksområde som vil kunne medføre store kapasitetsgevinster, men der gevinstene først vil kunne sees etter flere tiår. Man er her helt avhengig av statlige insentiver om man skal oppnå effekt på slike langsiktige tiltak.

Organisering og samhandling i helse- og omsorgstjenestene

Stjørdal kommune støtter kommisjonen anbefaling i forhold til utredninger av alternativ organisering av helsetjenesten. Flere lokalsykehus med mer generalisert vaktberedskap og desentralisert døgnkontinuerlig spesialisthelsetjeneste vil kunne bidra til økt kompetansedeling på tvers, mellom dagens spesialist helsetjeneste og kommunehelsetjeneste.

Oppgavedeling

Iverksette et systematisk og forpliktende kvalitetsutviklingsprogram som skal fremme riktig organisering og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene i hele landet vurderes som et særlig viktig tiltak. Til oppgaver der helsefaglig kompetanse ikke er nødvendig må kommunen benytte seg av annet personell. Det blir viktig at man her engasjerer frivilligheten, private aktører og sosiale entreprenører for å på best mulig måte nytte gjøre seg de ressursene som finnes i samfunnet. I tillegg bør hver og en av oss innse at å ta gode valg for egen helse er et bidrag til bærekraft. Familieomsorg vil være noe som forventes i større grad, på en slik måte at behovet for offentlige tjenester kan dekkes der det behøves mest.

Arbeidsforhold og arbeidstid

Tiltak som fremmer arbeidsglede og «Joy in work» må prioriteres. Det er et stort kapasitetspotensial i at helsepersonell utsetter pensjonstidspunktet. Jobbtilfredshet kan for mange være avgjørende for om de velger å stå i jobbene sine selv etter at de i utgangspunktet kan gå av med pensjon. Å bidra til nye og fleksible turnusordninger kan være et gode både for ansatte og for bærekraft.

Utdanning og kompetanseutvikling

Det bør innføres krav til kompetansekartlegging og kompetanseplanlegging. De eldste arbeidstakerne bør på lik linje med de yngre skoleres videre slik at også de blir trygge på oppgavene sine. Gode rutiner for kompetanseoverføring og «on-boarding» for nytilsatte er viktig for å fremme organisasjonslæring.

Prioritering og reduksjon av overbehandling

En stabil og robust fastlegeordning er viktig for å sikre riktig prioritering og for å motvirke overbehandling. En fastlege som har god kjennskap til sine pasienter, vil ha langt større forutsetninger til å foreta de riktige prioriteringene fremfor en fastlege som ikke har denne kjennskapen.

I dag gir helse- og omsorgslovgivingen pasienten en rekke rettigheter, men i liten grad plikter. Innbyggerne bør i større grad ansvarlig gjøres i forhold til ivaretagelse av egen helse.

Digitalisering og teknologisk utvikling i helse- og omsorgstjenestene

Stjørdal kommune ser det som viktig at man ved innføring av ny teknologi må forutsette at det effektiviserer oppgavene og personellet må settes i fokus. Kommunen vurderer videre at det er behov for økt statlig styring og finansiering på dette området.

Statsforvalter spille på lag

For at utfordringene som beskrives i «Tid for handling» skal kunne møtes på en god måte er det viktig at alle offentlige instanser spiller godt sammen og at kommunenes behov for å kunne utvikle nye og tilpassede tjenester gis rom. Samtidig vil vi understreke statsforvalterens viktige rolle og betydningen av at statsforvalteren legger en utviklingsorientert tilnærming til grunn. Dersom statsforvalteren bare legger vekt på tilsyn, kontroll og pålegg vil det kunne være en barriere for å få til effektive tjenester.