Høringssvar fra Rådet for et aldersvennlig Norge

Høringsinnspill fra Rådet for et aldersvennlig Norge

Kommisjonen peker på behovet for mer helsefremmende og forebyggende innsats for å bidra til en friskere befolkning som på sikt vil ha behov for færre helsetjenester. Det er også viktig for å opprettholde den positive utviklingen med flere funksjonsfriske leveår for de eldre.

Ny forskning viser at såkalte funksjonsfriske leveår etter 70-årsalder har økt med flere år i løpet av de siste to tiårene både for kvinner og menn (https://www.fhi.no/nyheter/2021/seniorene-holder-seg-sterke-og-selvhjulpne-lenger/). Funnene tyder på at økende levealder de siste to tiårene følges av flere funksjonsfriske år, og at antall år med funksjonsbegrensninger blir redusert.

Økt vekt på folkehelsearbeid, forebyggende virksomhet og "venstreforskyvning" av helsetjenestene

Rådet for et aldersvennlig Norge mener at forebygging av framtidig helse- og omsorgstjenestebehov er en avgjørende for å sikre langsiktig bærekraft i tjenestene.

Det trengs et taktskifte for helsefremmende og forebyggende innsats. Det vil samlet sett redusere belastningen på fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Rådet for et aldersvennlig Norge mener at forebygging av framtidig helse- og omsorgstjenestebehov er en avgjørende for å sikre langsiktig bærekraft i tjenestene. Øvrige sektorers (mobilitet, utdanning, arbeidsliv, idrett, miljø, næringsliv) bidrag inn i dette arbeidet er i liten grad ivaretatt av kommisjonen. En økt innsats på helsefremmende og forebyggende arbeid må følges opp med tilstrekkelige ressurser i alle sektorer og samordning for å sikre måloppnåelse.

Det er behov for styrking av målrettet og systematisk statlig tverrsektoriell satsning på forebygging for å redusere belastningen på fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Også i Folkehelsemeldingen Meld. St. 15 (2022–2023) som nylig ble lagt fram, vises det til Helsepersonellkommisjonen som har uttalt at riktig oppgavedeling starter med folkehelsearbeid, forebygging, tidlig innsats, helsefremmende arbeid og styrking av befolkningens helsekompetanse. Slik kan pasienter og brukere gjøres i stand til å ta vare på egen helse og delta i egen behandling. Dette vil også kunne bidra til å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester, og dermed redusere behovet for innsats fra helsepersonell.

Det er videre behov for å styrke bredden av personell som har kompetanse på forebygging og helsefremmende tiltak, blant annet i lys av demografiendringene og den kommende Bo trygt hjemme-reformen vil det være helt nødvendig å forsterke denne kompetansen i kommunehelsetjenesten. Rådet mener det også er behov for styrking av samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor.

Digitalisering og teknologisk utvikling

Rapporten omtaler digitalisering og bruken av ny teknologi som et tiltaksområde. Men dette knyttes i mindre grad sammen med helsefremmende og forebyggende innsats i helsetjenesten. Apper og digitale tilbud om forebygging kan gi støtte til endring av levevaner med liten bruk av personellressurser og kan dermed både bidra til friskere befolkning med mindre behov for tjenester i fremtiden og levevaneendring uten stor bruk av ressurser i tjenesten. Digitale ressurser kan avlaste tjenestene gjennom å gi tilgang til relevant informasjon og rask og enkel kommunikasjon.

Rådet vil peke på risikoen for digitalt utenforskap også i denne sammenhengen. Rådet er glad for at kommisjonen løfter brukermedvirkning i utvikling av digitale løsninger som sentralt. Utvikling og bruk av digitale tjenester og løsninger må ha særlig oppmerksomhet om risikoen for digitalt utenforskap. Kompetanse Norge anslår at det er 600 000 ikke-digitale i Norge i dag. En risikoanalyse fra SSB viser at høy alder, lavere utdanningsnivå, å være pensjonist eller hjemmeværende, og å bo i områder med lav befolkningstetthet, øker sannsynligheten for å falle utenfor digitalt. Flere grupper i befolkningen kan ha utfordringer med å tilegne seg nødvendig helsekompetanse. Det gjelder blant annet personer med mangelfulle lese- og skriveferdigheter, personer med manglende språkferdigheter, for eksempel enkelte innvandrergrupper, personer med lav digital kompetanse og personer med ulike grader av kognitiv svikt. Digitalt utenforskap kan bidra til å øke de sosiale helseforskjellene for risikoutsatte befolkningsgrupper.

Dette er også understreket i Folkehelsemeldingen der det i kap. 7 om digitalisering og kommunikasjon står at «det er avgjerande med god informasjon og dialog med innbyggarane for å nå måla innan folkehelse. Digital kompetanse blant innbyggarane er ein nøkkel for å oppnå dette. Dialog med enkelte grupper må viast særleg merksemd og styrkast».

Eldre arbeidstakere

Rådet vil også peke på eldre arbeidstakere som et av flere tiltak for å rekruttere og beholde personell. Ansatte som går tidlig ut av yrkeslivet utgjør en stor arbeidskraftreserve, med kompetanse, erfaring og utdanning det er behov for. Mange av faktorene som er viktig for eldre arbeidstakere i valg om tidlig avgang vil være vanskelig å påvirke, men på individnivå trekkes god ledelse og støtte fram som motiverende for å sikre at de som kan og ønsker kan stå lenger i arbeid. Rådet anbefaler en forsterket innsats på dette området.

Forebyggig

Rådet for et aldersvennlig Norge mener at forebygging av framtidig helse- og omsorgstjenestebehov er en avgjørende for å sikre langsiktig bærekraft i tjenestene.

Frivilligheten som en del av forebyggende folkehelsearbeid

Mange peker på frivilligheten som en løsning på bemanningskrisen. Kommisjonen beskriver på sin side frivilligheten som en aktør, ikke som en erstatning. Rådet for et aldersvennlig Norge støtter dette perspektivet. Frivillig innsatts er en del av det forebyggende folkehelsearbeidet og et supplement til tjenestene. Frivillige skal ikke være en erstatning for helsepersonell.

I denne sammenhengen mener rådet det er viktig å legge innsatts i økt deltakelse i frivilligheten: mye av det som skjer av aktivitet i lokalsamfunnet, lag og foreninger – er forebygging. Det får folk ut i fysisk aktivitet. Det vil kunne bidra til å utsette behovet for hjelp fra helsepersonell. Samtidig er det sentralt å se innsatsen for økt deltakelse i frivilligheten på tvers av sektorer.

Pårørende

I forlengelse av både frivillighet og eldre arbeidstakere peker rådet på at tilgang på helsepersonell må sees i lys av pårørendeperspektivet. Eldre er ofte nærmeste pårørende. Det er viktig at det offentlige ser og annerkjenner betydningen av det de pårørende gjør.

Videre peker rådet på betydningen av det å være eldre arbeidtaker og pårørende, både med tanke på tilgang på personell og arbeidstilbud. NOVA ser nå på effekten oppgavene ved å være pårørende har på arbeidstakernes kapasitet, og da særlig kvinner.

Berit Brørby

leder, Rådet for et aldersvennlig Norge